Jenny oversetter Det gamle testamentet til sørsamisk - tror det kan ta 30 år

Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen står foran et kall, men ikke fra Gud.

For selv om det er Det gamle testamentet som skal oversettes, er hun mer opptatt av at det sørsamiske språket skal overleve og ekspandere.

– Det var nesten tapt, men nå er det på vei opp. Jeg bruker det både profesjonelt men også på fritida. Det mener jeg er viktig for at vi skal ta vare på og utvikle sørsamisk.

Hun jobber til daglig som språkkonsulent for Røros kommune.

Her blir sørsamisk brukt i den offentlige saksgangen, fordi Røros, som flere andre kommuner i Trøndelag og Nordland, har sørsamisk talende innbyggere.

Men sjøl om hun daglig konsulterer i arbeidet med å bruke et urspråk i kommunal sammenheng, har den selverklærte språknerden tatt på seg den monumentale oppgava fordi hun ser på det som en god utfordring.

«I begynnelsen...»

I 39 bøker, 1189 kapitler, over 31.000 vers, klemt inn på rundt 1400 sider på den norske versjonen, er Det gamle testamentet regna som historias mest oversatte verk.

Hun er ikke alene, for gjennom Bibelselskapets servere arbeider hun nøysommelig med hvert enkelt vers fra alle bøker som sammensatt er Det gamle testamentet.

– Sørsamisk som språk har lengre ord enn norsk, samt at vi bruker flere tegn. Samtidig kan vi i gruppa som jobber med oversettelsen være uenig i hvilke ord vi skal bruke. Det er flere vi har diskutert i mange måneder, så dette arbeidet vil ta lang tid.

Veldig lang tid, hvis vi skal tru 25-åringen fra Glåmos. For Jenny estimerer at boka ikke er ferdig før 10, 20, kanskje 30 år har gått.

Foran skjermen har hun flere vinduer åpne.

Den tomme kolonnen med versnummer står tomme, mens den norske, svenske og nordsamiske oversettelsen skal hjelpe henne med å angripe ord- og tegnvalg.

Hvis innholdet må tolkes for å vite hvilke ord eller setningsoppbygging hun skal bruke, får hun hjelp fra en universell etymologisk forklaring på hvert enkelt ord og uttrykk som bibelen benytter seg av.

Hun gir oss et eksempel.

– Begrepene «satte» og «sette i verk» er for eksempel ulike på norsk og svensk, så da må jeg sitte og gruble over hvilke ord jeg skal oversette det med.

Derfor er det greit å ha andre som bistår i prosjektet.

En historisk milepæl

I fjor ferdigstilte Bibelselskapet oversettelsen av det nye testamentet på sørsamisk. Det er over 100 år sida bibelen har blitt tilgjengelig i et nytt språk i Norden.

Bibelselskapets generalsekretær Øyvind Haraldseid fortalte til Det kristne råd under lanseringen i 2024 at det er en skam at boka ikke har blitt utgitt på sørsamisk tidligere.

– Innvielsen av Det nye testamentet på sørsamisk var en stor dag. Jeg ser hva det gjør med mennesker å lese Bibelen på sitt eget språk. Da blir «Gud min» på en annen måte enn når en leser Bibelen på et språk som ikke er hjertespråket. Det står enorm respekt av innsatsen som oversetterne har gjort.

Mye av arbeidet ble gjort av den eneste sørsamisktalende presten i Den norske kirke – Bierna Leine Bientie. Han har vært primus motor for prosjektet sida 80-tallet.

Nå gjenstår arbeidet med Det gamle testamentet, en monumental oppgave.

– Det er et særskilt arbeid, ikke minst fordi Det gamle testamentet er større enn det nye, samt at tekstene er lenger unna oss historisk og kulturelt, sier prosjektleder for oversettelser Julian Kirkeby Lyseid i Bibelselskapet.

For sjøl om Den norske kirke ikke bruker mye av tekstene i liturgien, er det likevel historiene som mange kjenner til som er essensielle.

– Mosebøkene om skapelsen og Noah er alle fortellinger som er grunnsteinene i den kristne troen, og derfor mener jeg at det er veldig viktig at vi tilgjengeliggjør dem på sørsamisk.

– Det skal bare mangle, mener han.

Lysvik forteller at de er i ferd med å ferdigstille tekstene fra boka på lulesamisk, og at de drar nytte av å jobbe samtidig med flere av de samiske språkene.

– Også er det viktig at vi får nye bibeloversettere med oss. For dette er noe som tar veldig lang tid, og da er det fint at vi spesielt får med oss unge språkeksperter som Bendiksen, sier Lyseid.

Darth Vader på samisk

Men det er ikke bare hellige skrifter Jenny får briljere i. På arbeidsbenken hjemme i stua ligger også flere barnebøker fra Star Wars og Marvel-universet, oversatt til sørsamisk.

Disse oversettelsene er av en helt annen karakter.

For mens bibelen har velkjente formuleringer som vi kjenner til på norsk og andre språk, inneholder science fiction og fantasy helt andre ord som definitivt ikke ble brukt av urbefolkninga for flere hundre år sida.

– I bibelen går jeg ofte helt ned til betydningen av selve ordet, mens i disse bøkene ser jeg litt enklere på hvordan jeg kan oversette visuelt.

– Det mest kjente og særegne fra Star Wars er kanskje lyssverdet. Hvordan oversatte du det?

– Da tenkte jeg så enkelt som et lys fra taket og et sverd som ble brukt før i tida.

Jenny vokste opp med sørsamisk i familien, og bruker det både i sosiale sammenhenger og på fritida for øvrig. Hun sier at flere unge på Røros snakker språket og at det er i vekst.

Det vil hun slå et slag for!

– Jeg ble fortalt at jeg måtte bli lærer og bruke det sørsamiske språket, ellers så dør det ut. For hvis vi ikke bruker det, hvem kommer da til å snakke sørsamisk?