Azov-soldatens råd om dronekrigen: – Dyre missiler er lite effektive

Ukrainerne mener at venner og allierte har noe å lære. Det inkluderer Norge.

– Vi er her for å dele nye erfaringer fra frontlinjen og hvilke verktøy som fungerer. Slik at dere er bedre forberedt hvis dere må kjempe en krig som den vi kjemper nå, sier Illia Olievskyj, dronekommandør i Azovbrigaden.

Han og et knippe andre soldater fra den ukrainske spesialenheten er på besøk i Oslo for å møte støttespillere og samarbeidspartnere.

Oberstløytnant Arsentii Alkhimov og soldatene fra Azovbrigaden besøkte Stortinget.

Vilde Skorpen Wikan / NRK

Olievskyj er vanligvis plassert nært frontlinjen. I Donetsk fylke, ved Dobropillja. Kun få kilometer fra byen Pokrovsk og andre tettsteder der Russland har rykket frem.

Konstant utvikling

Tidligere denne uka sendte Russland rundt 1000 droner mot Ukraina på kun ett døgn, ifølge ukrainske myndigheter.

Det var det største droneangrepet så langt i krigen.

Det høye antallet russiske droner er også den største utfordringen for soldatene i Øst-Ukraina, forteller Illia Olievskyj.

– De bruker alle mulige droner, sier han.

Han nevner overvåkningsdroner, fiberoptiske droner med kabel og «selvmordsdroner», som eksploderer når de når målet sitt.

Som dronekommandør er det hans jobb å «lukke himmelen», altså sørge for at russiske droner ikke klarer å angripe infanterisoldater som kjemper, og våpensystemer.

– Vi må hele tiden justere måten vi jobber for å effektivt håndtere trusselen, sier Olievskyj.

På bare noen dager kan behovene ved fronten endres, forteller han.

Pris over kvalitet

For å håndtere de russiske dronene er de ukrainske soldatene avhengige av én ting: Avskjæringsdroner. Mange av dem.

De er «fundamentet for luftforsvarssystemer ved frontlinjen», ifølge Azovbrigaden.

Brigadens egne tall viser at de alene stanset rundt 1000 russiske droner i fjor. Halvparten var av typen Molnija. En billig selvmordsdrone med rekkevidde på inntil 100 kilometer.

I januar og februar hadde de allerede avskåret 358 droner. Andelen Molnija-droner hadde økt til 65 prosent.

Tradisjonelt blir trusler fra luften, som missiler, skutt ned med luftvern. Men luftvernmissiler er avanserte og kostbare.

– Det høye antallet droner ved frontlinjen gjør de dyre missilene lite effektive, sier dronekommandør Illia Olievskyj.

– Prinsippet vi følger nå, er at det er bedre med billigere systemer, men flere av dem.

Azov-soldatene i møte med Peter Frølich (H) og Natalia Golis i Fritt Ukraina på Stortinget.

Ukrainerne har lagt sin elsk på den lille ukrainske avskjæringsdronen «Sting». Et kvadrokopter, som har fire rotorer, som minner om en lavalampe.

Utstyrt med en liten sprengladning kan den krasje inn i fiendtlige droner og eksplodere.

Sting-droner i Ukraina i mars.

Thomas Peter / Efrem Lukatsky / AP / Reuters

Denne uka fortalte Olievskyj og medsoldatene fra Azov blant annet Høyres Peter Frølich, leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, om strategiene de bruker i dronekrigen.

De har også vært innom Rena-leir, hærens hovedbase i Sør-Norge, og Heimevernet. Heimevernet har et stort samarbeid med Azov og Den ukrainske nasjonalgarden.

Det er heller ikke bare Norge som ukrainerne rådgir.

Tilbyr allierte drone-hjelp

Ukraina og Saudi-Arabia underskrev denne uka en ny avtale om forsvarssamarbeid.

– Vi står klare til å dele vår ekspertise og våre systemer med Saudi-Arabia, skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på X.

Han sier at Ukraina har erfaring med å håndtere de samme drone- og missilangrepene som Iran nå gjennomfører mot USA-allierte land i Midtøsten og Israel.

Tidligere opplyste Zelenskyj at Ukraina har sendt over 200 militære eksperter til Midtøsten.

Zelenskyj talte også nylig i det britiske parlamentet. Der tilbød han også å hjelpe med ukrainsk drone-ekspertise.

Gjennom Ukraina-krigen har Iran støttet Russland med droner og droneteknologi. Mange mistenker at Russland nå gir Iran omfattende støtte i krigen mot Israel og USA.

Financial Times har snakket med anonyme vestlige etterretningskilder som sier at Russland gir Iran droner.

Dette er ikke bekreftet av uavhengige kilder og avvises av Russland.

Droneangrep mot et hotell i Dubai 12. mars.

Fatima Shbair / AP / AFP

Men Russland og Iran er, sammen med Kina, i ferd med å utvikle et omfattende internasjonalt samarbeid for å kunne produsere droner og våpen, skriver Kimberly Donovan i en analyse for tankesmia Atlantic Council.

Ukrainas president tror at Russlands ambisjon er å kunne sende 1000 droner mot Ukraina hver dag.

– Det er uten tvil målet deres, sa Zelenskyj til Reuters på onsdag.

Samarbeid som motoffensiv

Ukraina er derfor i gang med å trappe opp produksjonen av avskjæringsdroner. Ikke bare for å håndtere antallet fra Russland, men også for å tilby dem til allierte, ifølge Zelenskyj.

Også Azovbrigaden jobber med å styrke samarbeidet med internasjonale partnere for å øke evnen til å beskytte seg mot de russiske dronene.

Det handler ikke bare om luftvern, forteller Jaroslav Holovtsjenko, lederen for Azovbrigadens avdeling for innsamling og anskaffelser.

– Det handler om stridsdyktighet, innkjøp og logistikk og produksjon, sier han til NRK.

– Vår spesialisering er å raskt og effektivt finne materiellet og teknologien som trengs ved fronten, og skalere det opp.

For å klare dette jobber brigaden med sivile samarbeidspartnere, inkludert støttespillere i næringslivet.

I Norge samarbeider brigaden med den frivillige organisasjonen Fritt Ukraina, som blant annet sender kjøretøyer og annet materiell til fronten. Siden organisasjonen ble etablert i 2022 har de flerdoblet den innsamlede støtten til Ukraina. I fjor var den på 200 millioner kroner.

Nå trapper organisasjonen opp støtten til luftvern langs fronten.

– Vi er i gang med norgeshistoriens største sivile samarbeid om luftvern, sier generalsekretær Natalia Golis til NRK.

I dette arbeidet har de allerede samlet inn 50 millioner kroner fra norske donorer. Målet er å doble dette.

Jaroslav Holovtsjenko sier at samarbeidet med det sivile også har en annen viktig funksjon.

– Russerne ønsker å ødelegge militærets samarbeid med myndigheter og resten av samfunnet, sier han.

– De har brukt millioner på informasjonskampanjer. Så samarbeidet med næringsliv og sivilsamfunn er en del av vårt informasjonsbaserte motangrep.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: