3 hours ago
1
– Det var nærmest en krigssone her, sier den tidligere rektoren. Han innførte julegudstjeneste i kirken, svinekjøtt i kantinen og flagging under Pride.
Foto: Sara GangstedPublisert: 09.11.2025 07:12
Kan det kalles et mirakel?
For få år siden gikk bare seks av ti elever ved skolen videre til utdanning etter grunnskolen. Fire år senere gjaldt det nesten alle. Fraværet sank, trivselen steg, og karakterene fulgte etter.
Samtidig strømmet stadig flere elever til den utskjelte skolen, midt i et område lenge kjent som Danmarks hardeste getto.
Bak forvandlingen sto rektor Marco Damgaard.
Nå vil han at Norge skal lære av Tingbjerg, det lille området i utkanten av København.
Stigende stjerne
– Han har en spesiell personlighet. Jeg har alltid tenkt at han ender som statsminister.
Det sier Gitte Larsen, SFO-lederen ved barne- og ungdomsskolen i Tingbjerg, mens hun viser oss til kaffeautomaten på personalrommet. Hun var med å ansette Damgaard som rektor her, en stilling han hadde i 11 år, fra 2013 til 2024.
I dag er Damgaard nyvalgt sosialdemokratisk borgermester i Herlev kommune. I høst kom han med boken «Miraklet i Tingbjerg», der han forteller om snuoperasjonen de gjorde ved skolen.
Selv mener han tittelen lover mer enn han vil gå med på.
– Jeg tror egentlig ikke på mirakler. Jeg tror på hardt arbeid.
En krigssone
Da han kom hit for første gang i 2017, kjente han bare stedet fra nyhetene. Tingbjerg var preget av kriminalitet, mislykket integrering og dype sosiale utfordringer. Damgaard var 28 år gammel, ambisiøs og nyansatt viserektor.
– Det var nærmest en krigssone her. Det var så høy grad av overopphetede nervesystemer hos alle, inklusive meg selv.
Hverdagen var preget av konflikter, uro og slåsskamper. Tingbjerg virket som et sted der ingen kunne lykkes, og ingen ønsket å være.
Marco Damgaard mente utviklingen kunne snus.
Ikke dansk nok
Han ville forstå hvorfor bare en tredjedel av foreldrene valgte nærskolennærskolenDen lokale, offentlige grunnskolen bestemmes av hvor eleven bor. Kalles folkeskolen, og tilsvarer norsk grunnskole. Folkeskolen er gratis og obligatorisk, med mulighet for en frivillig 10. klasse før eleven går videre til ungdomsuddannelse (videregående opplæring)..
I Danmark har alle rett til plass på nærmeste skole, men foreldre kan søke barna til andre skoler.
Full av ambisjoner gikk Damgaard fra dør til dør, til bydelsmødre og minoritetsforeninger, for å bli klokere.
Svarene overrasket ham.
– Skolen var ikke god nok, fordi den ikke var dansk nok. Foreldrene ville ha en skole hvor barna ikke bare ble utdannet, men også dannet og integrert i det danske samfunn.
Dette ble Damgaards prosjekt: Å gi elever grunnleggende demokratisk dannelse.
– Ifølge folkeskoleloven skal elevene lære både fag og demokratiske verdier. Dette kommer foran religiøse og kulturelle hensyn, sier han.
I 2017 hadde 94 prosent av Tingbjerg-elevene minoritetsbakgrunn.
Damgaard sier han fikk avgjørende støtte fra lærere og skoleledelsen for denne linjen. Samtidig ble han selv en synlig og engasjert figur i lokalmiljøet.
– Når man virkelig gjør det, når man oppriktig går ut og er sammen med folk, da kan man også stille krav på en helt annen måte.
Foto: Sara GangstedSatset hardt på språk
Hans første grep var brutalt i sin enkelhet: Elevene skulle være i klasserommet. Konflikter skulle løses der, ikke i skolegården eller på kontoret. Og ledelsen skulle være synlig.
Hver morgen gikk Damgaard fra rom til rom og hilste på. Klasserommene sto åpne i friminuttene. De innførte en lang pause midt på dagen der én klasse hadde ansvar for aktiviteter.
Etter skoletid åpnet de bygget for foreldre, frivillige og foreninger. Tingbjerg skole skulle bli et samlingspunkt, ikke et sted man unngikk.
Skolen satset hardt på matematikk og dansk, særlig barnas språklige utvikling.
– Vi vet at når barn får et bedre språk, kan de delta mer i undervisningen, bidra til å løse konflikter og sette ord på følelsene sine, sier Damgaard.
Slåsskamper tok raskt slutt. Både lærere og elever fikk arbeidsro.
Samtidig holdt skolen fast i tanken om den danske dannelsen.
I praksis betød det julegudstjeneste i kirken, svinekjøtt i kantinen, selv om de fleste valgte halal – skyter han inn – flagging under Pride og undervisning om homofili.
Men den kanskje viktigste endringen handlet om noe annet.
Foto: Sara GangstedOverrasket alle
Tingbjerg sto lenge på Danmarks såkalte gettoliste, på et tidspunkt med betegnelsen «hard gettohard gettoBoligområde som har stått på Danmarks ghettoliste i fem år på rad. Omfattes av de strengeste tiltakene i parallelsamfundsloven.».
Men da Damgaard snakket med folk i bydelen, oppdaget han at problemet ikke bare var omverdenens syn.
– Alle er enige om at Tingbjerg er et hull i jorden. Folk snakker seg selv kraftig ned. Og sier det er politikere og mediers skyld.
For å forstå mer, satte de i gang Tingbjerg-undersøkelsen i samarbeid med forskere fra Københavns Universitet.
Elever, foreldre og ansatte svarte på spørsmål om kriminalitet, trivsel og fremtidsplaner, både om seg selv og hva de trodde om andre.
Resultatene overrasket alle.
Foreldre og lærere trodde at bare halvparten av elevene trivdes, mens 93 prosent av barna selv svarte at de likte skolen.
Voksne mente at mange unge hadde vært involvert i kriminalitet. I virkeligheten var det svært få som hadde det.
– Hvis barna tror det normale er å mislike skolen, eller å begå kriminalitet, er risikoen stor for at de selv begynner for å passe inn. Det blir en selvoppfyllende profeti.
Blir de møtt av voksne med de samme forventningene, skjer det samme, sier Damgaard. Han snakker fort nå. Om betydningen av høye og positive forventninger. Om funnene som ble et vendepunkt, da de innså at problemet ikke lå hos barna, men hos de voksne.
– Vi møtte barna med for lave forventninger. Og hvis vi ikke tror på dem, hvordan skal de da tro på seg selv?
Foto: Sara GangstedGratis idrett
Forandringen var ikke mulig alene. En plass på Danmarks gettolistegettolisteDansk oversikt over boligområder med lav sysselsetting, høy andel beboere med ikke-vestlig bakgrunn og vesentlige sosioøkonomiske utfordringer. Gir ekstra ressurser og tiltak gjennom parallelsamfundsloven fra 2018. gir ikke bare dårlig rykte – det følger også ressurser med.
I Tingbjerg brukte de penger på obligatorisk barnehage, tidlig og systematisk språktesting, flere timer med lærere og pedagoger.
Alle fritidstilbud ble gjort gratis: ungdomsklubb, idrett og SFO.
På det meste deltok 98 prosent av barna fra 1. til 3. klasse hver uke, ifølge Damgaard.
Og: Barna sluttet å henge på gaten, og slapp å passe småsøsken hjemme.
For ham er konklusjonen enkel.
– Hvis vi vil forebygge kriminalitet og utenforskap, er det dette som virker aller, aller best. Det er ikke straff og sanksjoner. Det er å sørge for at de blir en del av et positivt fellesskap.
Mener Norge ligger etter
Tiden renner ut, og Damgaards kalender er full.
Idet han åpner døren, høres spredte rop. Så vokser lyden. Latter, hyl, navnet hans.
– Marco!
Flere titalls elever strømmer mot ham. Åpne armer og brede smil. Han stanser mens de kaster seg rundt ham.
Så må han videre.
Men ikke uten noen råd til Norge.
Foto: Sara Gangsted– Uansett bakgrunn må man slutte opp om demokratiet. Det står over alt annet.
Ansvar er nøkkelen, sier han, og advarer samtidig mot naivitet. Han mener både Norge og Sverige ligger litt bakpå.
– Det handler ikke om å avvise andre mennesker eller kulturer, men at det bare kan bli bra for alle hvis man verner om velferdssamfunnet og samfunnskontrakten som holder oss sammen.
I skolen er høye forventninger og mer makt til lærerne avgjørende, sier han.
– Med nok ressurser, og dyktige lærere, så trives barn. De vil gjerne bli inkludert, også de skikkelige bråkmakerne.
Han vet at forandring koster.
– Det har vært motstand, oppsigelser, barn som måtte utvises. Vi lyktes ikke alltid.
Prinsippet står likevel fast:
– Det blir nødt til å være sånn, for du må opprettholde fellesskapets rettferdighetsfølelse. Hvis ikke smuldrer det.
English (US)