Iran-samtalene: – Dårlige forhandlinger er bedre enn krig med USA

– Jeg er i Genève med reelle ideer for å oppnå en rettferdig avtale. Noe som ikke er aktuelt: å underkaste seg trusler.

Det skriver utenriksministeren i Iran, Abbas Araghchi, på X.

Mens han er i Sveits for å forhandle med USA om å lette økonomiske sanksjonerer, holder Iran marineøving i Hormuzstredet.

Samtidig er verdens største hangarskip, USS Gerald R. Ford, på vei til Persiabukta. Donald Trump fortsetter å true med militære angrep.

Innad i Iran er det stillere enn på lenge.

De enorme demonstrasjonene fra befolkningen ble slått hardt ned av myndighetene.

Fremtiden til 90 millioner mennesker er i spill. Hva kommer til å skje med Iran? Her er fire spørsmål og svar på hva som skjer i Iran nå.

I denne saken kan du lese mer om:

1. Hvorfor stoppet demonstrasjonene i Iran?
2. Hva er det USA og Iran forhandler om?
3. Kommer USA til å angripe Iran igjen?
4. Kan kronprinsen ta makten?

Hvorfor stoppet demonstrasjonene i Iran?

I starten av januar tok flere millioner iranere til gatene, etter at presset hadde bygget seg opp i lang tid.

I alle Irans 31 provinser gikk folk ut i gatene og demonstrerte, ifølge Amnesty.

Regimet svarte brutalt.

Statlig TV i Iran har erkjent at over 3000 er døde. Andre sier tallet er mye høyere.

Den USA-baserte organisasjonen HRANA sier de har verifisert mer enn 6.000 døde, ifølge Guardian. Men de jobber også med å verifisere over 17.000 ytterligere registrerte dødsfall. Det gir et antall på rundt 23.000. Andre anslag, blant annet fra leger basert utenfor Iran, går enda høyere.

– Det regimet gjorde 8.–10. januar, var en massakre. Kanskje den største i vår tid. Flere titalls tusen har blitt drept, enda flere arrestert, sier leder for Iran Human Rights (IHR), Mahmood Amiry-Moghaddam.

Revolusjonsgarden kjenner ingen grenser for brutalitet, mener han.

– De har ikke bare drept folk på gatene, de har vært inne på sykehus og lett etter sårede demonstranter. Vi har ikke sett sånn brutalitet før, sier Amiry-Moghaddam.

Lederen for IHR sier dette er grunnen til at demonstrasjonene har stoppet innad i Iran, selv om de fortsetter med full styrke i andre deler av verden.

Han får støtte av sin kollega Eirik Kvindesland, som også har lagt merke til at demonstrasjonene uteblir.

– Det korte og enkle svaret er at det virker som demonstrasjonene har roet seg ned. Internett er kobla på igjen. Landet er ikke i unntakstilstand lenger, sier Kvindesland, som er postdoktor ved Østerrikes vitenskapsakademi og deres institutt for iranske studier.

Hva er det USA og Iran forhandler om?

De siste dagene har både utenriksminister og viseutenriksminister i Iran gitt intervjuer der de snakker om «forhandlinger».

Problemet med forhandlingene mellom de to landene er at de ikke engang blir enige om hva som er på forhandlingsbordet, mener Kvindesland.

– Iran insisterer på at forhandlingene skal handle om atomprogrammet. Der er de villige til å kompromisse. Sånn har det egentlig vært i 10–15 år nå. Mens USA vil ha en bredere dialog, som også handler om Irans missilprogram, og at Iran støtter militser utenfor landet, sier han.

Iran ønsker å forhandle for å få vekk de økonomiske sanksjonene som USA har satt landet under. USA ønsker å redusere Irans innflytelse i Midtøsten.

– Iranerne er fullstendig klar over at forhandlingene ikke fører noen vei. Men dårlige forhandlinger er bedre enn krig med USA, mener Kvindesland.

Det handler om å kjøpe seg tid, mener ekspertene.

– De vil kjøpe seg tid til å terrorisere og traumatisere denne generasjonen nok til at de ikke går ut i gatene igjen, mener Amiry-Moghaddam.

Kommer USA til å angripe Iran igjen?

USA angrep Iran militært så sent som juni i fjor, da de bombet flere av Irans atomanlegg.

Nå har Donald Trump sendt sitt andre hangarskip til Iran, i tillegg til mannskap og krigsmateriell. Spørsmålet er om dette er opptakt til en krig, eller spill for forhandlingene.

– Jeg tror det er begge deler, sier Kvindesland.

– Teknisk sett kan de angripe, det gjorde de jo i juni. Men jeg tror også Trump prøver å spille opp en militær trussel for å få Iran til å kompromisse.

IHR-sjefen sier det ville blitt godt mottatt i Iran, der mange husker Trumps uttalelse: «help is on the way».

– Det er mange iranere som snakker om det sitatet og håper det blir virkelighet. De håper på en militær reaksjon fra USA. Husk at dette er mennesker som har mistet sine nærmeste. De er desperate, sier Amiry-Moghaddam.

Kan kronprinsen ta makten?

Noen iranere, kanskje spesielt dem utenfor Iran, peker på den tidligere kronprinsen som en mulig leder.

Reza Pahlavi, den eldste sønnen til Irans siste sjah, bor nå utenfor Washington D.C. i USA, der han maner det iranske folk til kamp mot det sittende regimet.

8. januar i år var det Pahlavi som ba folk ta til gatene.

– Jeg tror ikke han kan ta over. Han er en veldig splittende figur. For noen deler av opposisjonen, er han en god leder. Men andre, som husker hans fars regime av undertrykkelse, stoler ikke på løftene om en demokratisk overgang, sier Kvindesland.

Han tror den fremtidige lederen må få med seg revolusjonsgarden. De vil aldri støtte kronprinsen, mener han.

– Det finnes fortsatt noen millioner iranere som støtter regimet, spesielt de 3–4 millioner medlemmene av Basij-organisasjonen som støtter revolusjonsgarden. Hvis kronprinsen skal ta makten, må de i beste fall sitte helt stille i båten. Det tror jeg ikke de kommer til å gjøre, sier Kvindesland.

Noen iranere har bare opplevd det sittende regimet, men noen husker fortsatt tilbake til sjahens dager.

– Det var ikke politisk frihet. Vi hadde ikke frie valg eller politiske partier, men det nåværende regimet er så brutalt og totalitært at det er mange som savner «gode gamle dager», sier Amiry-Moghaddam.

– Mange iranere vil stille seg bak hvem som helst som kan få vekk regimet.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: