Hvorfor er det egne kvinneturneringer i sjakk?

Paradoksalt nok er kvinneturneringer der jeg kjenner minst på at jeg er kvinne, skriver Sara Gilsdottir. Bildet er fra NM for kvinner 2025. Foto: MONA LARSEN

Diskusjoner om kvinner og sjakk tar ofte utgangspunkt i misforståelser.

I romjulen har TV-seere landet over fulgt med på VM i lyn- og hurtigsjakk. Mange har også, forståelig nok, reagert på at kjønnene konkurrerer i separate klasser når spillet ikke avhenger av fysisk styrke.

Diskusjoner om kvinner og sjakk tar ofte utgangspunkt i misforståelser. Det er ikke så rart, for i Norge er vi få kvinnelige turneringsspillere, og feil blir ofte stående uimotsagt.

Selv begynte jeg med sjakk under koronaen, og det viste seg at jeg hadde misforstått både det ene og det andre:

Feiloppfatning 1: Kvinner og menn spiller alltid i separate turneringer
Her til lands har vi ikke hatt tradisjon for å skille kjønnene, og turneringsglade spiller nesten utelukkende mot menn. Noen internasjonale eliteturneringer deles i åpen klasse og kvinneklasse. Siden vår gode landsmann Magnus (Carlsen) tilhører verdenseliten, er det disse som omtales mest.

Den voksne medlemsmassen i Norges Sjakkforbund har i mange år bestått av rundt 95 prosent menn. Årsaken er sammensatt, men ufine kommentarer og manglende sosial tilhørighet er blant faktorene jeg oftest hører fra kvinner som slutter.

Når få jenter begynner og mange slutter, blir det flest menn i toppen. Kvinneklasser finnes slik at kvinner også kan vinne premiepenger, titler og i større grad kunne leve av sjakken, samt for å fremheve de beste kvinnene.

Feiloppfatning 2: Kvinneturneringer er diskriminering
Åpne turneringer er som regel givende, men dessverre skjer det at man som kvinne føler seg alene eller utsettes for usportslig oppførsel.

Flere har derfor tatt til orde for noen kvinneturneringer, som det årlige NM for jenter og kvinner. Turneringen spilles ikke samtidig som ordinært NM, som med hundrevis av deltagere er Norges største turnering. Mange spiller begge.

For meg er kvinneturneringer oppmuntrende gjensyn og nye bekjentskaper. Der kan all tankekraft legges i spillet, og ikke i å forsvare eller forklare kvinner. Paradoksalt nok er kvinneturneringer der jeg kjenner minst på at jeg er kvinne.

Feiloppfatning 3: Kvinner og menn spiller ikke mot hverandre fordi kvinner er dårligere
Det er vanlig å dele turneringer i nivåbaserte grupper. Desto flere kvinner som deltar, desto høyere er sannsynligheten for suksess.

La oss eksempelvis se på årets deltagere i lyn- og hurtig-VM:
Monika Machlik vant mesterklassen i NM 2024 (29 spillere/1 kvinne)
Ingrid Skaslien tok bronse i årets student-NM (48 spillere/9 kvinner)
Christine Nordahl kom på 2. plass i årets Østfoldmesterskap (35 spillere/1 jente)

I alle rom der det finnes kvinner og menn, finnes det kvinner som vinner over menn.

Veien videre

Frem til år 2000 hadde seks kvinner fått sjakkens gjeveste utmerkelse, stormester-tittelen. I dag er tallet 44. Antall kvinner som begynner med sjakk som voksen, øker. Sjakkforbundets jente- og kvinneutvalg (Dronningbrigaden), som jeg selv er med i, jobber for å øke trivsel og deltagelse. Det er mange grunner til å være optimist.

Selv om jeg har skissert noen utfordringer, er de fleste opplevelsene mine i åpne turneringer fine, med venner, læring, latter, aha-opplevelser, reiser og møter med hundrevis av varme kvinner og menn.

Og hvem vet? Om noen år er kanskje kvinneandelen så stor at behovet for egne sosiale rom svinner hen. Jeg vil i hvert fall anbefale kvinner å laste ned en app, se en video, lese en bok og bli med i en sjakklubb for å lære dette rare, vakre spillet.

Lykke til!