Iran har hatt enorm makt over nabolandene. Nå rakner det.

På kort tid mistet Iran kontrollen over to av nabolandene. Nå spøker det for det tredje.

Minnehøytid for den iranske generalen Qassem Soleimani i Iraks hovedstad Bagdad 2. januar 2025. Foto: Ahmed Saad, Reuters/NTB

– Jeg vil ikke forhandle med deg når du truer meg. Gjør hva f... du vil.

Det var det klare budskapet fra Irans president, Masoud Pezeshkian, til Donald Trump i forrige uke. Uttalelsen kom etter flere uker med økt press fra den amerikanske presidenten om en atomavtale.

Pezeshkian har på kort tid sett at mye av Irans makt i regionen har fordunstet.

Iran har gjennom mange år bygget opp en lang rekke væpnede grupper i Midtøsten. De ble ansett som Irans viktigste avskrekkingsmiddel i regionen.

Diktator Bashar al-Assads Syria ga Iran tilgang til Middelhavet og våpenruter til militser iranerne støtter. Gjennom Syria kunne Iran forsyne Hizbollah i Libanon med våpen. Nå er Irans innflytelse både i Syria og Libanon kraftig redusert.

– Iran står igjen som den største taperen i regionen.

Det skriver Ian Bremmer, leder av tenketanken Eurasia Group, i sitt ukentlige nyhetsbrev.

Nå er Den islamske republikken livredd for å miste kontrollen over enda et land: Irak.

Hvorfor er Irak så viktig?

Irak er en gullgruve for Iran, både økonomisk og strategisk. Gjennom handel, oljesmugling og politisk innflytelse gir Irak livsviktige inntekter. Iran trenger nabolandet mer enn noensinne.

Iran er nemlig på randen av økonomisk kollaps. Landets valuta faller kraftig i verdi. Bare på ett år har den iranske rialen mistet 62 prosent av sin verdi. Prisene på matvarer og bensin stiger hver dag. Og inflasjonen var i gjennomsnitt 32 prosent i 2024.

Irak er verdens femte største oljeprodusent. I motsetning til Iran har landet ingen internasjonale sanksjoner på oljeeksporten sin. Iran smugler bensin via Irak ut til resten av verden.

Dette gir Iran hardt tiltrengt valuta i en tid preget av sanksjoner og økonomisk press.

Nå øker presset

USA forsøker nå å svekke Irans posisjon i Midtøsten ved å redusere landets innflytelse i Irak.

De to landene har sterke økonomiske bånd: Irak er den nest største importøren av iranske varer etter Kina. Irak er svært avhengig av Iran for naturgass og strøm.

Amerikanere prøver å kutte alle Irans hovedinntekter fra olje og gass. Og de forsøker å tvinge Iran til å godta en ny atomavtale.

Den forrige Trump-administrasjonen trakk USA fra atomavtalen med Iran i 2018 og innførte omfattende sanksjoner mot landet. Iran kan igjen nærme seg å utvikle atomvåpen.

Samtidig kjemper Teheran desperat for å beholde kontrollen over Irak. Iranerne er svært urolige for å miste grepet.

– Det finnes ikke noen rask måte å begrense Irans innflytelse på, sier Hesam Dastpish til Aftenposten. Han er en iransk politisk analytiker bosatt i Belgia.

Dastpish bekrefter at amerikanerne presser irakiske myndigheter, blant annet ved å prøve å redusere det iranske regimets sterke kontroll over Iraks politikk, økonomi og militære styrker.

Et dronebilde viser Basra Gas Companys i Basra i Irak. Foto: Mohammed Aty, Reuters / NTB

Setter ned foten for gass- og kraftkjøp

Irak har lenge vært unntatt fra de strenge sanksjonene som har vært rettet mot Iran. Etter flere år med krig var infrastrukturen i Irak ødelagt, og landet har derfor vært avhengig av å kjøpe strøm og gass fra Iran.

Nå vil USA ikke forlenge dette unntaket, som har gjort det mulig for Irak å handle med nabolandet. En talsmann for den amerikanske ambassaden i Bagdad sier til nyhetsbyrået AFP at målet er å svekke Irans økonomiske og finansielle fordeler.

Dastpish mener at stopp i strømsalget vil medføre et økonomisk tap for Iran. Iraks oljepenger er i amerikanske banker, og Dastpish hevder derfor at Irak må rette seg etter USA.

Press mot irakiske militser

Mange irakiske politiske partier har tilknytning til Iran, ikke minst gjennom Irans væpning og finansiering av Iraks militser. Folkets mobiliseringsstyrke (PMF, på arabisk kjent som Hashd al-Shaabi) består hovedsakelig av militser med nær tilknytning til Iran.

Irakiske militser har utført over 100 angrep på amerikanske soldater siden 7. oktober. I mars i fjor ble tre amerikanske soldater drept i et droneangrep. De har også angrepet Israel flere ganger.

USA vil ha Bagdad til å oppløse PMF og begrense militsenes makt og våpenarsenaler.

I tillegg har de amerikanske militæroperasjonene mot houthiene i Jemen den siste uken skapt uro blant PMF-militsene i Irak. Ifølge Daspish har frykten for å bli angrepet ført til at flere av lederne deres allerede har flyktet til Iran.