Kampen om etter­følgeren

Tibetansk tradisjon sier at sjelen til en høytstående buddhistmunk reinkarneres i et barns kropp når munken dør.

For Dalai Lama er det frivillig å bli gjenfødt.

Tidligere har han sagt at han kunne bli den siste, men i dag fjernet han tvilen for sine millioner av buddhistiske følgere.

– Jeg bekrefter at institusjonen Dalai Lama vil fortsette, sa han under den 15. tibetanske religiøse konferansen i dag.

Rundt seg hadde han mer enn 100 munker ikledd rødbrune kapper. I rommet var også fylt av journalister fra hele verden, og flere støttespillere – blant dem Hollywood-stjernen Richard Gere.

De var samlet i Dharamsala, en by ved foten av Himalaya, nord i India. Der har Dalai Lama bodd i eksil siden han flyktet fra kineserne og Tibet i 1959.

Venter på etterfølger

Den 14. Dalai Lamas spirituelle navn er Tenzin Gyatso. På søndag fyller han 90 år.

Markeringene denne uken blir fulgt nøye fra flere steder i verden. Særlig i Kina, USA og India.

De håper nok å få et hint om hvem som skal ta over. Men hovedpersonen lot usikkerheten henge i luften i dag, og sa bare at hans ideelle organisasjon er alene om å ha myndighet til velge ut hans etterfølger.

Det er Kina uenige i.

Flyktet fra kineserne

Tibetansk lama-buddhisme har mange følgere også i Kina, og Lama-tempelet i Beijing er byens mest besøkte tempel.

Men Kina har i flere tiår sett på Dalai Lama som en separatist.

Da han som bare 15-åring ble satt inn som Tibets åndelige og politiske leder, i 1950, hadde Kina akkurat invadert Tibet. Det kinesiske kommunistpartiet ville innlemme landet hans i Kina.

Utover 50-tallet forsøkte han å finne fredelige løsninger med de kinesiske myndighetene, samtidig som spenningene i folket økte.

Men i 1959 brøt folkeopprøret ut.

Etter hvert advarte Dalai Lamas nærmeste rådgivere og følgere om at han sto i fare for å bli tatt til fange av kineserne.

Han kledde seg ut og flyktet til fots over Himalaya, sammen med en liten gruppe følgesvenner. Etter den lange ferden fikk han politisk asyl i India, og startet opp Tibets eksilregjering der.

At personen som tibetanere flest ser på som sin leder, opererer utenfor Kina, er noe Beijing vurderer som en kilde til politisk uro.

Derfor vil de ha kontroll over hvem som pekes ut som hans etterfølger.

Kina vil bestemme

Når en Dalai Lama dør, søker høytstående munker etter hans reinkarnasjon, som vanligvis er et barn født kort tid etter hans død.

Selv ble han identifisert som reinkarnasjonen da han var en to år gammel bondesønn, etter at han hadde åpenbart seg i en visjon hos en eldre munk – ifølge Dalai Lamas egne nettside.

Tradisjonelt har disse barna blitt funnet i Tibet, men den 14. Dalai Lama har selv sagt at han kan gjenfødes utenfor Tibet eller Kina, og være av hvilket som helst kjønn.

Men Kina bestrider dette.

I dag sa talskvinne for Kinas utenriksdepartement, Mao Ning, at Beijing må godkjenne etterfølgeren. Dette må gjøres i Kina gjennom et århundregammelt ritual kalt «Den gylne urne».

En av grunnene til at Dalai Lama i flere år har sagt at en etterfølger kan bli født utenfor Kina – og at han kanskje ikke vil få noen etterfølger i det hele tatt – er nettopp å hindre at en mulig Beijing-utnevnt etterfølger får legitimitet.

Han får støtte fra USA, som i en stadig mer spisset maktkonkurranse med Kina har sagt gjentatte ganger at de ikke vil la kineserne påvirke valget av Dalai Lamas etterfølger.

Oslo-besøk

Siden flukten fra Tibet har Dalai Lama oppnådd status som verdens mest berømte munk. I 1989 fikk han til og med Nobels fredspris.

I 2011 trakk han seg fra eksilregjeringen og overlot dette til en demokratisk valgt ledelse. Han har siden vært en talsperson for ikke-vold og tibetansk autonomi.

Da Dalai Lama besøkte Oslo i 2014, vakte besøket mye oppstyr og debatt.

Norges forhold til Kina var iskaldt etter at Nobels fredspris ble tildelt den kinesiske opposisjonspolitikeren Liu Xiaobo fire år tidligere.

Ledende politikere nektet å møte ham, og Dalai Lama ble tatt inn på Stortinget gjennom bakveien.

Allerede da var spørsmålet om hans etterfølger hyppig stilt. Men Dalai Lama svarte på NRKs spørsmål med latter.

Og på spørsmål om hvorfor han lo, svarte han med enda mer latter.

Kven som ler sist, er framleis uvisst. Både Kina og USA følger nøye med dei neste dagane.