– Jeg flykta fra et system styrt av muslimer innad i Norge

Rommet er pyntet pent. Det er enkelt med et stativ til klær og et sminkebord. På veggen henger et bilde av henne sammen med forsvarssjefen. En drøm som er satt på vent på grunn av posttraumatisk stress.

– Jeg flykta fra noe jeg var født inn i, som ikke tilhørte meg. Jeg flykta fra et system styrt av muslimer innad Norge, og regjeringen som lar det skje, sier hun.

Kollektivet hun er plassert i ligger i en middels stor by på østlandet. En av mange adresser de siste fire årene. Helt siden hun var 15 år gammel og rømte fra den muslimske menigheten hun har vokst opp i.

Nå vil hun at norske myndigheter skal sjekke hva menigheten driver med.

– Når vi var ferdige på skolen, så var det rett til moskeen. Vi sov der fem, seks dager i uka. De hadde full oversikt over timeplanene våre. Det var bønn og vasking, forteller hun.

Hun har tidligere fortalt historien sin i Drammens Tidende.

Både Aftenposten og Drammens Tidende har i flere år rettet søkelyset mot Det Islamske Kultursenter. Menigheten ble registrert i Norge i 1992 med hovedsete i Drammen, men har menigheter i flere byer og rundt 4000 medlemmer. Den er tilknyttet den konservative Süleymanciı-bevegelsen, en konservativ sunnimuslimsk trosretning med opprinnelse i Tyrkia.

Menigheten tilbakeviser kritikk

Det Islamske Kultursenter vil ikke stille til intervju, men skriver i en e-post til NRK:

DIKSIN (Det Islamske Kultursenter Samfunn i Norge) har vært en del av det norske samfunnet i over 40 år, og driver i tråd med norsk lov og grunnleggende verdier. Påstander om tvungen deltakelse, isolasjon eller lukkede strukturer er etter vår vurdering feilaktige. Deltakelse er frivillig og skjer med foreldres samtykke. Aktivitetene er inkluderende, gjennomføres i dialog med relevante offentlige instanser, og har som formål å styrke deltakernes tilknytning til samfunnet.

E-posten er signert Arif Erkök som er styreleder for det Islamske kultursenter samfunn i Norge. Han legger til at overnattingstilbudet retter seg mot ungdom over 13 år.

Erkök sitter for øvrig i kommunestyret i Drammen for Arbeiderpartiet.

Les hele svaret fra menigheten her:

Enstemmig storting krevde forbud

Kritikken mot etterskoletilbudet til medlemmenes barn førte til handling fra de folkevalgte. I 2020 vedtok et enstemmig storting å innføre lovforbud mot faste etter-skole-tilbud med overnatting.

Stortingsrepresentantene ville forhindre «segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll og radikalisering.»

Men regjeringen har ikke laget noe lovforslag. Tvert imot har de varslet de at de ikke kommer til å foreslå lovforbud likevel.

– Vi har kommet fram til at et slikt type forbud ikke vil la seg gjennomføre, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap)

Hun sier at et forbud kan bryte med menneskerettighetene og tillegg kan ramme organisasjoner som speiderbevegelsen.

– Utredningen vi har gjort, konkluderte med at et slikt forbud ikke ville stått seg innenfor rammeverket vi har i dag, sier Vågslid.

Hun mener de likevel har handlet. En ny trossamfunnslov er vedtatt. Den skal gi større mulighet til å sjekke hva trossamfunn driver med.

Skuffet

– Det er fysisk krevende å høre på det. At staten bare lar seg latterliggjøre på den måten. Hvem skal ha innsyn i dette? spør hun retorisk.

Hun har rukket å bli 19 år nå. Reisen går til et nytt bokollektiv på østlandet. Nye mennesker og et nytt sted å forsøke å slå rot.

– Jeg syns det er ekstremt svakt å si at det bryter med rettigheter. Hva med mine rettigheter? sier hun.

Hun mener barn og unge som henne selv ikke har noen reell stemme. At de ikke blir hørt.

– Alt er religionsfrihet. De spør jo aldri barna. I moskésaker går man bare til lederne, menn.

Varsler omkamp

– Dette er en koranskole, etter alt vi vet og de skildringene vi har fått. Man bruker veldig mye av barns fritid på å være ganske isolert i et lukket samfunn, sier Frps Jon Engen-Helgheim.

Helgheim som også leder justiskomiteen på Stortinget, kjøper ikke regjeringens forklaring om at lovforbud måtte skrinlegges på grunn av menneskerettigheter.

– Myndighetene virker å stå handlingslamma overfor et tilbud som åpenbart fremstår som skadelig for barn. Jeg syns det er helt uforsvarlig, sier han.

Nå vil Frp fremme forslaget om forbud mot permanente overnattingstilbud på nytt.

– Vi må begynne å drive kontroll med disse stedene, sånn at vi vet hva som foregår bak disse lukkede dørene, sier Helgheim.

Tilsyn gjennomføres

Barne- og familieminister Vågslid sier historien til den unge avhopperen gjør dypt inntrykk.
– Jeg tar det alvorlig, det den anonyme varsleren har fortalt til NRK. Derfor er jeg glad for at det er iverksatt tilsyn i denne konkrete saken. Det er ikke tillatt i Norge å krenke barns rettigheter, sier hun.

Statsforvalteren har varslet tilsyn, men ikke hva slags tilsyn de planlegger å gjøre. Vågslid forventer at tilsynet skal være grundig. Foreløpig har de nøyd seg med å sende skriftlige spørsmål til menighetens ledere.

– Statsforvalter har anledning til uanmeldte besøk og grundige undersøkelser. Det har jeg tillit til at statsforvalteren gjør, sier Vågslid.

Forsøker skape ny framtid

Hun holder på å fullføre videregående skole.

– Hva håper du på nå?

– Stabilitet. Litt trygghet. Jeg gleder meg til å få litt bakkekontakt igjen, møte nye folk.

Selv om det har blitt mye flytting har hun fått mange venner på veien.

– Jeg fortjener å integrere meg, akkurat som alle andre ungdommer. Og jeg fortjener akkurat de tinga jeg aldri fikk som barn, og at mine barn skal få lov til det.