Jobber i barnehage i samme kommune – én av dem får dekket arbeidstøy

12 hours ago 4

Barnehageansatte i Oslo får ulik støtte for arbeidstøy avhengig av bydel.
Monika Alvåg-Nyquist må kjøpe eget tøy i Bjerke bydel, mens Erik Forsgren får utstyr dekket i Frogner bydel.
Forskjellsbehandlingen skaper frustrasjon, spesielt med tanke på likestilling.
Fagforbundet mener arbeidsgiver bør dekke nødvendig arbeidstøy for alle ansatte.
Oslo kommune svarer at «det er ikke etablert en egen «Oslo-sats» for nivå på klesgodtgjørelse i barnehagene.»

– Jeg har jobbet i barnehage i 45 år. Jeg har ikke fått en sokk, sier Monika Alvåg-Nyquist til VG.

Klesgodgjørelsen på 125 kroner i måneden dekker ikke engang innesko, beklager hun. 62-åringen er en barnehage-veteran. Nå er hun pedagogisk leder i Linderud gård barnehage i Bjerke bydel. Hadde hun jobbet i Frogner bydel, hadde Oslo kommune sponset både utedress og regntøy.

For anledningen er har hun tatt turen fra Linderud i Bjerke bydel til Marienlyst i Frogner bydel på Oslos vestkant.

Utedressen passer

Der sitter hun ringside i brakke-garderoben i Rosenborg og Friggfeltet barnehage når barnehagemedarbeider Erik Kristofer Forsgren prøver sin nye utedress for første gang.

Dressen, med Oslo kommune-logo på brystet, sitter som den skal. Det solide uteplagget er «fullfinansiert» av arbeidsgiver Oslo kommune der det for tiden går 34.000 barn i barnehage.

Erik holder også frem en ny regndress som de ansatte har fått av kommunen. Monika kjenner på kvaliteten. Hun liker arbeidstøyet. Men liker ikke forskjellsbehandlingen – også i forhold til andre yrker der betalte uniformer eller arbeidsklær er selvsagt.

– Det er en forskjellsbehandling som er helt uhørt. Dette handler også om likestilling, sier hun til VG få dager før kvinnedagen.

– Dette er et kvinnedominert yrke. Hadde vi jobbet som håndverkere så hadde gratis arbeidsstøy blitt kastet etter oss, sammenligner Alvåg-Nyquist.

Kamplysten

Hun er synlig irritert, eller kanskje mer kamplysten. Hun synes det er strålende at en bydel har sett verdien av at de ansatte som jobber med barn ute og inne – med bleieskift, måltider og ute i kuldegrader, is, søle og regn – får dekket solide uteklær.

Egentlig skulle det bare mangle, tenker hun. Men da får virkelig være like behandling av like verdifulle ansatte som gjør en like viktig jobb.

Erik Kristofer Forsgren, som har iført seg den svarte, flunkende nye utedressen, er enig.

– Hittil har jeg dekket alt selv. Jeg tenker at nå har vi fått en god start med at vi får dekket utedress og regntøy her i bydelen. Men lenge har jeg «skult» på kolleger i kommunen som jobber i andre enheter. Der får har de jo fått dekket alt av arbeidstøy og utstyr i årevis, observerer Forsgren.

Han får skryt av kollega Monika på andre siden av byen for å ha gått foran i kampen for betalt arbeidstøy. For dette er plagg med en kostnad som veier tungt for barnehageansatte. De har noen av de laveste lønningene i kommunen.

– Jeg kjøpte en vinterjakke, et par utebukser og vintersko. Pris: rundt 10.000 kroner, forteller Alvåg-Nyquist, som har noe høyere lønnsnivå enn snittet på grunn av ansiennitet og lederansvar.

Tiss, bæsj og oppkast

De to kollegaene minner om hverdagen de som jobber med de minste barna står i.

– Du får tiss, bæsj, oppkast, snørr og matrester på klærne dine inne. Ute har vi bak oss en kald periode. Utelivet i en barnehage er snø, regn, sludd, søle, sørpe og våt sand, ramser barnehageveteranen opp.

Hun mener det er langt på overtid at ikke alle barnehageansatte får kompensert for- eller tildelt både utedresser, regntøy, solide sko, luer og votter.

Til sammenligning: Da VG besøkte Kvalsund barnehage i Hammerfest kommune i Finnmark sist høst, så kunne bestyrer Una Charlotte Øien fortelle at der får samtlige ansatte en kompensasjon for arbeidstøy.

– Den er på 2450 kroner i året, og gjelder alle ansatte, unntatt meg som leder, sa Øien.

I bydel Bjerke, der Monika jobber, ligger kompensasjonen på rundt halvparten.

I Bergen kommune har de valgt en løsning innenfor egen tariffavtale, ifølge bladet Utdanningsnytt.

Ansatte i kommunale barnehager får der:

Varmedresser, mellomlag av ull eller fleece, regntøy, et par egnede sko og gummistøvler.
Forkle, lagerfrakk, laboratoriefrakk eller annet egnet beskyttelsesplagg til bruk under aktiviteter som kan medføre tilgrising av eget tøy.

Når klærne er utslitte eller ødelagte, kjøpes det nytt.

I tillegg til dette får de ansatte en godtgjørelse over lønnen for å kompensere for at innetøyet blir fortere slitt og må vaskes hyppig. Summen er på ca. 2000 kroner i året.

Bør arbeidsgiver dekke arbeidstøy for ansatte i barnehagene?

aSelvsagt. At noen ikke gjør det – sier noe om hvor verdsatt denne gruppen arbeidstagere er.bNei, de ansatte bør dekke eget arbeidstøy selv – som i mange andre yrker.cUsikker.

Kartleggingen viste også at i Alta kommune får de ansatte i barnehagene 3000 kroner i året over lønnsslippen, i Vestvågøy kommune i Lofoten får de 4000 kroner.
Mens Norges beste fotballkommune, Bodø, også ligger på toppen i kompensasjon for arbeidstøy i barnehagene, med 7000 kroner årlig.

Utdanningsnytt kontaktet lokallagsledere i Utdanningsforbundet i over 60 kommuner.

Kartleggingen viste at de ulike avtalene utgjorde tusenvis av kroner i forskjell, fra ingenting til 7000 kroner i året.

Leder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, er forbannet på kommuner og bydeler som ikke dekker arbeidstøy for medlemmene hennes.

– Ja, det er jeg. Våre medlemmer i barnehagene sliter ut klærne sine gradvis hver eneste dag. De er jo ute i all slags vær og vind, så de trenger både vintersko, støvler, joggesko, innesko, jakker og vintertøy. Det blir ganske mye i løpet av en hel sesong, litt avhengig av hvor du bor i Norge, sier Helene Harsvik Skeibrok til VG.

Hun mener bestemt at arbeidsgiver bør dekke nødvendig arbeidsstøy, som hos ansatte i teknisk sektor og andre mer mannsdominerte yrker.

– Forskjellsbehandling

– Hva synes du om at det er ulik praksis innenfor en kommune som i Oslo?

– Det er jo veldig uheldig at det blir ulik praksis under samme arbeidsgiver. Det viser jo egentlig hvor sårbart det blir når det er opp til lokale forhandlinger. Det medfører jo at folk blir behandlet forskjellig, svarer Skeibrok, som leder Norges største fagforbund.

Hun lover å jobbe politisk opp mot regjeringen og Ap som har programfestet dekning av arbeidstøy for ansatte.

Det er heller ikke tilfeldig at det er kvinnedominerte arbeidsplasser som står med egenbetalt lue i hånden, mener forbundslederen.

VG har forsøkt å få svar fra ansvarlig barnehagebyråd, Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo kommune om arbeidstøy-forskjellene.

I stedet svarer byrådssekretær Hassan Nawas (H):

– Det er en helt klar forventning og føring om at bydelene skal følge opp og sikre at ansatte har arbeidstøy i tråd med krav etter lov og forskrift. Både barnehagene og bydelene i Oslo er forskjellige, og det vil naturlig bli noe variasjon ut fra den enkelte bydel- og barnehages vurderinger av lokale behov, skriver Nawas i en e-post til VG.

Han legger til at virksomhetene, i dette tilfelle barnehagene, etter dialog med tillitsvalgte og vernetjeneste skal vurdere hvilke ordninger om arbeidstøy som skal gjelde.

På spørsmål om ulik praksis for dekning av arbeidsklær mellom etater i kommunen, svarer han:

– Regelverket for arbeidstøy er forskjellig. Det er blant annet stilt krav i forskrift om at enkelte arbeidstagere skal ha arbeidstøy for å beskytte seg mot for eksempel smitte og biologisk eksponering, radioaktiv stråling, varmt arbeid. Det er ikke stilt slike konkrete krav til arbeidstøy i barnehagene, skriver Nawas.

Byrådsavdeling for finans bekrefter at det ikke er noe samordnet system for arbeidstøy for barnehageansatte i kommunen. «Det er ikke etablert en egen «Oslo-sats» for nivå på klesgodtgjørelse i barnehagene,» skriver avdelingenbølant annet.

Det vises også til et rundskriv om at for flere yrkesgrupper er stilt krav om arbeidstøy. Barnehageansatte er ikke omfattet av disse kravene, ifølge rundskrivet VG har fått tilsendt.

Fra rundskrivet:

«For flere yrkesgrupper i Oslo kommune er det stilt krav om arbeidstøy. Forskrift om utførelse av arbeid inneholder flere bestemmelser som gir arbeidstager både rett og plikt til å bruke arbeidstøy der skade fra kjemikalier, biologiske faktorer, asbest, varmt arbeid og arbeid med fare for forplantningsskader kan forebygges ved bruk av arbeidstøy/smittetøy/vernetøy.

Arbeidstilsynet har definert ansatte innen hjemmetjeneste og til å være i risikogrupper for å bli utsatt for smitte. Det er stilt krav om at disse ansatte skal ha tilgang til og være pålagt å bruke arbeidstøy for å begrense smitteoverføring. Det er videre stilt krav om hvordan vask av slikt tøy skal foregå, og krav om tilgang til garderober.

Også for andre yrkesgrupper er det stilt krav til arbeidstøy, vask av arbeidstøy og tilgang til garderobe.

I flere kommunale virksomheter er det innført ordninger med arbeidstøy som ikke er omfattet av lovkravene om arbeidstøy og personlig verneutstyr. Disse ordningene omfatter bl.a. vareklær for ansatte i bibliotek og kulturvirksomheter, arbeidstøy for ansatte i deler av helse- og omsorgstjenestene, uniformer for bybetjentene mv.

Videre er det innført ulike ordninger med klesgodtgjørelse for å kompensere for økt slitasje på privat tøy, f.eks. i barnevernsinstitusjoner og boliger, AKS og skole.»

Arbeidsminister Kjersti Stenseng sier til VG at arbeidstøy og vernetøy er viktig på mange arbeidsplasser. Hun mener eksempelet fra barnehager viser at det er veldig ulik praksis.

Arbeidsminister

Kjersti Stenseng

– Jeg forstår at det oppleves som urettferdig. Vi vet også at det er en kjønnsdimensjon i dette, ved at det ofte er mindre dekning av arbeidstøy i kvinnedominerte yrker, sier hun.

Hun minner om at loven krever at arbeidstagerne alltid skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

– Det mener vi det er viktig at arbeidsgivere følger opp, sier hun.

Tilbake i Rosenborg og Friggfeltet barnehage i Frogner bydel får de to barnehageansatte fra hver sin kant av byen spørsmål om de har vært for smålåtne og beskjedne hittil.

– Ja. Vi er jo noen som tør å si fra, men du må ha med deg resten av de ansatte også, sier de to kollegene i mars-solen like ved NRK-hovedkvarteret på Marienlyst.

I sitt sist vedtatte partiprogram skriver regjeringspartiet Arbeiderpartiet – at slik sikrer Ap et seriøst og organisert arbeidsliv: At alle ansatte får dekket kostnadene til egnet og nødvendig arbeidstøy.

Det er fortsatt et stykke frem dit, også i offentlig sektor.

Read Entire Article