4 hours ago
3
Se for deg at du er blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Kanskje en lege har forgrepet seg på deg mens du var dopet ned. Og filmet dette.
Se for deg at politiet får tak i opptaket.
Og så forteller deg at de ikke har noen bevis, så saken henlegges.
Karen-Marie Reitan forteller at hun har opplevd dette.
– Det har vært tøft, sier hun til TV 2.
Se for deg at du noen år senere får beskjed om at politiet ikke så på filmen før de henla saken, «for de hadde så mye å gjøre».
Karen-Marie Reitan har opplevd dette også.
Denne situasjonen er nemlig ekte for noen av ofrene til Arne Bye, ifølge politiadvokat Ole Andreas Aftret.
I januar kunngjorde han at siktelsen mot Bye er utvidet og nå gjelder 94 fornærmede. Samtidig beklaget han overfor ofrene for at politiet ikke hadde sett igjennom alt videomateriale før den første rettssaken.
– Offerets egen feil
Samme uke sendte Norge bak fasaden to episoder om pyramidespill og Lyconet (som senere har skiftet navn), hvor 175.000 nordmenn har investert over 500 millioner kroner.
TV 2 fortalte historien til Karoline Hoholm, som mistet faren sin da hun var 14 år gammel og fire år senere investerte arven sin på 800.000 kroner i Lyconet.
Nå er disse pengene borte.
Politiet har ikke gjort noe for å stanse bakmennene her. Økokrim «prioriterer ikke pyramidespill».
– Jeg tror at jeg nesten bare har slått meg til ro med at det er sånn. Men det skaper jo fort et samfunn der folk tar ting i egne hender, da, sier Hoholm til TV 2.
Etter at episodene til «Norge bak fasaden» ble sendt, ble TV 2 kontaktet av en kvinne som sier at faren hennes ble narret for cirka én million kroner i samme periode som han utviklet demens.
Kvinnen ønsker ikke å bli navngitt.
– Det eneste jeg vil si, er at man blir veldig overrasket når man ringer politiet om svindel, men får vite at det ikke er noen vits i å anmelde, fordi de allerede har så mange tilsvarende saker.
Hun tror politiet bryr seg like lite om det er snakk om et tap på 20.000 eller to millioner.
– Pyramidetap er liksom offerets egen feil. Det er helt genialt å svindle eldre. Masse penger og nedsatt dømmekraft, legger hun til.
Nylig kom det frem at politiet i 2025 henla flere enn 30.000 anmeldelser «på grunn av kapasitetsårsaker», selv om det i cirka 16.500 av disse sakene var en konkret mistenkt.
En av henleggelsene i fjor gjaldt anmeldelsen til Lars Bekkevold, som ble frastjålet en sykkel til 50.000 kroner. Politiet henla saken, selv om både navn og bilde på sykkeltyven var lett tilgjengelig.
– Vi har ikke tillit
Alle disse sakene er ikke like alvorlige, men politiet ignorerer altså overgrepsvideoer og henlegger bedragerier hvor store summer er involvert.
– Jeg blir forbanna. Jeg kjenner at vi ikke stoler på politiet. Vi har ikke noe tillit. Og det synes jeg er ubehagelig, sier Reitan.
Politiet har selv advart om denne konsekvensen i mange år.
Et kjapt søk i TV 2s arkiver viser at en rapport i 2009 fastslo at politiet var dårlig rustet, at politiledere over hele landet i 2015 kalte situasjonen «verre enn noen gang» og at bare 42 prosent av politisakene ble oppklart i 2024.
I fjor kunne TV 2 avsløre at en intern instruks ba politiadvokater om å henlegge bedragerisaker under 500.000 hvis ikke gjerningspersonen var kjent.
– Når flere saker blir henlagt, så blir det også mer lønnsomt å drive med kriminalitet, sier Jon Engen-Helgheim (Frp) i justiskomiteen på Stortinget.
Han mener at dette fører landet «inn i en ond spiral som kan få den alvorlige kriminaliteten til å eskalere voldsomt».
Mona Holm Lønseth (H), som også sitter i justiskomiteen, kaller det helt uakseptabelt at politiet har så mange henleggelser.
– I praksis gjør manglende kapasitet at kriminelle kan stjele til seg penger fra folk uten at det får konsekvenser, sier Lønseth.
Et tredje medlem i justiskomiteen, Hans Edvard Askjer (KrF), påpeker at det først og fremst er regjeringens ansvar å sørge for at politiet har tilstrekkelig ressurser.
– Men vi som kollegier på Stortinget må også gå i oss selv, og se på om vi altfor lett lager nye lover, pålegg og økt byråkrati som bidrar til økende gap mellom ønsket resultat og de ressurser som settes inn, sier Askjer.
Lønseth synes det er spesielt alvorlig at politiet har en mistenkt i over halvparten av disse henleggelsene.
– Vi kan stå foran en tillitskrise til norsk politi og myndighetene, sier Lønseth til TV 2.
Fem på gata
Det bringer oss til dette spørsmålet: Hvordan står det til med nordmenns tillit til politiet?
Karen-Marie Reitan er involvert i en pågående straffesak, mens Karoline Hoholm har blitt fralurt 800.000 kroner. Deres tillit til politiet er naturligvis farget av disse opplevelsene.
TV 2 har snakket med fem tilfeldige personer på Oslo S om hvorvidt de har tillit til at politiet vil oppklare saken dersom de blir utsatt for noe kriminelt.
– Når jeg hører om alt dette, får jeg langt mindre tillit, sier Elouise Coquelin (18) fra Heggedal i Asker.
Hun har selv opplevd at politiet henlegger saker raskt.
– Det er veldig skuffende for dem som blir utsatt for det, konstaterer Coquelin.
Hun reagerer spesielt sterkt på at politiet ikke så igjennom alt videobevis i Frosta-saken.
– Det er helt forferdelig.
Johan Akerfeldt (26) fra Surnadal forteller at hans tillit til politiet avhenger av hvor alvorlig kriminalitet det er snakk om.
Hvis han blir frastjålet sykkelen, har han ingen tro på at politiet vil hjelpe ham.
– Jeg jobbet på Oslo City i mange år, og da opplevde jeg at det måtte ganske mange anmeldelser til før det skjedde noe.
Tror politiet vil
Han klandrer imidlertid ikke politiet.
– Det er bare vanlige folk, det også. Hvis de er overbelastet, så slipper kriminelle unna. Vi bør bruke mer penger på politi. Jeg tror veldig mange av dem som utsettes for kriminalitet tenker at det ikke engang er noen vits i å kontakte politiet.
Akerfeldt får støtte av Helene Waage Johnsen (30) fra Bergen. Hun opplever også at politiet vil hjelpe dersom de har ressurser.
Det ser hun imidlertid ikke for seg at politiet har.
– Nei. Men jeg har tillit til at de vil prøve, sier Johnsen til TV 2.
Både Akerfeldt og Johnsen mener at Norge bør sette av mer penger til politiet.
– Det handler om prioriteringer, sier bergenseren.
På Oslo S møter TV 2 også herrene John Langsveen (73) og Peter Eriksen (77) fra Oslo.
Begge har tillit til at politiet ville løst saken dersom de ble utsatt for kriminalitet.
– Ja. De gangene jeg har opplevd noe som er i nærheten, har det løst seg helt elegant, sier Langsveen.
Eriksen sier at det er ugreit at politiet henla 30.000 saker på grunn av kapasitetsproblemer i 2025.
Begge mener at politikerne må bevilge mer penger til politiet.
– Det vil jeg absolutt støtte. Det mener jeg vi trenger, sier Eriksen.
Fem personer på Oslo S er ikke et representativt utvalg som kan si hva befolkningen mener, men indikasjonen er tydelig: Politikerne bør bruke mer penger på politi.
Hva politi- og påtalemyndigheten mener, er vanskelig å si.
Politidirektoratet henviser til Riksadvokaten, som ikke har besvart TV 2s henvendelser.
Rapport: Politikerne ødela
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier til TV 2 at det er essensielt for folks rettssikkerhet og rettsfølelse at straffbare forhold oppklares innen rimelig tid.
Hun sier også at Arbeiderpartiet faktisk bruker penger.
– For Arbeiderparti-regjeringen er det derfor viktig å legge til rette for at saker som har oppklaringspotensial, faktisk oppklares, mener Aas-Hansen.
Justisministeren mener at regjeringen har styrket satsingen.
– Politiets driftsbudsjett har økt med 31 prosent siden vi tok over i 2021, og bemanningen i politiet og PST, inkludert sivile og påtaleårsverk, har økt med over 950 årsverk siden høyresiden satt i regjering, sier Aas-Hansen.
2026-budsjettet til politiet er på 27 milliarder kroner. Det stemmer dermed at veksten er på 31 prosent fra 2021, men justerer man for inflasjonen, er veksten bare på 8,4 prosent.
Samtidig har politiets budsjett gått kraftig opp de siste 20 årene.
| 2006 | 8,75 | Ap + SV + Sp | 14,9 |
| 2021 | 20,6 | H + V + KrF | 24,9 |
| 2026 | 27 | Ap + Sp | 27 |
Astri Aas-Hansen forteller at en gjennomgang av politiet i 2024 viste at politisk detaljstyring av blant annet bemanningsspørsmål, slo negativt ut.
– At Stortinget eller regjeringen detaljstyrer beslutninger som politiet og fagfolk er best egnet til å ta selv, har vært direkte ødeleggende for driften av politiet, sier Aas-Hansen til TV 2.
Justisministeren forteller at det også er satt i gang et forskningsprosjekt som skal se på årsakene til variasjonene i politiets oppklaringsprosent av prioriterte saker.
English (US)