– Jeg takket selvfølgelig ja til psykolog

Fem måneder etter ulykken har William Bostadløkken (20) satt seg nye mål.

– Det er så mye som kommer med det å være lam som du ikke tenker på. Alt fra å flytte seg til toalettbesøk, sier Bostadløkken.

Han sitter i rullestolen og myser mot solen. Ser utover Oslofjorden. 20-åringen er midt i et fireukersopphold på Catosenteret i Son, fem mil sør for Oslo.

– Om du spør en litt streng lege, så tipper jeg at den sier at jeg aldri skal gå igjen. Det var et komplett ryggmargsbrudd. Nesten alt av nerver i ryggraden ble revet av, sier 20-åringen.

UHELDIG: William Bostadløkken fra Oslo landet på hodet under trening i USA, og ble operert i Denver. Foto: Ptivat

I desember skjedde det utenkelige på trening i USA for friskikjøreren som var rekruttlandslagets supertalent. Han som drømte om OL- og VM-gull.

20-åringen hektet skituppen i hoppkanten og mistet kontroll på hvor han var i luften og landet på hodet. Han ble lam fra brystet og ned.

Rett etter ulykken tenkte han mye på hvordan det kunne skje. Romorientering, altså hvor han er i luften, er noe av det han øver mest på av alt. 20-åringen hadde reddet seg ut av akkurat slike situasjoner før. Han måtte se ulykken på video.

– Det spiste meg opp at det var min feil, at jeg kunne gjort det bedre. Men etter å ha sett video av hoppkanten, har jeg klart å finne en ro i at det ikke var min feil. Hoppet var litt dårlig bygd for akkurat den måten jeg gjør «nose butternose butterBegrepet beskriver en teknikk der du flytter kroppsvekten fremover slik at bakendene på skiene løfter seg fra snøen, mens du roterer på fremskiene (tuppene).» på, sier Bostadløkken.

Denne vinteren ble det operasjon i Denver. To uker på Ullevaal sykehus. Nesten fire måneder på Sunnaas. Etter oppholdet på Catosenteret skal han hjem til gutterommet på Årvoll i Oslo. Barndomshjemmet er under ombygging for rullestolbrukere.

– Jeg har kjipe dager hvor det er jævlig, jeg kan være lei meg, men det er også naturlig. Få ut frustrasjon, snakk om hvordan du har det, gråt om det trengs. Ikke la ting bygge seg opp. Vite at det er lov å synes at ting er dritt, sier 20-åringen til VG.

ELSKER SKI: William Bostadløkken under trening på SNØ i Lørenskog tidligere. Foto: Fredrik Ouren Jostad/Fri Flyt

Men stort sett er han positiv. Veldig positiv. Det er bare sånn han er, for det blir ikke bedre av å tenke negativt.

– Jeg er åpen og snakker om alt med familie, kjæreste og venner. Det hjelper meg mye. Jeg takket selvfølgelig ja til psykolog på Sunnaas. Psykologen syns jeg hadde en bra tenkemåte, sier Bostadløkken.

Foto: Camilla Vesteng/VG

Han smiler stort når han viser hvor god han er blitt i rullestolen allerede. På Sunnaas lærte han å ta livet tilbake. Han kaller oppholdet der fantastisk.

– Catosenteret er også helt supert. Her er det bra trening. Trening jeg liker. Det føles litt som toppidrett. Vi blir pushet, sier 20-åringen og smiler.

– Hvor god er du i rullestol nå?

– Grei, men kan bli bedre. Det minner litt om friski, det å lære meg å gjøre triks i rullestolen, svarer han.

OPTIMIST: William Bostadløkken på Catosenteret. Foto: Camilla Vesteng/VG

Søndag skal han være med i Wings for Life World Run på Fornebu, til inntekt for forskning på ryggmargsskader. Målet er en kur for lammelser. Så langt har stiftelsen finansiert over 300 forskningsprosjekter globalt. Mens andre løper har 20-åringen mål om fire kilometer i rullestol.

Friskikjøreren er overveldet av all støtte. Han har allerede fått tilbud om jobb fra skiforbundet. Lagkameratene Birk Ruud og Tormod Frostad var begge innom ham på Sunnaas med gullmedaljene fra OL i Italia. Han forteller med stor latter at akkurat det var spesielt populært blant sykepleierne, og at det finnes en hel haug helsearbeidere på Nesodden som har selfier med OL-gull på telefonen.

Foto: Ptivat

Men familien og kjæresten Valentina har vært aller viktigst. De fløy over til USA rett etter ulykken.

– Hun hjelper meg så mye. Hun er helt fantastisk. Jeg elsker henne så høyt for det. Det er veldig betryggende og viktig å ha dem. Dette hadde ikke vært det samme uten henne og familien, sier Bostadløkken.

Han har tro på teknologi og medisinske studier, og har ikke gitt opp drømmen om å gå igjen. Det store målet er å komme tilbake på ski. Skikjøring er det aller morsomste han vet.

Men når han ser utover Oslofjorden, så er det en annen sesong som står for tur. Badebuksen skal på. Han har svømt i basseng, og vet han får det til.

Her en luftig tur fra i fjor sommer:

– Jeg digget å hoppe og dødse før, det vil jeg utfordre nå også. Det er bare å lene seg fremover, sier Bostadløkken med et stort smil og lener seg fremover i rullestolen og viser.

– Hva er målet ditt for 2026?

– Da skal jeg være helt selvstendig og ikke trenge hjelp til noe. Leve så likt som mulig som før. Og så skal jeg bli rå i rullestol. Det kommer jeg sikkert til å ha som mål hvert år, å bli enda råere i rullestol. Der er det greit å ha et toppidrettshode, sier friskikjøreren.

Her er 20-åringen under trening i november i fjor, en drøy måned før ulykken:

Han har ikke fått lov å se hele videoen av hele ulykken ennå, der han landet på hodet.

– Jeg vil se det. Jeg må nesten se det, sier Bostadløkken.