Interne skattedokumenter: – Kontrollnivået er kritisk lavt

Antall skattekontroller og bruk av straffeskatt har stupt i Skatteetaten de siste årene.

Det vil de ikke at du skal vite.

Nå viser interne dokumenter at Skatteetaten selv innrømmer at de ikke gjør nok i kampen for statskassen:

• Det har vært en kraftig nedgang i antall kontroller.
• Skatteetatens kontrollnivå er «for lavt, på enkelte områder kritisk lavt», ifølge interne dokumenter.
• Skatteetaten har «i stor grad unnlatt å vurdere» å bruke sitt eneste straffemiddel.

Nå tar Jan-Egil Kristiansen, tidligere sjef for skattekriminalitet i Skatt øst, bladet fra munnen.

– Vi fikk klar beskjed om å bruke andre virkemidler enn kontroller. Skatteetaten er blitt ekstremt naive, og noen må tørre si det, sier Kristiansen til NRK.

Mer om ham senere.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark sier selv at kontrollnivået er for lavt, og skal øke fremover.

– Det er flere årsaker til at vi har kontrollert mindre de siste årene, men Skatteetaten er ikke naive. De tyngre, store skattekrimsakene har hele tiden blitt prioritert, og vil selvsagt bli prioritert også fremover.

Skatt og mus

I februar slo Funnemark alarm om politiets innsats mot økonomisk kriminalitet.

– Hele tilliten til skattesystemet er basert på at vi viser alle som er lovlydige at det å drive med skatteunndragelser får konsekvenser. Det er viktig, sa skattedirektøren til avisa Dagens Næringsliv da.

Men hva gjør Skatteetaten selv mot økonomisk kriminalitet?

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få fullt innsyn i Skatteetatens egne tall og rapporter om deres innsats og prioriteringer. Uten hell.

Begrunnelsen er blant annet at fullt innsyn kan «lette gjennomføringen av kriminelle handlinger».

– Dette gjelder særlig på områder hvor etaten har utfordringer med å opprettholde et tilstrekkelig kontrollnivå, skrev Skatteetaten til NRK da.

NRK har fått kjennskap til innholdet i interne dokumenter på annet vis.

Skattedirektøren mener det er naturlig at slike kontrolltall hemmeligholdes. Slik kunnskap gjør at de som ønsker å unndra skatt og avgift kan tilpasse seg, sier hun.

– Det er alltid en vurdering av hvordan sånne tall påvirker etterlevelsen og hvordan det sees isolert. Kontroll kan ikke sees isolert og må sees i sammenheng med andre virkemidler, sier Funnemark til NRK.

Kraftig nedgang i antall kontroller

Før het det «bokettersyn». Da møtte Skatteetaten opp for å bla gjennom permer og datamaskiner for å sjekke etter juks og tull i regnskapene.

Nå heter det «utvidet kontroll». Formalkontroll, oppfølgingskontroll, undersøkelseskontroll, grunnlagsdatakontroll og avdekkingskontroll. Det kan gjøres ved en telefon, å se over dokumenter på en PC eller fysisk oppmøte. Både med og uten forvarsel.

Interne skriv i Skatteetaten viser at disse kontrollene har sunket siden pandemien.

2021: Rundt 15.000 kontroller.

2022: Rundt 9500 kontroller.

2023: Rundt 4000 kontroller halvveis inn i året.

– Jeg er redd det er enda verre.

NRK har fremlagt sine funn for Skatteetatens tidligere sjef for skattekriminalitet i Skatt øst Jan-Egil Kristiansen.

I 44 år jobbet han for Skatteetaten. 35 av dem som leder. I dag ser han sin gamle arbeidsgiver fra utsiden.

Han sier han fikk klar beskjed om å ikke prioritere kontroller, før han gikk av med pensjon i 2021.

– De sier kontrollnivået er kritisk lavt på enkelte områder. Jeg mener kontrollnivået er kritisk lavt generelt, sier Kristiansen.

– Latterlig lite for en hel skatteetat

NRK har vært i kontakt med flere ansatte i Skatteetaten som frykter at skattesvikere slipper unna på grunn av lavt kontrollnivå.

I 2022 påbegynte Skatteetaten rundt 1500 «avdekkingskontroller», hvor hovedmålet er å avdekke skattefeil og mangler i regnskapet. Det viser interne dokumenter NRK har sett.

– Det er latterlig lite for en hel skatteetat, sier Kristiansen.

Å ikke gjennomføre grundige kontroller kan ha en smitteeffekt, sier han.

– Konsekvensen er at useriøse aktører slipper unna. Når flere oppdager at de ikke blir kontrollert, så begynner enda flere med ulovligheter. Konsekvensene er rett og slett negativ allmennprevensjon, sier Kristiansen.

– Stedlig tilsyn er et veldig viktig virkemiddel, men det er bare ett av flere virkemidler, svarer Funnemark til NRK.

Skattedirektøren er enig i at kontrollnivået samlet sett er for lavt. Men et høyt antall kontroller er ikke et mål i seg selv, sier hun.

– Det er et mål at etaten kontrollerer personer og selskaper der risikoen for unndragelser er størst. Kontroll er ressurskrevende og kan oppleves som et inngripende virkemiddel, og det er viktig at tilnærmingen er risikobasert slik at vi ikke belaster den seriøse delen av næringsdrivende unødvendig.

Forbrytelse og straffrihet

Skatteetaten mener du kan ha tillit til at folk og selskap betaler skatten de skal.

Men om du har unndratt skatt, er det ikke sikkert du blir straffet.

Skatteetaten har nemlig «i stor grad unnlatt å vurdere» å bruke sitt eneste straffemiddel de siste årene mot folk som oppgir feil i skattemeldingen, ifølge interne vurderinger NRK har sett.

Tilleggsskatt heter det, og det er Skatteetatens straff mot skatteunndragelse.

«Skattepliktige kan dermed oppfatte det slik at de står overfor et kontrollregime med straffrihet», står det i en fersk internt notat.

I 2022 slapp over halvparten av skattytere der man avdekket feil i inntekten på 100 000 kroner eller mer unna straffeskatt. Det viser etatens rapportering til Finansdepartementet.

Jan-Egil Kristiansen reagerer sterkt på Skatteetatens manglende vurdering av straffeskatten.

– Dette er veldig alvorlig. Det er lovbestemt fra Stortinget. Å unnlate å vurdere det er ulovlig, sier han.

Kristiansen får støtte av en av landets ledende skattejurister, professor emeritus Arve Aage Skaar. Han mener Skatteetatens erkjennelse er «meget oppsiktsvekkende» og «svært beklagelig».

– Et «kontrollregime» med straffrihet er ikke et kontrollregime. Skatteetaten har ansvaret for å fastsette og innkreve skatter og avgifter i samsvar med de lover som Stortinget har vedtatt. Uten at en effektiv kontroll av at lovpålagte plikter oppfylles, kan ikke Skatteetaten oppfylle sine plikter, skriver han og legger til:

– Dagens kontrollregime medfører at et ikke ubetydelig antall skatteunndragelser ikke oppdages og kanskje heller ikke forfølges selv om de oppdages.

Konsekvensen blir da at mindre skatteunndragelser i realiteten blir avkriminalisert, ifølge professoren.

Skattedirektøren: Ikke enig i situasjonsbeskrivelsen

Skattedirektøren sier at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene om straffrihet.

– Tilleggsskatt er noe vi skal vurdere når det er plikt til å ilegge det. I fjor ila vi tilleggsskatt på over 1000 saker. Vi ila forhøyet tilleggsskatt på flere hundre, så det er et virkemiddel vi bruker aktivt, sier Funnemark.

– Vi har over 5 millioner skattytere i Norge. Er ikke 1000 saker da et svært lite antall?

– Vi skal vurdere tilleggsskatt i alle saker med mindre det er unntaksgrunner, og det gjør vi også, svarer Funnemark.

Senere skriver Funnemark i en e-post at Finansdepartementet har klargjort at Skatteetaten til «en viss grad» kan unnlate å vurdere tilleggsskatt hvis det skyldes tilgangen til ressurser og saksbehandlere i etaten.

– Det vil for eksempel kunne være der vi får oppdaterte opplysninger fra banker med god kvalitet som gjør det enkelt å fastsette riktig skatt maskinelt. Ressursbruken økes vesentlig dersom det i tillegg skal vurderes tilleggsskatt, sier hun.

I 2016 ga Skatteetaten like over 2000 personer tilleggsskatt, ifølge deres egen årsrapport. Det er dobbelt så mye som fjorårets beløp.

Samtidig leverte Skatteetaten i fjor 120 anmeldelser til politiet.

– Man skal anmelde når det følger av Skatteetatens anmeldelsesinstruks, og den gjelder uavhengig om politiet har kapasitet eller ikke. Dette er viktig for kriminalitetsstatistikken og for å synliggjøre behovet for at også politiet prioriterer skatteunndragelser, sier Jan-Egil Kristiansen.

Han mener at 120 anmeldelser i løpet av et år er skandaløst lavt.

– Da må vi stille oss spørsmålet: Er det virkelig så lite skatteunndragelse i Norge? Lever vi i et paradis?

– Nei, det gjør vi ikke, konstaterer han.

NRK har spurt skattedirektør Funnemark om hvorfor det er så få anmeldelser. Hun sier de har en god dialog med politi og påtalemyndighet.

– Samtidig er det sånn at vi må vurdere hvordan vi skal bruke våre ressurser. Det er ingen grunn til at vi skal bruke masse ressurser på anmeldelser av saker som ikke blir behandlet og som kan risikere å bli henlagt, svarer Funnemark.

Antall momskontroller har stupt

Hva om skattepengene dine gikk til kriminelle nettverk?

Forrige uke viste NRK Brennpunkt hvordan danske kriminelle, advokater og forretningsfolk jobber sammen om hvitvask, skattesvindel og vold.

I dokumentaren «Den sorte svane» er forretningsmannen Martin Malm filmet med skjult kamera. Der forteller han hvordan han svindler den danske statskassen for millioner ved hjelp av momssvindel.

Metoden er kjent for de kriminelle: Si til staten at du har betalt for mye i moms, og få pengene i retur.

I 2023 ble under 2 prosent av alle momspliktige selskaper kontrollert, viser tall NRK har fått tilgang til.

I 2012 sjekket Skatteetaten 20.700 momsmeldinger. For hvert år har tallet sunket. I 2023 gjorde Skatteetaten rundt 4000 slike kontroller, ifølge NRKs tall. Totalbeløpene som blir avdekket skal også ha sunket de senere årene.

– Jeg er enig i at disse kontrollene har gått for mye ned, sier Funnemark.

Skattedirektøren sier at momsrefusjoner kan avdekkes og hindres digitalt, noe som har vært et satsingsområde for Skatteetaten de siste årene.

– Men vi er nødt til å være til stede og kontrollere på en annen måte enn det vi har gjort de siste par årene.

– Det lekker penger ut av statskassen

– Vi har åpnet døren til statens bankkonto, sier leder Odd Arne Kjellstadli i Skatterevisorenes Forening til NRK.

Hvitsnippkriminalitet, lønnstyveri eller svart arbeid er ikke nytt. Dette har Skatteetaten sett og fulgt med på i årevis.

– Men svindelen mot systemene våre og statskassen er nytt, sier han.

I Norge er det enkelt å starte selskap. Det er enkelt å momsregistrere selskapet ditt, og enkelt å endre pengebeløpene som rapporteres inn til Skatteetaten.

Ifølge Kjellstadli har dokumentasjonskravene bortimot frafalt de senere årene.

Konsekvensen?

– Når det du leverer ikke blir kontrollert heller, lekker det mer penger ut av statskassen enn det burde. Det kan være svindel eller ærlige feil. Det blir uansett ikke kontrollert, sier han.

Finansministeren: – Kontrollnivået har blitt for lavt

Siden 2020 har Skatteetaten fått tilført mer enn en milliard kroner i økte budsjetter. Samtidig har Skatteetaten i flere omganger bedt om mer ressurser til nettopp kontrollregimet.

«Foreløpig har ikke disse satsingsforslagene blitt realisert», heter det i dokumenter NRK har sett.

Det er Finansdepartementet som legger føringene for hva Skatteetaten skal få og gjøre. Der er Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sjef.

På e-post bekrefter Vedum at kontrollnivået samlet har blitt for lavt.

– Skatteetaten øker nå kontrollvirksomheten, og vil fortsette med det. Det er bra at Skatteetaten forsterker kontrollarbeidet. Samtidig er kontroller bare ett av mange virkemidler som bidrar til etterlevelse og tillit i samfunnet, skriver Vedum.

I 2023 uttalte Vedum til Stortinget på spørsmål fra Rødt:

– Etter min vurdering vil Skatteetaten i 2023 være i stand til å gjennomføre kjerneoppgavene på en tilfredsstillende måte, men det er ikke realistisk å kontrollere alle tilfeller på alle områder, sa Vedum den gang.

Tidligere har Riksrevisjonen uttalt at Skatteetatens kontroll av utenlandsformuer har vært kritikkverdig, og at det kan ha ledet til milliarder i tapte inntekter til staten.

Finansministeren har fått en rekke spørsmål om hvorfor dagens situasjon har oppstått og mulige konsekvenser av dette, men har valgt å ikke svare på disse.

Skattedirektøren: – Krevende balansegang

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark beskriver situasjonen i Skatteetaten som preget av at mange store samfunnsoppgaver har blitt lagt til etaten de siste årene. I tillegg har man foretatt en større omorganisering der for eksempel skatteinnkrevingen nå ligger hos etaten, og ikke hos kommunene.

Interne dokumenter avslører samtidig at Finansdepartementet har bedt Skatteetaten forbedre svartiden til folk og selskap som har spørsmål til etaten.

– Har fokuset på service gått på bekostning av kontroller og å forhindre skatteunndragelse?

– Jeg tror du nå er inne på en av de virkelig krevende balansegangene, for i deler av året er tilgjengelighet for de skattepliktige i Norge svært viktig, sier Funnemark.

Kontroller er så ressurskrevende og inngripende at det er viktig at det er kun er der risikoen er størst for skatteunndragelse at kontroller gjennomføres, mener hun.

– Vi kan alltid kontrollere flere. Vi ønsker å kontrollere flere, og derfor har vi også sagt at det skal gjennomføres flere kontroller. De som ønsker å unndra skatt må bli møtt med kontroller, sier Funnemark.

Skatteetaten bruker rundt 17–19 prosent av sine samlede tidsressurser til kontrollaktiviteter, ifølge interne dokumenter NRK har sett.

– Det er viktig at tilnærmingen er risikobasert slik at vi ikke belaster de seriøse næringsdrivende unødvendig, sier Funnemark.

Hun sier at de har automatisert enkle kontroller som de tidligere måtte gjøre manuelt.

– Vi vet gjennom våre brukerundersøkelser at det er høy tillit til Skatteetaten og til vår forvaltning av skattesystemet. Det er balansen mellom kontroll og andre virkemidler som danner grunnlaget for det, sier hun.

Funnemark påpeker at selv om de nå ønsker å øke antallet kontroller innenfor den budsjettrammen, så er det ikke alle kontroller de ønsker å øke.

– Deler av nedgangen er en ønsket utvikling fordi Skatteetaten har en annen måte å kontrollere på, blant annet fordi etaten er blitt bedre i våre analyser som gjør at vi har færre kontroller uten treff.