Jeg var fascist, og jeg ser faresignalene i Norge nå

Jeg fortviler når jeg ser norske medier bli mikrofonstativer for ytre høyre, skriver innleggsforfatteren. Foto: Norgesdemokratene/skjermdump

Strategien er enkel: Klage over «sensur», få taletid – og så svekke demokratiet.

Jeg var aktiv i ytre høyre i USA i nesten to tiår. Vi ville rive ned demokratiet, avskaffe idealer om nestekjærlighet, menneskerettigheter og bygge en fascistisk stat basert på hvitt herredømme.

Siden dette ikke kunne sies åpent, utviklet vi en metapolitisk strategi: Vi pakket inn budskapet, fokuserte på å sverte venstresiden, innvandrere, homofile og transpersoner og arbeidet for å svekke tilliten til demokratiet. Drømmen var at folk til slutt skulle ønske seg en sterk, autoritær leder.

Kneblede ofre

En nøkkelstrategi var å spille på samfunnets tro på ytringsfrihet: Vi fremstilte oss som kneblet og fikk dermed plass i mediene. Dette var klassisk «toleransens paradoks» – men altfor få journalister og redaktører skjønte at ytringsfrihet ikke forplikter å slippe til krefter som vil avskaffe den. I stedet ble fascister invitert inn i seriøse medier, der de ble portrettert som velkledde og veltalende. Den amerikanske nynazisten Richard Spencer fikk servile intervjuer overalt.

Resultatet ser vi i dagens USA: Når ytre høyre får presentere seg fritt under dekke av «sensur», ender vi opp med et samfunn der de selv avskaffer ytringsfriheten.

Derfor reagerer jeg sterkt når jeg ser det samme skje i Norge. Nylig publiserte Aftenposten en grundig kronikk av Lasse Josephsen, som dokumenterte Norgesdemokratenes rasistiske og fascistiske tankegods. Partileder Geir Ugland Jacobsen svarte uten å påvise en eneste feil, men fikk likevel full dekning.

Talerør?

Kort etter kom et glansbildeintervju med Documents Tiktok-profil Lise Sørensen i Aftenposten, som fikk fremstille seg selv som en ignorert «konservativ stemme» under overskriften «Jeg vil få tilbake Norge».

Jeg forlot ekstremismen i 2021, men jeg vet altfor godt hvordan denne metapolitiske kampen fungerer: Man får redaksjoner til å gjenta fascistenes talepunkter og forsterke bildet av dem som forfulgte sannhetstalere. Strategien er effektiv – og farlig.

Derfor fortviler jeg når jeg ser norske medier bli mikrofonstativer for ytre høyre. For jeg vet hvordan det ender.