Hei søtnoser!
De siste to ukene har jeg kun vært opptatt av to ting: curling og ishockey.
Av alle idrettsgrenene man kan følge i OL, falt valget i år på herrecurling. Det var så fint å se kameratskapet i det norske laget. De samarbeidet så bra og lo i skjegget hvis de curla seg bort, selv når bronsemedaljen sto på spill i semifinalen.
Ishockey valgte jeg å nyte på en helt annen måte. For samtidig som OL, kom den mye omtalte hockeyserien «Heated Rivalry» på HBO Max.
Jeg ble hekta, og TV-serien førte meg til bøkene den er basert på. Nå har jeg lært masse gøy om romance-sjangeren. Men viktigere: Mannlig hockeykjærlighet har fått meg til å tenke på hva slags maskulinitet vi vil ha mer av.
Du får også seks trøstebøker som dere bokbrevlesere tipset meg om.
Heng med, det blir saftige greier i dag.
Altså, det er pokker ikke lett å være heteroseksuell kvinne om dagen. Tre av toppsakene i nyhetene handler om menns mishandling av kvinner.
- Jeffrey Epstein trafikkerte unge jenter til eget seksuelt misbruk og tilbød dem bort til andre menn, som en vare.
- Marius Borg Høiby står tiltalt for fire tilfeller av voldtekt, filming uten lov og mishandling i nære relasjoner.
- Gisèle Pelicot forteller i sin bok hvordan hun ble dopet ned av sin egen mann i årevis og lånt ut til fremmede menn som voldtok henne, mens ektemannen filmet det hele.
AKTUELT: Epsteins offer Virginia Giuffre og Gisèle Pelicot har fortalt sine historier i bokform.
Pelicot våknet opp med skader på tennene fordi en mann hadde presset pikken sin så hardt inn i munnen hennes.
Hva feiler det menn som gjør sånt?
Jeg orker bare ikke mer.
Er det sånn at kan hvem som helst av oss få en telefon fra politiet: – Hei, vi tror vi har funnet videoer av deg som blir seksuelt misbrukt, vil du komme til stasjonen og se på det?
Sånt gjør noe med tilliten til menn om dagen. Heldigvis finnes det en trygg havn hvor man kan søke tilflukt fra slike nyheter: «Heated Rivalry».
FACEOFF: Hudson Williams og Connor Storrie som kapteiner for hhv. Montréal Metros og Boston Raiders i «Heated Rivalry».
Foto: Sabrina Lantos/HBO MaxI går kom siste episode av TV-serien. Det er en fortelling om to unge hockeyspillere som er erkerivaler på isen, men som innleder et seksuelt forhold.
Etter noen hemmelige treff på diverse hotellrom innser de at følelsene har utviklet seg til noe mer. Men det nordamerikanske hockeymiljøet er ikke klar for gaye greier. Og mens Shane Hollander er kanadier, er Ilya Rozanov fra Russland, hvor det er farlig å være homofil.
Hva har dette i et bokbrev å gjøre, spør du kanskje?
Jo, denne serien er basert på de to første romanene til Rachel Reid. Hun er vokst opp i Nova Scotia i Canada og har vært hockeyfan hele livet.
HOCKEYMOM: Rachel Reid er mor til flere fiktive hockeyspillere i bokserien «Game Changer».
Faksimile: Instagram/@rachereidwritesReid begynte å skrive ishockeyfortellinger og legge dem ut på nettet, gratis. Etter hvert ble hun så dyktig at et forlag ville publisere bøkene hennes. Den første, «Game Changer», kom ut i 2018 og ble raskt en favoritt blant publikum.
Fra starten av var Reid klar på at hun ville skrive smut, altså at bøkene skulle handle eksplisitt om sex.
«Game Changer»-serien ble først populær på BookTok. Da TV-serien kom ut 28. november i fjor, bykset bøkene opp på New York Times' bestselgerliste.
De handler alle om homofile hockeyspillere, og er skrevet i den sjangeren som i USA kalles romance.
Ettersom «Heated Rivalry» publiseres ukentlig, har mange av oss blodfans løpt til bokhandelen for å lese mer om Ilya og Shane mens vi venter på neste episode.
REBRAND: Til venstre er det opprinnelige omslaget fra 2019, til høyre dagens omslag.
For meg var dette med gay kjærlighet i et hockeymiljø et genialt utgangspunkt: en maskulin, knuffete sport, med flotte kropper under de svære draktene, men hvor de to elskende må møtes i skjul. Gud, så original hun Rachel Reid har vært, tenkte jeg.
Det viste seg at jeg var ignorant.
Et søk på internettet avslører at gay hockey romance er en undersjanger i seg selv. Det gis ut hundrevis hvert år av det som kalles M/M hockey romance, i tillegg til masse hetero hockeyromanser.
IDEAL: Canadas statsminister, som er tidligere hockeyspiller, får her en jakke fra «Heated Rivalry», som han har hyllet offentlig. Mark Carney løftes fram i sosiale medier som motsatsen til «grab them by the pussy»-maskuliniteten til sin nabo i sør.
Foto: PATRICK DOYLE / AP / NTBDritsvært i USA
Romance-businessen der borte er helt hinsides stor.
I 2025 ble det solgt rundt 44 millioner romance-romaner. Det er dobbelt så mye som den nestmest populære sjangeren, som er krim. Faktisk står romance for cirka to tredjedeler av inntektene fra voksen skjønnlitteratur i USA i dag.
Her til lands har vi mye mindre tradisjon for slike bøker. Ordet romanse brukes ikke på den måten, men her er et par ting som kan være greit å vite om sjangerkravene:
- Romance og love story er ikke det samme. I en romance er det forelskelsen som er selve plottet, mens en kjærlighetsroman kan handle om noe annet, og ha kjærlighet som tema.
- I romance må det ende godt til slutt, noe som bidrar til sjangerens lave status. I litteraturhierarkiet er det nemlig slik at en tragisk eller en åpen slutt gir høy status.
- Romance kan ende HEA (Happy Ever After) eller HFN (Happy For Now).
- Samtykke er viktig i romance. Begge parter skal være enig om sexen, selv om den kan være hardhendt.
Under paraplyen romance finner man mange etablerte undersjangre, som romantasy, historical romance og dark romance.
Dette er formellitteratur, med velkjente temaer, som enemies-to-lovers og fake dating. Graden av sex i bøkene varierer, og angis ofte med antall chili-emojier på BookTok.
«May I fuck you?» Samtykke er sentralt i «Heated Rivalry». Connor Storrie som Ilya (t.v.) og Hudson Williams som Shane.
Foto: Sabrina Lantos/HBO MaxMålgruppa er kvinner
At homofile menn kan like «Heated Rivalry», er ingen bombe. Fortellinger om kjærlighet menn imellom har tradisjonelt endt tragisk, både i bøker og film, dessverre. Lykkelig slutt i disse fortellingene er sterkt etterlengtet.
Men visste du at det er voksne, heteroseksuelle kvinner som er den største målgruppa til «Game Changer»-serien?
HOT HOCKEY: Interessen for ishockey har økt etter «Heated Rivalry». VIF Hockey, som jeg fikk låne utstyr og ishall av, er opptatt av å inkludere alle.
Foto: Knut Anders Finnset / NRKHer er fire små teorier for hvorfor det er sånn:
1. Begjærer du mannekropper, er det dobbelt så bra med to menn som med én. TV-serien dveler ved kroppene til skuespillerne på en måte vi kvinner ikke er bortskjemt med ellers.
2. «Heated Rivalry» handler om å hige etter hverandre. Det er så mye som stikker kjepper i hjulene for kjærligheten mellom Shane og Ilya. Sånt bygger opp spenning, som får stor forløsning til slutt. Dette er en formel for romantisk litteratur som alltid har appellert til kvinner.
Rachel Reids bøker er bestselgere i norske bokhandlere, men de vet ikke helt hvor de skal plassere bøkene. Her ligger «Game Changer»-serien på et bord med ungdomslitteratur, selv om Reid sier hun har skrevet dem for voksne lesere.
3. Som norsk kvinne er det mer realistisk at et forhold begynner med sex og ender med å spise middag og dra på hyttetur sammen. Vår datingkultur er annerledes enn den amerikanske, som begynner med å ta en kaffe, så middag, så ligge sammen.
– People come for the sex and stay for the romance, sies det om suksessen til Heated Rivalry.
Det er sant. Den siste episoden er SÅ romantisk, og jeg gråt av lykke.
Move over, Jane Austen.
4. Den fjerde teorien er mer kompleks. Det handler om identifikasjon og kjønnsroller. At det er to menn som begjærer hverandre og forelsker seg, skaper et nytt rom for kvinnelige lesere.
Dette universet er fritt for stereotypiske kjønnskonvensjoner og ujevne maktforhold mellom menn og kvinner. Vi får oppleve menn være ømme og sårbare på en måte vi nesten aldri ser ellers.
Jeg tør ikke akkurat lese «Heated Rivalry» på bussen...
Foto: Knut Anders Finnset / NRKMen er det realistisk?
Så kan man innvende: Hvis Rachel Reid hadde skrevet sosialrealistiske bøker, som er det vi er mest vant til her hjemme, hadde det nok ikke gått så bra for de to elskerne. «Game Changer» tilbyr en drømmeverden.
Hittil er det ingen åpent homofile menn i NHL. Nylig gikk en video viralt som beviste at kjip maskulinitet fortsatt hersker i amerikanske hockeygarderober.
Da både herre- og damelaget til USA vant gull i hockey, ringte Trump bare til herrene for å gratulere. Samtidig kom han med en sexistisk kommentar om damelaget, som heldigvis utløste kritikk fra mange kanter. Noen av spillerne har senere sagt unnskyld for dårlig oppførsel.
HEMMELIG: Tid til litt sexting med erkerivalen før kamp. Connor Storrie som Ilya Rozanov.
Foto: Sabrina Lantos/HBO MaxSå: Er det å lese hockey romance å stikke hodet i sanden for verdens realiteter?
Ja – og nei.
Menn som elsker menn risikerer livet i enkelte regimer, og selv i USA og Norge kjemper man mot homohat og fordommer.
Men «Heated Rivalry» viser at endring er mulig. Rachel Reid hadde et bestemt mål for øye da hun begynte på «Game Changer»-serien. Det ligger i bokseriens navn: Hun ville endre spillets regler. Reid elsker hockey, men hater miljøets dårlige holdninger til skeive folk.
At bøkene hennes ble grunnlaget for årets heteste TV-snakkis, har skapt bevegelse. Enkelte menn står fram på grunn av serien.
STO FRAM: Jesse Kortuem vil hjelpe yngre, homofile menn å være ærlig om legningen sin, selv om de spiller hockey.
Faksimile: Instagram/@pelotonjesseJesse Kortuem fra Minneapolis elsket hockey, men trakk seg som 17-åring fra sin største lidenskap fordi han ikke turte være seg selv. Nå hylles han for sitt mot.
Hockeyromansen skaper bølger også blant heteroseksuelle. Millioner av kvinner som har sett serien eller lest bøkene, etterlyser mer av den fine maskuliniteten fra «Heated Rivalry» – en mann som er øm, sårbar og modig. Og som tar samtykke på alvor.
PS: Normalt anbefaler jeg å lese boka før du ser filmen, men i dette tilfellet er TV-serien bedre. Les heller bøkene etterpå for ekstra info, eller for å bli kjent med andre karakterer.
Lesernes trøsteboktips
I forrige bokbrev skrev jeg om konseptet comfort reading, eller trøstelesing på norsk. Da jeg var syk og nedfor, fant jeg fram til «Harry Potter»-bøkene igjen, et kjent og kjært univers, der det gode seirer til slutt.
Jeg spurte dere hvilke bøker dere griper til for trøstelesing, og fikk mange fine tips! Mange var enig i at Harry Potter er godt univers å være i, og «Ringenes herre» ble også nevnt som god trøstelitteratur.
Lydbokopplesningene til Stephen Fry står høyt i kurs hos mange, både av «Sherlock Holmes» og «Harry Potter». Såkalt cozy crime vinner over brutale mord når man skal ha trøst.
Her er noen tips som i hvert fall jeg fikk lyst å sjekke ut!
– En liten landsby i Quebec, en etterforsker som ser det gode i alle (til og med mordmistenkte), quirky folk som spiser crêpes, croissanter, og drikker kaffi mens de løser mordgåten. Hvis ikke man har en peis som knitrer allerede, så føler man at man har det, skriver Thea om Gamache-bøkene til Louise Penny.
Foto: Kagge– John Steinbeck («Cannery Row» og «Sweet Thursday») er mine beste bøker når ting er tunge og trå. Har lest dem mange, mange ganger og kommer til å fortsette med det. Kan slå opp hvor som helst i bøkene og dykke inn i en egen verden i en liten halvtime, skriver Guro.
Foto: Pax– Jeg har en rolle på jobb som fører til mye sakspapirer og lovverk, noe som til tider utfordrer leselysten på fritiden. Og da er det tegneserier som er redningen, Asterix er en god venn, skriver Erik.
Foto: Ukjent– Ingeborg Arvolas serie om Buffy By er nydeleg å dukke ned i når verda er kaos, skriver Ingebjørg.
Foto: Cappelen Damm– Min trøstelesing er «Broene i Madison County» og «Mitt Afrika». Slår aldri feil, finner roen, gråter på de samme plassene og kommer sterkere ut på andre siden, skriver Trude.
Foto: Gyldendal– Jeg kommer alltid kommer tilbake til «The Sandman»-serien av Neil Gaiman. Forfatteren har vært ute i hardt vær selv, så jeg har lagt ham litt på is. Men jeg ønsker å skille privatliv og forfatter, for han er jo knakende god, skriver Elin.
Foto: DC Comics– Jeg liker «Rivers of London» av Ben Aaronovitch, som er en blanding av krim, magi og britisk humor, skriver Toril.
Grafikk: Siss Vik
Hold av datoen!
Normalt er vi glad i snakke sammen på tvers av redaksjoner i NRK Kultur. Denne uka unngår jeg kollegaene mine i radioen. Det har vært opptak av Lytternes romanpris, og jeg er så redd for at noen skal komme i skade for å avsløre hvem som vinner!
Vi fem i fagjuryen er kjempespente på hvordan lytterjuryen vil ta imot de seks romanene vi nominerte. Vi synes de alle er bveldig gode bøker, så hvert eneste år ser vi på hverandre og sukker:
– Jeg er glad det ikke er vi som må bestemme hvem som skal vinne prisen!
På mandag begynner diskusjonene, som du kan høre på NRK P2 eller i appen NRK Radio.
Jeg synes alltid det spennende å høre hvordan juryen diskuterer seg fram til en vinner, og håper du også har lyst å høre på. :-)
Nå som «Heated Rivalry»-serien er slutt, skal jeg komme til meg selv igjen og finne noen fete bøker å skrive om til neste gang. Eller så tar jeg permisjon fra NRK for å skrive litt norsk smut fra sportsverdenen, hvem vet?
Kommentér
Hva tenker du om hockey romance-sjangeren? Hvis vi skulle fått en romance fra en norsk vinteridrett, hvilken skulle det vært?
Publisert 28.02.2026, kl. 08.40


















English (US)