Jeg kan berolige deg med at jeg har gått i mange pride-tog uten å magisk bli homofil eller trans

Jeg har selv, dypt nede i sjelen, lyst til å slå meg ned i Kristiansand når den tid kommer. Det som gang på gang gjør meg nervøs med det, er tanken på at en av ungene mine er skeive. Det vil nok mest sannsynlig gå greit, men sjansen for at det ikke gjør det, er nok til å få andre steder i Norge til å virke mer forlokkende.

Jeg har vokst opp i Kristiansand, og er selv ikke skeiv. Likevel har jeg mange ganger sett samme historie med skeive venner og familie. Folk flytter vekk fra bibelbeltet som unge voksne, og lever som åpent skeive, for eksempel i Oslo. Det er ikke fordi Oslo magisk gjør folk skeive, men at terskelen rett og slett er høyere for å leve som skeiv i Norges mest konservative region, Sørlandet.

La meg gjøre det klart, det er ikke slik at Sørlandet er som Saudi-Arabia eller selv de konservative delene av Europa når det kommer til synet på skeive. Men landsdelen har også sterkere konservative religiøse miljøer enn andre deler av landet, og hele 22% av sørlendinger mente at i 2022 det var feil om 2 menn hadde sex. Neste landsdel var Vestland, på 16,8%. Jeg anerkjenner at det er bedre enn det var bare 5 år tidligere (31,9%), men vi har fortsatt en lang vei å gå.

For skeive som vokser opp på Sørlandet, er sannsynligheten større for at du kommer til å ha mye med miljøer som rett og slett ikke aksepterer deg for den du er. Det snakkes ofte om at “homo” er et vanlig skjellsord i skolegårder i hele Norge, men det blir enda litt verre når det blir fulgt opp med at “de kommer ikke til himmelen”. Det husker jeg har blitt sagt.

Et annet aspekt ved å vokse opp som skeiv på Sørlandet er at man lett kan tro at det er færre som aksepterer deg enn det egentlig er. Når man ser at skeive snakkes ned av noen i en vennegjeng på ungdomsskolen, kan man lett tenke at hele verden mener det samme. Om noen i et kirkesamfunn sier det å leve som homofil er synd, kan man lett tenke at det er en mening som deles av alle i kirkesamfunnet, men og samfunnet generelt.

Skeive sørlandsdager viser skeive i regionen at det ikke stemmer. Om man ser læreren sin, en klassekamerat, eller til og med en prest i Pride-toget, bryter man opp en virkelighetsforståelse om at landsdelens syn på skeive skal defineres av de mest konservative blant oss.

Når vi diskuterer pride og pride-paraden, blir det ofte tema om man, eller i hvert fall om offentlige personer, burde delta. Pride-debatten generelt kan ofte handle mer om hvordan man markerer det, enn selve innholdet og kampen. Samtidig er kampen for skeives rettigheter og menneskeverd en kamp som handler om holdninger, og da betyr også symbolikk noe.

Den mest opphetede eksempelet på det er kanskje oppstyret rundt om daværende barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad skulle delta i pride-paraden i 2021. Jeg mener at representanter for regjeringen burde det uansett, men for meg handlet det også om hvilken mulighet man gikk glipp av.

Om selv den konservative, såkalte “mørkemannen”, hadde gått i pride-paraden, stå opp for skeive og deres trygghet og rett til å være seg selv, hadde det vist kristne skeive i hele landet at de fortjener respekt og aksepteres.

Når Ropstads forgjenger, Knut Arild Hareide, gikk i Pride-paraden i 2017, var det ingen som tolket det som at han er enig i alt FRI står for. Det betydde ikke at han er enig med Grønn Ungdom og meg om alle politiske tiltak for å forbedre situasjonen til skeive i Norge. Det betydde bare at han står opp mot hatkriminaliteten, mobbingen og mangelen på aksepten mange skeive møter. Det kan faktisk ha vært livsviktig for enkelte skeive sørlendinger.

Pride og skeive sørlandsdager handler ikke om å fjerne religion fra regionen. Det handler om at skeive på Sørlandet skal se at de også har en plass her, og at vi er masse folk som mener de skal kunne leve frie, trygge og gode liv, uansett hvem de elsker eller hvem de er. Det handler til og med om at man selvfølgelig også kan være sterkt troende, som flere sørlendinger enn ellers er, og skeiv.

Jeg prøver ikke å si at noen absolutt må gå i Pride-toget. Jeg er selv utenbys i morgen, og får ikke deltatt. Jeg prøver bare å si at det betyr litt ekstra hvis man gjør det, kanskje spesielt hvis ikke alle vennene dine skal.

De siste par årene har pride-debatten blitt mer og mer opphetet. Beskyldninger om radikal kjønnsideologi og indoktrinering ruller og går i kommentarfeltene, hatkriminalitet mot skeive har økt dramatisk etter terrorangrepet på London under pride i 2022, som kan gjøre og gjør skeive mer redde for å leve som seg selv.

Om du mener pride er radikal kjønnsindoktrinering og årsaken til Vestens fall, kommer du nok ikke uansett. Jeg kan berolige deg med at jeg har gått i mange pride-tog uten å magisk bli homofil eller trans, men det overbeviser deg kanskje ikke.

Men om du vil vise at skeive selvfølgelig skal leve frie og gode liv, også på Sørlandet, ta en tur innom toget. Eller i det minste sett pris på de som gjør det.