Jeg vil oppfordre mine kristne venner til å snu ryggen til dagens KrF

Verdier som nestekjærlighet, menneskeverd, rettferdighet, solidaritet med de svakeste, samt grunnleggende menneskerettigheter for alle.

Å ta disse verdiene på alvor innebærer at man må stå opp mot krefter som ikke ønsker et likt menneskeverd for alle. Det betyr at man må ta stilling. Det betyr at man må være tydelig i kritikken av krigsforbrytere og maktmennesker som forårsaker ondskap og lidelse.

Selv har jeg brukt flere av mine yrkesaktive år på å etterforske krigsforbrytere, samt at jeg en periode jobbet for Høykommissæren for Menneskerettigheter. Denne erfaringsbakgrunnen har skapt bevissthet om viktigheten av å videreutvikle og etterleve internasjonale rettsregler.

Det er forståelig at mange lar være å ta stilling til konflikter på grunn av manglende kunnskap. Men det er problematisk å godta at de som deler nevnte verdier ikke tar stilling til de groteske krigsforbrytelsene som vi alle ser at Israel utfører hver eneste dag. Mest skuffet er jeg over mine kristne venner som stemmer KrF, og som fremdeles støtter Netanyahu og hans regime. Da etterlever vi ulike verdier. Med mitt verdigrunnlag er det ikke mulig å støtte et politisk parti som ikke tar tydelig avstand fra Netanyahu og hans høyreekstreme regjering.

Ikke bare kjenner jeg kristne mennesker som støtter de som er ansvarlige for den bevisste og ønskede ondskapen som utspiller seg, men når de samtidig omtaler kritikere av Israels regjering som antisemitter, da tenker jeg at det ikke bare dreier seg om kunnskapsløshet, men om forskrudde religiøse holdninger, og en total mangel på prinsipiell tilnærming til verdier, etikk og rettsregler.

Vår nåværende utenriksminister Espen Barth Eide er en som tar stilling, men som av mange konservative blir betraktet som antisemitt. Han har god kunnskap om internasjonal rett, har gode etiske og moralske vurderinger, og har evne og mot til å være prinsipiell i sin tilnærming og kritikk av statsledere som Putin og Netanyahu.

Mitt skrekkscenario er om vi i neste stortingsperiode får en utenriksminister fra KrF eller Frp, med påfølgende kursendring i forhold til utenrikspolitikk og Norges stemme i verden. Bare tanken på å få en av dagens politiske ledere i KrF i en så viktig stilling er nedslående.

Mitt håp er at KrF som parti snart vil ta et oppgjør med sin egen Israel-politikk, og at de kan få en mer prinsipiell tilnærming til krig og konflikter, uavhengig av hvor og hvem som rammes.

Hvis Gud er rettferdig, ikke skiller mellom jøde og greker, ikke er rasist, men ønsker at vi skal ta vare på mennesker og skaperverk, da bør det vekke et sterkt engasjement for menneskeverd, menneskerettigheter og overnasjonale rettsregler.

En usunn dyrking av egen lidelseshistorie kan føre til tap av empati for andres lidelser, samt en bevisst og ønsket dehumanisering av fienden. Kollektiv straff velges gjerne foran individuell straffeforfølging.

Netanyahu og hans medspillere nøyer seg ikke med å dehumanisere ekstreme terrorister. Israelske ledere beskylder konsekvent alle eksterne kritikere for antisemittisme. At demokratisk valgte ledere kan være så totalt avvisende til menneskerettighetsorganisasjoner, statsledere, FN-ledere, og internasjonale domstoler avslører hva som driver dem. De vet hva de gjør, og hvilke konsekvenser bombingen og utsultingen skaper. Nylig avdøde pave Frans uttrykte det tydelig da han avviste krigen som en forsvarskrig, men omtalte den som ren ondskap.

Det vi er vitne til er oppskriften på å skape mer jødehat, mer ekstremisme og flere terrorister. Det er skremmende at mange verdikonservative støtter Israel uansett hvilke brudd de gjør mot internasjonale rettsregler.

For de som argumenterer i favør av forsvarskrig må jeg spørre om de er totalt ukjente med proporsjonalitetsprinsippet i krigføring, eller om de ut fra sitt menneskesyn oppriktig mener at en israelers liv er så mye mer verd enn en palestiners liv?

Jeg har i løpet av et langt liv avgitt min politiske stemme til totalt 3 ulike partier, deriblant KrF. Men på grunn av mitt verdisyn er det nå utenkelig. Jeg vil heller oppfordre mine kristne venner om å snu ryggen til dagens KrF.

Det blir patetisk, men også illustrerende, når verdikonservative politikere bruker mer energi på motstanden mot pride-flagget, enn på kritikk av krigsforbrytere.