– Jeg skal blø fritt

3 hours ago 1

– Jeg skal blø fritt til vi får trygge produkter.

Aktivisten Passar Qadir (24) reagerer kraftig etter at VG fant giftig bly i norske tamponger.

– Hvis menn hadde hatt mensen, hadde vi hatt trygge produkter for lenge siden, sier hun.

En gjennomsnittlig kvinne bruker rundt 11.000 engangsprodukter gjennom livet.

Kvinner går med dem 24 timer i døgnet, flere dager, hver måned.

TRYGT?: Det er funnet giftig bly i norske tamponger. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

De fleste har mensen i 40 år.

Bly er et giftstoff som kan føre til nedsatt IQ, hjerte- og karsykdommer, og utsette barn for hjerneskader.

Listen for bivirkninger er lang.

Likevel er det ikke krav om ingredienslister eller obligatoriske tester for farlige kjemikalier.

– Den føk rett ut

– Jeg synes det er helt hårreisende som kvinne i 2025 å finne ut at noe jeg har brukt hele livet, inneholder tungmetall, sier Qadir.

Som mange unge jenter fikk Qadir mensen da hun var 12 år.

Hun har brukt tamponger siden.

Helt til nå …

– Jeg satt på bussen med en tampong inni meg da jeg leste nyheten, og den føk rett ut da jeg kom hjem, sier Qadir.

Hun forteller at mange er redde og bekymret, og ikke tør å bruke tamponger lenger.

– Vi sender folk til verdensrommet, men vi har fortsatt ikke tamponger uten bly, sier hun.

Bly er et giftig metall som lagres i skjelettet, og kan være der i flere tiår. Når det frigjøres i kroppen kan det påvirke helsen negativt.

– Forskjellen er at vi kvinner får dette i slimhinnen vår, som tas direkte opp i blodet, sier Qadir.

Gift i kroppen

Verdens helseorganisasjon sier selv den minste eksponering av bly kan være skadelig.

Spesielt barn og gravide kvinner er særlig sårbare.

– At vi ikke har en grense for bly i tamponger i Norge er helt uforståelig, sier Qadir.

Det er produsentenes ansvar å forsikre at mensproduktene deres ikke inneholder giftstoffer.

Men få lover kontrollerer hva de gjør.

Hun uttrykker frustrasjon over at kvinner må velge mellom helsen sin og et nødvendig produkt:

– Hvordan skal vi unngå noe som vi er avhengige av, sier Qadir.

Det er heller ikke lovpålagt at en tredjepart sjekker hva tampongene inneholder.

– Det er utrolig frustrerende at produsentene har visst om dette så lenge, også har ikke vi fått vite noen ting, sier Qadir.

– Pengene mine har jo gått til gift jeg skal putte inni meg selv, sier Qadir.

Kvinnehelse bakerst i køen

Hun mener produsentene har ansvaret for å informere oss, men at myndighetene har hovedansvaret.

Qadir mener vi tross alt stemmer fram de folkevalgte for å føle oss trygge.

– Det er sykt å få denne informasjonen fra forsiden av VG – ikke fra myndighetene som skal beskytte oss, sier Qadir.

– Jeg føler meg hjelpeløs. Det er som om samfunnet bare har gitt opp oss kvinner, sier Qadir.

Hun mener dette viser at kvinnehelsen kommer bakerst i rekken av prioriteringer.

Starter underskriftskampanje

Qadir har startet sin egen underskriftskampanje som krever endring.

Og den skal leveres til Stortinget. Til hvem har hun ikke bestemt seg for enda.

– Som Greta Thunberg fint sa det, vi trenger flere sinte kvinner – og akkurat nå er vi mange sinte kvinner som krever endring, sier aktivisten.

Flere tusen er enige med henne.

På litt over et døgn har nesten 2000 signert oppropet.

Nå mener hun ansvaret ligger på myndighetene.

– Flere er desperate etter å få tak i et giftfritt og rimelig produkt, og alle har ikke råd til å kjøpe de alternativene som skal være trygge, sier hun.

Hun mener alternativer som menskopp er utfordrende for mange kvinner.

– Det kan forverre endometriose, og noen har lav livmorhals som kan gjøre den vanskelig å plassere, sier Qadir.

Hun sier menstruser kan være en stor økonomisk påkjenning for mange, fordi de koster 300-500 kroner per stykk.

Mange av venninne hennes er rådløse og har spurt Qadir om hva de skal gjøre nå.

– Vi må blø fritt

– Vi får bare la blodet renne. Jeg skal være hun med den store røde flekken, helt til noen gidder å lage trygge tamponger.

– Bare gi meg et ordentlig alternativ, avslutter hun.

Miljødirektoratets sjefingeniør, Cécile Blom, sier de kjenner til rapporter som viser spor av blant annet bly i menstruasjonsprodukter.

– Vi forstår at dette skaper uro, og anbefaler at kvinner kjøper inn svanemerkede produkter, eller produkter der innholdet av bly er lavest mulig, sier Blom.

Likevel mener hun det er lite hensiktsmessig å utvikle et nasjonalt regelverk i et internasjonalt marked.

– For at regelverket skal være effektivt og gi god beskyttelse for helse og miljø, må reglene gjelde for hele EU/EØS-området.