– Jeg følte at de trodde jeg løy

3 days ago 11

– Jeg spiste jo sunt, men det hjalp ikke, sier Thomas Kraut.

I magen skjulte det seg noe som snudde opp ned på livet.

Historien om Thomas Kraut har gått verden rundt. Fra de største avisene i Europa, til USA, India og Brasil. Han har ingen mål om å bli berømt – han er sint.

Publisert 30.12.2024 20:52

– Jeg følte at de trodde jeg løy, sier Thomas.

For han og konen Ines Kraut er kampen på ingen måte over. De opplever ikke at noen tar ansvar for det som skjedde med ham.

Her er de i Tromsø i forbindelse med oppfølgning på sykehuset, drøye to timer fra Målselv der de holder til. Hit må han komme flere ganger i året, resten av livet.

Det er ikke mer enn et par år siden Thomas så helt annerledes ut.

Her er han i godt humør, men på dette tidspunktet har ikke Thomas det bra. Han har gjort drastiske grep i flere år for egen helse, men makter ikke å gå ned i vekt.

Historien delte han først med avisen Nye Troms og deretter TV 2.

Etter hvert får han tynnere armer, tynnere bein og kinnene peker innover, men vekten går ikke ned.

– Jeg var bestandig rundt 120 kilo, sier Thomas.

Til vanlig jobber han som optiker i Målselv. Konen Ines jobber i helsesektoren.

– Jeg har jo mange kunder, og de så på meg og sa at du er jo syk, sier Thomas.

Optikeren var imidlertid innforstått med at han var overvektig.

– Jeg sa «nei jeg er ikke syk, jeg må gå ned i vekt. Jeg går på overvektsklinikken og vil ha slankeoperasjon». Mange sa, «nei du ser ikke bra ut», sier Thomas.

Vendepunktet

Det er rundt 2017 at paret begynner å bekymre seg for at dette dreier seg om noe mer enn fedme.

Thomas trener og går turer. Han har kuttet ned på sjokolade og karbohydrater, og har ifølge han selv et sunt kosthold. Diabetes type 2 som han fikk påvist i 2012, gjør at han ikke har annet valg i flere år.

I 2020 er Thomas imidlertid så stor at fastlegen henviser Thomas til overvektsklinikken ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

De konkluderer med at han har fedme grad 3. Han er rett og slett sykelig overvektig.

Oppfølgningen består blant annet av ernæringskurs. De gjør jevnlig målinger, men fettprosenten hans går ikke ned. Thomas og Ines forstår ingenting.

I august 2023 får han imidlertid beskjeden som snur livet opp ned.

Han er på en forundersøkelse på sykehuset i Bodø, før han endelig skal få utført slankeoperasjonen.

– På det møtet fikk jeg det første slag i ansiktet, sier Thomas.

En lege kommer inn i rommet til ham og forteller at helsepersonellet har diskutert magen hans seg imellom. Beskjeden er nedslående: De kan ikke operere ham.

Thomas blir vantro.

– Å? Har jeg gått tre år for å høre nå at jeg ikke kan bli operert, spør Thomas.

– Thomas, det stemmer at magen din er stor, men det er ikke fett, sier legen.

Det er enten vann i kroppen eller kreft, ifølge legen.

– Da ble jeg veldig sint. Jeg kjente ham ikke. Han så meg for første gang og kunne likevel med engang se at det ikke var fett.

En uke senere får han røntgentime i Tromsø. Samme kveld ringer legen.

– Du må sette deg ned, sier legen fra Tromsø.

De har oppdaget en svulst.

Avslaget

Innen måneden er omme, ligger Thomas på operasjonsbordet i Oslo.

Etter at tre kirurger har arbeidet i ti timer, klarer de å fjerne mesteparten av svulsten.

Den har en vekt på 27,3 kilo. Omtrent like tung som en tiåring.

Operasjonen er vellykket, men svulsten har utviklet seg for lenge. Den har festet seg til organene inni magen hans.

Thomas mister en nyre, må fjerne deler av tynntarmen og vil alltid leve med kreftvev i magen.

Det anslås i ettertid at svulsten kan ha vokst i opp mot åtte år. Samtidig har Thomas reist på ernæringskurs de siste tre årene.

Derfor forventet han erstatning. Det har han fått avslag på av Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

– I denne saken, som i alle sakene vi vurderer, skal vi jo se om det foreligger noen type feilbehandling. Og når vi har hatt sakkyndig til å gå gjennom sykehistorien til Kraut, så har vi ikke funnet at det har skjedd i hans tilfelle, sier Anne-Mette Gulaker.

Hun er avdelingsdirektør i Norsk pasientskadeerstatning.

– Det gjør inntrykk å se hvordan dette endte med en så stor svulst. Jeg forstår undringen man gjør seg over om dette ikke kunne vært oppdaget tidligere, sier hun.

Likevel har de sakkyndige landet på at man har tatt riktige avgjørelser underveis, basert på hva man visste og kunne forvente, ifølge henne. Det pekes på at svulsten, en så kalt liposarkom, er en sjelden tilstand.

– Så man mener det var umulig å finne ut av dette på et tidligere tidspunkt?

– Umulig skal ikke jeg ta stilling til, men det vi må se på, er om de tiltakene som er satt inn, har vært i tråd med det man kan forvente at man følger opp av plager hos en pasient, sier Gulaker.

– Plagsomme pasienter

TV 2 har i flere år fortalt historiene til pasienter i møte med pasientskadeordningen.

I 2023 ble det vedtatt av Stortinget at ordningen måtte evalueres.

Man viste til TV 2s journalistikk, der 18 erfarne advokater på rettsområdet, rettet kritikk mot ordningen. Flere mente at pasientenes rettssikkerhet ikke ble godt nok ivaretatt.

Professor emeritus i medisin og spesialist i kirurgi, Leiv Hove, mener NPE i dag ikke er det det var ment til å være.

– I utgangspunktet var dette en god ordning som bedre skulle ta hånd om pasientsikkerheten. Nå virker det mer som at det er blitt et organ som skal beskytte staten mot de plagsomme pasientene, sier Hove.

Han har hjulpet flere titalls pasienter som har fått avslag av NPE, og vunnet i retten i alle saker.

– Det hele er basert på en erklæring fra sakkyndig, hvor det til dels er eldre leger som har som frilansjobb å skrive erklæringer på enkeltpasienter. Det er ikke noe stort kontrollsystem med tanke på hva disse frilanserne skriver, sier Hove.

I tillegg mener han pasientene ofte møter unge jurister i saksbehandlingen, som vil opp og frem.

– Ofte blir det en sportsprestasjon det er viktigere å vinne, enn at det skal bli en rettferdig ordning for pasienten, som tross alt er den svake part i denne sammenhengen her, sier han.

I tilfellet til Thomas Kraut er han tydelig på at han ikke kjenner saken godt nok til å slå fast noen ting, men understreker at også manglende behandling er en form for behandlingssvikt.

– Samvittighetsfulle

– Kraut mener fastlegen og overvektsklinikken konkluderte raskt med at dette dreide seg om fedme, og slo seg til ro med den konklusjonen. Er du uenig i påstanden om at manglende behandling også gir grunnlag for erstatning?

– Det er helt riktig at manglende behandling kan gi rett til erstatning. Men det er veldig klart nedfelt i loven at skal vi gi erstatning, er det i de tilfellene det har skjedd en type svikt i behandlingen av pasienten. De sakkyndige spesialistene i denne saken mener man har gjort riktige utredninger av ham ut ifra funnene på de ulike tidspunktene, sier Gulaker.

Det er cirka 6000 som søker om erstatning fra NPE årlig. 4000 av disse får avslag.

– Har folk for høye forventninger til når de har rett på erstatning?

– Når vi er pasienter er vi jo gjerne litt amatører innen medisinen. Det er ikke lett å vite om det som oppleves som et dårlig resultat etter møte med helsevesenet, skyldes en feilbehandling, eller om det for eksempel er grunnsykdommen som har utviklet seg, sier Gulaker.

Beskyldningene om vinnerkultur blant juristene og venstrehåndsarbeid fra de sakkyndige, kjenner hun seg ikke igjen i.

– Jeg opplever at vi er samvittighetsfulle, sier Gulaker.

– Helt taus

– Det at han ikke får erstatning fra NPE, det er veldig, veldig overraskende, sier Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson i Frp.

Han mener det åpenbart har skjedd feil i saken til Kraut.

– Jeg tror de fleste som hører Thomas sin historie, reagerer ganske kraftig på at ikke helsevesenet ser at her er det gjort noe feil, og at han ender opp med å ikke få erstatning, sier Hoksrud.

– NPE svarer at de forholder seg til lovverket?

– Derfor burde man ta en full gjennomgang av lovverket og se om vi bør endre på det. Saken til Thomas er et godt eksempel på at vi kanskje må det, sier Hoksrud.

Som følge av stortingsvedtaket om en evaluering av pasientskadeordningen i 2023, ble det satt ned et utvalg i januar 2024.

De leverte sin rapport med anbefalinger i august, der det blant annet pekes på bedre kvalitetssikring knyttet til de sakkyndige.

– Jeg hadde forventet at helseministeren kom på banen, men han har vært helt taus, sier Hoksrud.

– Kan ikke gripe inn

TV 2 har forelagt kritikken til Helse- og omsorgsdepartementet, og forsøkt å få helseminister Jan Christian Vestre til å stille i et TV-intervju i denne saken.

Det har Helse- og omsorgsdepartementet sagt nei til.

De har imidlertid gitt et skriftlig svar på deler av henvendelsen til TV 2, ved statssekretær Karl Kristian Bekeng:

«Vedtak om erstatning og størrelse treffes av NPE eller Helseklage, ikke av de sakkyndige. NPE og Pasientskadenemnda er uavhengige og kan ikke instrueres om lovtolkning eller avgjørelser. Vedtak kan påklages til Pasientskadenemnda og videre til domstolen. Statsråden eller departementet kan ikke gripe inn i enkeltsaker».

Videre skriver han:

«Pasienter har rett til erstatning for skader som skyldes svikt i helsehjelp, uten at noen må lastes for svikten. Det er nok at skaden skyldes svikt i behandlingen og at pasienten har fått økonomisk tap eller varig mén. Erstatning utmåles etter skadeserstatningsloven og alminnelige erstatningsregler».

Kraut og Ines inn igjen

Thomas og Ines mener hovedårsaken til at han får avslag, er at verken fastlegen eller overvektsklinikken ved Universitetssykehuset i Nord-Norge tar selvkritikk.

Etter operasjonen klaget paret til Statsforvalteren i Troms og Finnmark. De mente begge instanser hadde et ansvar for at svulsten fikk vokse seg så stor.

– Jeg var sint fordi jeg føler ingen trodde på at jeg hadde gjort mye for å gå ned i vekt underveis, sier Thomas.

– Alle sier de har gjort de riktige tingene, men hvem var det som undersøkte hvorfor magen til Thomas vokste, spør Ines.

Statsforvalteren har konkludert med at helsehjelpen Thomas har fått var forsvarlig og viser til at man undersøkte Thomas

«Etter å ha vurdert opplysningene i saken, har vi kommet til at det ikke foreligger grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging av klagen. Dette er hovedsakelig begrunnet med at UNN har fulgt standard prosedyrer og vanlig medisinsk praksis(...)», heter det i svaret til Thomas.

Statsforvalteren ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

TV 2 har vært i kontakt med seksjonsleder, Jan-Magnus Kvamme, på Universitetssykehuset i Nord-Norge, som beklager til Thomas.

«Fettfordeling på kroppen kan arte seg forskjellig hos ulike personer. Særlig hos menn kan det forekomme at fettet konsentreres i all hovedsak rundt mageregionen og i mindre grad på armer og bein. Vi beklager fortsatt at tumoren ikke ble oppdaget allerede i 2020. Men denne type fettrik svulst som fyller opp magen er svært sjelden», skriver Kvamme i en epost til TV 2.

TV 2 har også vært i kontakt med kommunelegen der Thomas hadde sin fastlege.

Kommunelegen uttaler seg på vegne av fastlegen og seg selv, og hører til i en annen kommune enn Målselv.

– Fastlegen baserte seg på Universitetssykehusets undersøkelser, og jeg deler statsforvalters vurdering at fastlegen ikke har opptrådt uforsvarlig.

– Pasienten ble på et tidlig tidspunkt henvist Universitetssykehuset der heller ikke relevant avdeling fant den bakenforliggende svulsten. Fastlegen baserte seg på Universitetssykehusets undersøkelser, skriver kommunelegen til TV 2.

Fastlegen er forelagt kritikken fra Thomas og Ines, men ønsker ikke å kommentere saken.

Mangler tillit

Thomas og Ines har forståelse for at det kan være utfordrende å finne de riktige svarene, men opplever at både fastlegen og Universitetssykehuset i Nord-Norge fraskriver seg ansvar.

– Jeg forstår at man ikke kan vite alt, og alle kan gjøre feil, men jeg syns alle kan få mulighet til å si at her har jeg gjort en feil. Det skulle vært oppdaget tidligere, sier Ines.