«Jeg har møtt unge som gjerne vil gifte seg, men ikke har råd»

Sommeren er tiden for den hvite bruden, selv om noen foretrekker nyttårshelgen. Og det er all grunn til å markere den store begivenheten med slekt og venner slik mange gjør.

Kirkebryllup er en begivenhet som mer har fått karakter av en kjærlighetsfeiring, hvor de forelskede får sin kjærlighet velsignet. Folkekirken leverer ritualet, og den folkelige tradisjonen leverer scenografi.

Men mange bryllup er store og koster flere hundretusen som det i Geiranger 31. august. Jeg har møtt unge som gjerne vil gifte seg, men ikke har råd. For når det er bryllup, skal det ikke spares på noe.

Jeg vil ikke på noen måte fordømme de store vielsene med storslagen bryllupsfest, selv om de er i overkant. Den hvite bruden som går opp kirkegulvet sammen med sin far blir avlevert til sin mann som hun kanskje har levd sammen sin kjære papirløst i flere år. For bruden og hennes kjole er i sentrum. Hva presten måtte si før brudgommen kysse bruden, får kun et fåtall av gjestene med seg.

Men et kirkelig bryllup kan gjøres billig, ja nesten gratis. Det har slått meg at forbausende få ønsker en enkel vielse i sakristiet eller på menighetskontoret.

La det være klart. Jeg unner virkelig (unge) giftelystne en vielse de aldri glemmer. Men selv en enkel seremoni kan bli verdig og uforglemmelig. Kirkens ansatte bør derfor bli langt flinkere til å markedsføre enkle vielser!

Knut Sand Bakken,

pensjonert prest