2 hours ago
1
Fredsprisvinner Narges Mohammadi trosser Irans brutale regime. Hun kjemper for frihet og ser en epokegjørende endring komme.
Publisert 06.12.2025 21:56
Iran regnes som et av verdens mest undertrykkende regimer. De som tør å stå opp mot det totalitære prestestyret, risikerer å betale en høy pris.
En av dem er Narges Mohammadi, som ble tildelt Nobels fredspris i 2023.
For Mohammadi er kampen en livsoppgave. Hun vet godt hva det koster. Det er omtrent ett år siden Mohammadi ble midlertidig løslatt fra fengsel på grunn av medisinske årsaker.
– Alle som har vært i isolasjon har gjennomgått en veldig vanskelig periode, og det har jeg også gjort i isolasjonscellene, sier Mohammadi til TV 2.
Trakasseres
Likevel er situasjonen hennes prekær. Hun har fortsatt en ti år lang fengselsstraff hengende over seg, som kan iverksettes når som helst.
I tillegg er hun ilagt et permanent utreiseforbud og har opplevd direkte drapstrusler fra det iranske etterretningsdepartementet.
På gaten har hun blitt utsatt for trakassering og slagord fra regimets folk.
– Målet deres er å isolere meg og bringe min stemme til taushet, sier Mohammadi til TV 2.
TV 2 besøkte i høst det som regnes for et av verdens mest undertrykkende land, og et av de verste når det gjelder pressefrihet.
Iranske myndigheter nektet TV 2s team å møte Mohammadi under reisen, derfor gjøres intervjuet digitalt fra Norge.
Cyberangrep og trusler
Mohammadi forteller at regimet bruker massive cyberangrep mot henne og nekter henne pass for å hindre deltakelse i internasjonale møter.
Selv venner som besøker henne, blir innkalt til etterretningstjenesten og truet med arrestasjon.
«Hvis Narges Mohammadi kommer til deres hjem eller har kontakt med dere, vil datteren deres bli arrestert» skal de ha fått høre.
Isolasjon som tortur
Mohammadi har sittet i flere iranske fengsler, inkludert Evin, Qarchak og Zanjan, både i isolasjon og i fellesavdelinger. Hun beskriver isolasjon som en form for «hvit tortur».
– Jeg mener fengsel i Den islamske republikken er et verktøy for å knuse opposisjonelle og kritikere, med ulike former for tortur, sier Mohammadi.
Dessuten brukes trussel om dødsstraff som avskrekking. Bruken av dødsstraff i Iran har økt dramatisk.
– Den islamske republikken bruker henrettelser for å skremme samfunnet til ro, for å hindre folk i å delta i protester og oppstander, og bruker dødsstraff som et avskrekkingsmiddel, sier Mohammadi.
Hun kritiserer det iranske rettssystemet og hevder at dommer ofte utstedes på ordre fra sikkerhetsorganene.
– Det finnes en politisk vilje i systemet til å bruke dødsstraff som et undertrykkelsesverktøy mot folket, sier hun.
Undertrykkelsen hindrer organisert motstand inne i landet, derfor understreker Mohammadi viktigheten av internasjonal støtte til sivilsamfunnet i Iran.
– Epokegjørende endring
Mohammedi ble tildelt Nobels fredspris etter at den rungende «Kvinne, liv, frihet»-bevegelsen fikk gjennomslagskraft.
For Mohammadi symboliserer prisen at verdenssamfunnet ser, hører og anerkjenner de demokratiske bevegelsene mot det religiøse, autoritære regimet.
– For meg, som kvinne fengslet i Den islamske republikken, betydde dette at våre kamper har verdi og verdighet. At verden ser dem, respekterer dem, og støtter dem, sier Mohammadi.
Les også: Har fått kjenne brutaliteten på kroppen
Hun sier til TV 2 at mye har skjedd i Iran siden den tid, og hun mener det iranske folket har nådd et høyere bevissthetsnivå.
– Vi har vært vitne til en epokegjørende endring, sier Mohammadi.
Hun mener at slutten på Den islamske republikken vil komme gjennom det iranske folkets vilje, og peker på at kvinner står i første rekke i kampen.
Roser «Gen Z»
– Jeg har selv sett hvordan Iran har endret seg, særlig de siste årene. Under mitt siste møte med unge mennesker, den såkalte «generasjon Z», så jeg en dramatisk endring, sier Mohammadi.
Hun ser hvordan unge kvinner og menn, til tross for trusler og farer, viser mot og styrke.
– De er ikke lenger redde. De sier åpent det de føler og kaster hijaben uten frykt. Etter mitt syn er det kvinnene i Iran som vil knuse Den islamske republikkens livslinje, sier Mohammadi.
– Dette betyr ikke at regimet har reformert seg, tvert imot – de prøver med økt aggresjon å kontrollere kvinnene igjen. Men realiteten er at Den islamske republikken allerede har tapt, sier hun.
Les også: Denne parkeringsplassen skjuler noe grusomt
Hun er overbevist om at folkets motstand vil føre til regimets fall.
– Disse endringene er ekte, dype og uopprettelige, sier Mohammadi til TV 2.
– Angrer aldri
Mohammadi har ofret enormt mye i kampen for frihet og demokrati.
Frihetskampen har ført til at hun ikke har sett barna sine, tvillingene Ali og Kiana, på elleve år.
Tvillingene bor i Paris, og dagen TV 2 intervjuer Mohammadi har de bursdag.
– Savnet etter Ali og Kiana har blitt en dyp sorg i hjertet mitt.
Mohammadi reflekterer over de smertefulle valgene hun har tatt mellom å fortsette kampen og å være mor for Ali og Kiana.
– Tror jeg har sett moren min for siste gang
Hver gang kommer hun til samme konklusjon: Morsrollen hennes omfatter mer enn bare hennes to barn. Den omfatter alle barna i Iran.
– Jeg angrer aldri på veien jeg har valgt, men lidelse er lidelse, og smerte er smerte, sier Mohammadi.
– Barna har ofret mest
Hun erkjenner at det ikke var hun som ofret mest, men barna hennes, som ble fratatt sin mor og bar på savnet, frykten og ensomheten.
Likevel har alt dette hatt en dypere mening.
– Motstanden har vært meningen med mitt liv, og jeg angrer ingenting, sier frihetskjemperen.
Hun håper inderlig at Iran snart skal oppnå demokrati, frihet, rettferdighet, likhet og menneskerettigheter.
– Jeg håper at vi kan fortsette denne samtalen igjen, kanskje i Teheran, i et fritt Iran, sier hun til TV 2.
English (US)