Kamala Harris kan bli den beste presidenten USA noen gang har hatt

Hva sier egentlig forskningen om kvinners sjanser til å vinne politiske valg – og hva betyr det for Kamala Harris? Foto: Stephanie Scarbrough, Reuters/NTB

Tiden vil vise om Kamala Harris kan knuse det siste glasstaket i amerikansk politikk.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Kamala Harris ligger godt an til å bli Demokratenes presidentkandidat. I så fall står USA foran en historisk mulighet. Hun kan bli landets første kvinnelige president – en milepæl som vil bryte det gjenværende glasstaket i amerikansk politikk.

Forskning viser at kvinner systematisk undervurderer egne kvalifikasjoner og avstår fra å stille til valg. Videre viser forskning at kvinner diskrimineres ved valgurnene. Dette har ført til at kvinnelige politikere ofte overkompenserer og presterer bedre når de først blir valgt.

Med andre ord – de som når toppen, er ofte blant de aller beste.

Hersker fortsatt uenighet

I flere tiår har statsvitere forsøkt å forklare hvorfor det er så få kvinnelige politikere og ledere. Selv om det ikke finnes en enkelt forklaring, er det noen punkter som trekkes frem (Ashworth, Berry og Bueno de Mesquita, 2024):

• Færre kvinner stiller til valg
• Det er færre valgte kvinnelige politikere

Det er også funnet at:

• Kvinner som blir valgt, presterer bedre enn sine mannlige kolleger
• Kvinner som stiller til valg, har like stor sjanse for å vinne som menn som stiller til valg

Det hersker fortsatt uenighet rundt forklaringene til de ulike funnene og hvorvidt kvinner som stiller til valg, har like stor sjanse for å vinne som menn.

Kvinner undervurderer systematisk sine egne kvalifikasjoner, mens menn ofte overvurderer sine. Dette fører til at færre kvinner stiller til valg, og dermed blir færre valgt. De som faktisk tar steget og stiller til valg, er ofte «overkvalifiserte» og regnes som de aller beste. Dette fenomenet forklarer hvorfor kvinner som blir valgt, ofte presterer bedre enn sine mannlige kolleger.

Forskning på blant annet kongressmedlemmer i USA viser at kvinnelige kongressmedlemmer foreslår flere lover og sikrer mer penger til egne valgdistrikter.

Diskriminering spiller en stor rolle

Kamala Harris representerer denne gruppen av «overkvalifiserte» kvinnelige kandidater. Hvis hun vinner, kan hun bli en av de mest kompetente presidentene USA noen gang har hatt. Likevel står hun overfor utfordringer som hennes mannlige motkandidater kanskje ikke møter.

Det er fortsatt uenighet blant forskerne om hvorvidt kvinner har like stor sannsynlighet for å vinne valg som menn, og at kvinners selvoppfatning alene kan forklare de tre andre funnene. Denne gruppen med forskere påpeker at diskriminering spiller en stor rolle i alle deler av valgprosessen, inkludert stemmegivning.

Faktorer som valgmennenes rolle i det amerikanske systemet, politikere, partier og velgernes preferanser, spiller selvfølgelig også en viktig rolle. Likevel er det stor mulighet for at Harris, i lys av å være kvinne og minoritet, taper valget – selv om hun hadde gjort en fabelaktig jobb og uten tvil en mye bedre jobb enn motkandidaten Donald Trump.

Disse funnene alene forklarer ikke bare adferd blant kvinnelige politikere, men også adferd til for eksempel kvinnelige dommere (som blant annet er det jeg primært forsker på).

Mer utsatt for hatytringer og trusler

Videre er det mye forskning som viser at diskriminering av kvinnelige politikere ikke er noe som utelukkende skjer ved valgurnen. Det skjer også i mediene: hvordan kvinner blir beskrevet og hva som vektlegges ved deres valgkamper i intervjuer. Hillary Clinton skrev i sin egen bok at hun var så lei av at fokuset hele tiden var på hva hun gikk med, og hvordan hun så ut, i stedet for politikken hun fremmet.

Forskning viser også at kvinnelige politikere i mye større grad opplever å bli utsatt for hatytringer og dødstrusler, noe som igjen kan virke avskrekkende både når det gjelder å stille til valg, men også beslutningen om å stille til gjenvalg.

Nylig ble det påpekt at Harris ikke har barn, noe som er helt irrelevant for om hun er en god presidentkandidat. Det samme ville trolig aldri blitt trukket frem om en mannlig kandidat.

Storbritannias tidligere statsminister Boris Johnson, som har et ukjent antall barn med flere forskjellige kvinner, måtte ikke forsvare seg på grunn av dette. Hvor mange barn Trump har, trekkes heller ikke frem som noe som gjør ham til en god presidentkandidat.

Harris vil uten tvil møte en rekke utfordringer som er urettferdige, og som kan påvirke hvorvidt hun klarer å vinne valget. Dette er faktorer som i betydelig grad kan påvirke valgresultatene, selv om de ikke handler om hvilken politikk hun vil føre, eller hvor skikket hun er til jobben.

Tiden vil vise hva Harris blir vurdert på, og om det siste glasstaket i amerikansk politikk endelig knuses.