Justis-topp: – Nå bør alarmen for alvor gå

2 hours ago 4

Oppklaringsprosenten i Norge for ferdig etterforskede lovbrudd har falt fra 52 prosent i 2016 til 38 prosent i 2024.
Leder i justiskomiteen, Jon Engen-Helgheim, advarer mot at Norge kan bli en «frihavn for kriminelle».
Oslo-politimester Ida Melbo Øystese mener de har startet tiltak som kan snu trenden.

– Hvis ikke alarmen går nå, så blir Norge den nye frihavnen for kriminelle, som kommer hit fordi sjansen for å bli tatt er mye lavere enn i andre land. Dette går ikke lenger, sier leder i Stortingets justiskomité, Jon Engen-Helgheim (Frp).

Her er SSB-statistikk han underbygger alarmen med:

Oppklaringsprosenten i Norge for ferdig etterforskede lovbrudd har falt fra 52 prosent i 2016 til 38 prosent i 2024.

For bedrageri/økonomisk kriminalitet har oppklaringsprosenten falt fra 69 prosent i 2008 til 42 i 2021 og til rekordlave 22 prosent i 2024.

Det har vært fall i oppklaring innenfor de fleste kategorier, som vold og mishandling, seksuallovbrudd, eiendomstyveri og rusmisbruk.
Og utviklingen i antall henleggelser på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet har skutt i været: Fra nesten null tilfeller i 2005 til at nesten hver tiende henleggelse skyldes nå mangel på saksbehandlere.

Han sier at dette er et bilde man har sett i Sverige.

– Nå bør alarmen for alvor gå i Justisdepartementet. Norge kan fort bli det mest lukrative landet for kriminelle, fordi naboene har strammet så kraftig inn:

– Sverige har gjort store innstramminger i sin politikk og styrker politiet kraftig. Danmark har gjort det over tid. Mens Norge henger etter. Da kan vi få stygge tilstander.

Her er hans resept for å snu utviklingen.

– At vi både gjennom klare signaler og konkret politikk slår mye hardere ned på kriminalitet. Vi må styrke politiet kraftig. Vi må øke til tre politifolk per tusen innbyggere, mot noe under to nå. Sverige har satt tre som mål, som er snittet i Europa.

Han sier at den kraftige økningen i henleggelser på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet må få folk – og politikere – til å forstå at det kreves handling.

– Når folk oppdager at det politiet rykket ut til og hjalp dem med før, som for eksempel biltyveri eller innbrudd, ikke skjer i dag, da vil tilliten til politiet vårt forvitre. Vi må våkne.

Håp i Oslo

Oslo-politimester Ida Melbo Øystese mener de har gjort det.

– Jeg kan ikke uttale meg for landet for øvrig, men arbeidet med å oppklare flere saker har opptatt meg siden jeg kom til Oslo politidistrikt:

– Vi er i ferd med å snu utviklingen, og oppklaringsprosenten i vårt distrikt har økt med 1,6 prosentpoeng fra 2024 til 2025. Det betyr mye opp i vårt distrikt med rundt 90.000 straffesaker.

Selv om den er på vei opp, er oppklaringsprosenten i Oslo lav. Den gikk fra 34 prosent i 2021 til 31,8 i 2024 og opp til 33,4 i 2025.

– Jeg er opptatt av tilliten til politiet, sier Øystese.

– Hvis vi ikke greier å ta på alvor den kriminaliteten innbyggerne utsettes for, er det grunn til bekymring, sier hun og viser til at de har måttet prioritere kampen mot alvorlig kriminalitet:

– Nesten alle saker knyttet til kriminelle nettverk har innslagspunkt i Oslo. Det tar mye kapasitet å avverge deres virksomhet.

Hun sier at de kan ha funnet en nøkkel for å snu utviklingen.

– Vi laget i fjor et prioriteringsdirektiv som var enklere og mer praktisk rettet, hvor vi bruker kraft på de mest alvorlige sakene.

– I tillegg opprettet vi et spor for hurtigbehandling i de såkalte mengdesakene som for eksempel lommetyverier. Alle saker kommer inn i et felles mottak hvor det raskt avklares hva som skal skje videre.

En annen faktor er at antallet anmeldte saker har økt med seks prosent i Oslo politidistrikt. Hun sier det utgjør over 5000 flere saker i 2025 enn i 2024.

Hun sier at kapasiteten er økt uten at de henlegger flere saker:

Vi avgjorde 7.500 flere straffesaker i fjor enn i 2024.
Og vi har økt antallet tiltaler fra 7.600 til 9.000.
Og behandlingen av forelegg har økt med over 700.

Øystese sammenfatter:

– Vi greier å prioritere og har en høyere oppklaringsprosent for de alvorligste sakene. Vi har omfordelt penger og prioritert etterforskning og påtalebudsjettet ble styrket med 20 millioner, selv om det ikke er helt lovlig, erkjenner hun:

– Jeg har flyttet penger fra et kapittel på statsbudsjettet til et annet, men det var helt nødvendig.

Hun legger til:

– Vi er langt fra fornøyd, men vi har klart å snu en trend.

– Når dere må prioritere den alvorlige kriminaliteten, så må noe nedprioriteres: Det er nærliggende å tenke at det er hverdagskriminaliteten som rammer folk flest?

– Dette er ofte saker som har et lavt oppklaringspotensial – for eksempel lommetyverier og sykkeltyverier. Hurtigbehandlingen jeg nevnte, hvor vi raskt avklarer om en sak kan oppklares, har gjort at vi kan prioritere saker som kan oppklares:

– Og så har vi kunnet gå inn i mange flere vinningssaker, fordi vi har forenklet digitale anmeldelser.

Men hun legger erkjennende til:

– Det er innbyggere i Oslo som hadde fortjent å få saken bedre behandlet hos oss. Vi skulle gjerne oppklart flere saker:

– Vi må huske på hvem vi er til for. Jeg er glad for at vi har snudd utviklingen, men vi er på ingen måte i mål.

– Bekymringsfullt

Statsadvokat Sarah Rytterager hos Riksadvokaten sier at oppklaringsprosenten er en av flere indikatorer på hvor godt politiet og påtalemyndigheten lykkes med straffesaksbehandlingen.

– Riksadvokaten følger derfor nøye med på utviklingen. Det er bekymringsfullt at oppklaringsprosenten har gått nedover, også i alvorlige og prioriterte saker, sier hun.

– Hva er de viktigste årsakene til den nedadgående trenden?

– Det er vanskelig å gi et entydig og sikkert svar på årsakene til den negative utviklingen. Noe av forklaringen kan være at den samlede straffesaksporteføljen har blitt mer ressurskrevende å håndtere.

– Og massekriminaliteten øker og for eksempel digitale bedragerier og vinningskriminalitet kan være krevende å oppklare.

Hun sier at det også stiller krav til riktig ressursbruk i politiet, og at økende antall henleggelser på grunn av manglende kapasitet og kompetanse i etterforskningen kan være en annen forklaring.

– Selv om politiet og påtalemyndigheten har svært mange dyktige ansatte, er det også spor av høy turnover og betydelig arbeidsbelastning. I tillegg ser vi at politiet mangler nødvendige teknologiske verktøy.

Hun viser til mer utdypende analyser i rapporten «Riksadvokatens kommentarer til straffesaksbehandlingen i andre tertial 2025».

– Feil fokus

Justisminister Astri Aas-Hansen sier at det er mye som tyder på at den negative utviklingen har sammenheng med kriminalitetsutviklingen.

– Herunder økningen i digitale bedragerier og mer sofistikert organisert kriminalitet, samt økt press på politiet grunnet den sikkerhetspolitiske situasjonen. Derfor har regjeringen også bestilt et forskningsoppdrag for å få mer kunnskap om årsakene til utviklingen.

Hun sier at regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å snu utviklingen og at Ap-regjeringen har «styrket politiets budsjett med over tretti prosent siden vi tiltrådte, og det har aldri vært flere på jobb i politiet enn nå.»

– Selv om Norge har langt flere politifolk nå enn da Frp hadde ansvaret, mener jeg at er feil å fokusere på kun antall politistillinger. For å lykkes med å oppklare mer av kriminaliteten må vi også satse på ny kompetanse tilpasset dagens kriminalitet.

Mer om det her:

– Arbeiderparti-regjeringen har satset på flere spesialetterforskere og eksperter med sivil utdannelse, for eksempel økonomer og teknologer, for å blant annet ramme økonomisk og digital kriminalitet. Vi har sørget for et helt nytt etterforskerstudiet og Den høyere påtalemyndighet har også fått et budsjettløft på 43 millioner kroner, sier hun og legger til:

– I tillegg til flere folk, trenger også politiet ny teknologi for å møte dagens og fremtidens kriminalitet. Det er satset på ny teknologi for å blant annet bedre etterretningen og etterforskningen av organisert og økonomisk kriminalitet, videre vil denne regjeringen gjennomføre en storstilt og nødvendig digitalisering av politiet.

Hun sier at Politidirektoratet og Riksadvokatembetet følges tett opp for å få rapportering på utviklingen, og tiltak for å sikre bedre resultater i straffesakskjeden.

Read Entire Article