Jesus, hvor ble du av?

DEBATT: Jesus får mindre og mindre plass i den norske julen. Nå er det svært vanskelig å finne julekort og innpakningspapir med kristne julemotiv. Det gjør meg trist.

Det er nesten uvirkelig hvordan det kristne grunnlaget for julen har blitt utvisket. Vi er ganske mange som beklager denne utviklingen. Jeg håper å få gi alle disse en stemme. Foto: CokaPoka / Shutterstock

Jeg er for tiden på skattejakt. Jeg har planer om å skrive julekort og pakke inn julegaver, og jeg feirer alltid jul med Jesus i sentrum. Det har jeg gjort siden jeg ble født. Med Jesusbarnet i krybben, under Josef og Maria sin omsorg. Med englene som synger for gjeterne og alle som vil høre: «Frykt ikke! I dag er det født dere er Frelser i Davids by, Betlehem.»

Mange trenger å høre et slikt budskap den dag i dag. Vær ikke redd! Frykt ikke! Englene hadde en god nyhet om at Fredsfyrsten hadde kommet! En frelser som stiller angsten i krig og i motgang. En venn som taler i det stille med kjærlighet og styrke og sier at han vil være med oss alle dager, i glede som i sorg. Du kan kjenne hans nærhet med fred og trøst og styrke i ensomhet eller tunge stunder, som i gledens tid.

Den gleden i hjerte vil jeg unne hvert menneske på jord! Den levende Jesus har aldri sviktet meg. Han har alltid vært i livet mitt og er fremdeles levende i meg. Daglig. Jeg er altså på jakt etter slike julekort og gavepapir som har gledet meg i 70 år, med engler og gjerne Jesus og familien. Og Betlehemsstjernen. Jeg kan gjerne kose meg med nissene også, for de hadde sin plass i morfars eventyr til oss, hvor vi barn ofte var personer i hans fortellinger.

Nissene er perifere for meg

Nisser og gjerne med et troll i bakgrunnen som mistet sin styrke når vi kom. Det var alltid min bror og jeg og morfar som vant over trollet, så vi hadde kontrollen der, sa han morfar. Men trollene hadde alltid fri i julehøytiden. Og nissene har jeg hatt lite hjelp av i livet, kan du si, sammenlignet med Jesus.

Derfor er det veldig naturlig for meg å fylle julen med det som fyller mitt hjerte. I år har jeg virkelig måtte lete etter både julekort og papir med de motivene jeg trenger. Tilbudet har minket for hvert år. Jeg har sett i alle butikkene jeg har kommet over på min vei, men kun funnet tre bokhandlere som hadde noen få kort med de motivene som jeg søker.

Innpakningspapir har jeg ikke funnet. Det er mange andre som kjenner på det samme problemet. Det forteller meg tydelig hvordan Norge trekker seg bort fra den kristne kulturen som det norske demokratiet ble bygget på, og det gode verdigrunnlaget som har preget utviklingen like fram til vår tid.

Kunnskap om julen forsvinner

I den senere tid har det blitt ganske vanlig at nordmenn ikke engang vet hvorfor vi feirer julen. Det gjør meg trist og lei, for jeg vet hvilken kraft og styrke Norges befolkning går glipp av. Det er selvfølgelig ikke julepapiret og kortene jeg egentlig etterlyser. Det er mangelen på tydelige spor i samfunnet av den kraften og gleden som egentlig er julens store budskap til oss.

Og denne utviklingen gjør at jeg som kristen føler meg stadig mindre hjemme i mitt eget fedreland. Vi som har levd med Jesu kjærlighet hver dag gjennom et langt liv vet hva vi har erfart. Denne kilden til liv, trygghet og fred kan vi ikke glemme så lenge vi lever her på jord. Derfor fortsetter vi å se etter de tingene som knyttes til vår livsglede. Det er en del av den verdien vi lever med og i. Den verdien forsvinner ikke, selv om samfunnet gjør andre valg i dag. Og vi ønsker fortsatt å feire Jesu fødselsdag med bursdagsbarnet i sentrum. Jeg ønsker at alle får en velsignet fin advent og en veldig god jul!