Jeg er så lei av dette

En akillesskade holdt Jakob Asserson Ingebrigtsen unna konkurranser siden mars. Returen i VM startet ikke bra. Foto: Dylan Martinez, Reuters / NTB

TOKYO: Gjert Ingebrigtsen spiller martyr. Se ikke på hva han sier, men hva han gjør.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Jakob Asserson Ingebrigtsen røk rett ut av forsøket på 1500 meter natt til søndag. I skadecomebacket fikk han virkeligheten midt i fleisen. Han sa det føltes som at beina hang fast i bakken.

Så annerledes det var sist gang han løp mesterskap i Tokyo. For fire år siden vant han olympisk gull på denne øvelsen. Men han kjente ingen glede etter bragden.

I stedet fylte tomheten ham.

Han tenkte på alt han hadde ofret og vært gjennom. OL-gullet føltes ikke verdt det.

– Det kom med en enorm bismak, fortalte han i rettssaken mot faren Gjert Ingebrigtsen.

Den saken var trist på så mange måter. Et av de sterkeste inntrykkene var hvordan idrettsgleden gikk i tusen knas.

Journalistene flokket seg rundt Jakob Asserson Ingebrigtsen. Han håper at formen kommer seg til 5000-meteren senere i VM. Foto: Daniel Røed-Johansen

Norsk friidrett sto i en gullalder ingen så komme. Det skulle vært en lykkelig tid, men idrettens visjon om «idrettsglede for alle» virket fjern.

– Jeg føler at konkurransegleden og idrettsgleden er borte, sa Narve Gilje Nordås i rettssalen.

Natt til søndag var Gjert Ingebrigtsens elev eneste nordmann som avanserte til semifinale. Heller ikke stortalentet Håkon Moe Berg greide det. Men ingen løp raskere enn Nordås.

Uansett hvem som lykkes, går løpingen hånd i hånd med bråket i norsk friidrett. Jeg er så lei av alle rundene. Dagen før VM-åpningen kom enda en. Igjen fikk Gjert Ingebrigtsen det til å handle om seg selv.