4 hours ago
3
Skyggebarna:
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen setter ned et nytt utvalg som skal foreslå endringer i taushetsplikten.
Publisert 26.06.2025 18:56
– TV 2 sitt arbeid har vist oss hvor alvorlig situasjonen er. Det er en pådriver for å se på hva vi kan gjøre for å bli enda bedre i å forebygge kriminalitet, og hindre at dette skjer, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Etter TV 2-avsløringen «Skyggebarna» har hun lovet at kampen mot ungdomskriminalitet er blant hennes mest prioriterte saker.
Aas-Hansen er tydelig på at dette er snakk om svært få barn.
– Men de begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, og de sprer utrygghet i lokalbefolkningen, sier statsråden.
I opposisjonen har utålmodigheten vært merkbar.
Nå tar justisministeren grep.
Får bruke et år
Hun setter ned et ekspertutvalg skal finne ut hvordan de som skal forebygge ungdomskriminalitet bedre kan dele informasjon.
Det kan for eksempel være instanser som politi, skole og barnevern.
– Du har sagt at dere var i sluttspurten i arbeidet med å se på hindrene i taushetsplikten . Jeg forventet meg egentlig et lovforslag, men her blir det altså et nytt utvalg. Hvorfor det?
– Det er fordi at vi må gjøre dette skikkelig og ordentlig, sier Aas-Hansen.
Hun påpeker at selv om det er viktig at etatene får snakket godt sammen om å forebygge kriminaliteten, så er det også viktige grunner til at vi har taushetsplikt.
– Derfor må vi være sikre på at når vi nå får på plass lovendringer, så står de seg, sier statsråden.
Oppdraget fra justisministeren:
Utvalget skal se på hvordan ulike etater kan samarbeide og dele informasjon bedre for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og
mishandling i nære relasjoner.
I mandatet står det at tiltakene kan omfatte nye samarbeidsmodeller eller regelendringer som utvider adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger og behandle personopplysninger.
Eksempler på samarbeidsmodeller for å dele informasjon som brukes i Norge i dag er SLT-modellen og SaLTo i Oslo. I Danmark åpner loven for at de kan dele informasjon om enkeltpersoners private forhold når det er nødvendig for å forebygge kriminalitet.
Noe av det utvalget skal vurdere er om Norge skal se til danske eller britiske modeller for samarbeid for å forebygge ungdomskriminalitet, men også vold i nære relasjoner og ekstremisme.
Utvalget får et år på seg, og skal ledes av jussprofessor Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Agder.
– Det første vi må gjøre er å trekke opp klare grenser for hvor vernet for personen går, opp mot hensynet til å bekjempe kriminalitet. Der er det en grensegang, og den må vi klargjøre, sier Strandbakken.
Disse sitter i utvalget
- Asbjørn Strandbakken, jussprofessor ved Universitet i Agder.
- Heidi Elisabeth Svendsen, seniorrådgiver Helsetilsynet.
- Hanne Blekkan, politikontakt Stjørdal kommune.
- Stian Lid, forsker ved OsloMet.
- Merete Hanch-Hansen, avdelingsdirektør i Oslo kommune.
- Morten Holmboe, professor ved Politihøgskolen.
– De som er ute i virkeligheten som jobber i barnevern, skole, helse, politi – hvor er de i dette utvalget?
– De er representert ved at dette er personer som har god kunnskap om hvordan situasjonen er ute i kommunene, og i helsetjenestene, og som kjenner til hvordan det er å jobbe der, sier Aas-Hansen.
Hun forventer samtidig at utvalget snakker med folk som er tett på i løpet av det neste året.
Fakta om taushetsplikten:
- Taushetsplikt er en plikt til å holde visse opplysninger man har fått hemmelige.
- Det er mange lover som regulerer taushetsplikten for ulike aktører i samfunnet vårt. Blant annet forvaltningsloven, helsepersonelloven og politiregisterloven.
- For at ikke taushetsplikten skal komme i veien for samarbeid mellom faggrupper, er det utarbeidet egne regler om opplysningsrett, opplysningsplikt og meldeplikt, som gjelder for spesielle situasjoner.
Kilde: Store Norske Leksikon
– Samhandlingen stopper
TV 2 har tidligere skrevet flere saker om bussdrapet i Bærum der en 14-åring tok livet av en voksen mann.
Noe av det leder for forebyggende avdeling i enhet vest, Torkel Fjermestad, trakk fram i et intervju ett år etter drapet, var hindre i reglene rundt taushetsplikten.
Han mente det på generell basis med fordel kan bli enklere for barnevern, lærere og politi å sitte sammen og diskutere åpent hva som er best strategi for å få ungdommen inn i et bedre spor. Men også hvem som har best forutsetning for å nå inn.
– Den som har den rette kompetansen, kjemien og relasjonen, er gjerne den som har best forutsetning for å nå inn. Hvis både skolen, politiet og barnevernet skal ta den praten, kan det egentlig bare oppleves veldig masete.
– Hvorfor er behovet for samtykke et hinder?
– Dersom foreldre trekker samtykket til informasjonsdeling, vil ikke barnevernet kunne dele ny informasjon, og samhandlingen vil avsluttes. All informasjon som er delt kan brukes, men ikke ny informasjon, sa Fjermestad.
Utvalget vil i løpet av året kjøre en høringsprosess og invitere relevante personer inn til utvalgsmøter.
– Jeg er sikker på at de som har noe å formidle av interesse, de vil slippe til, sier Strandbakken.
English (US)