82-åringen bor alene på Hesseng i Sør-Varanger.
Noen ganger får Inger Elise snakke morsmålet sitt. Da blir hun glad.
– Det er veldig gøy å snakke samisk når man møter andre som kan det.
I kommunen bor det omtrent 9000 personer, og bare et fåtall snakker samisk.
Hun nevner politimesteren, en lege og en kioskansatt som kan samisk, men ingen av de snakker hennes dialekt.
– Den dør ut med oss gamle, om ikke flere begynner å snakke det, sier hun.
Handler om vilje
I Norge finnes det utallige dialekter som varierer fra sted til sted. De endres stadig.
Professor i samisk språk Torkel Rasmussen mener at det først og fremst er opp til hver enkelt om de vil bevare dialekter.
Han har selv lært seg nordsamisk, men har ikke fokusert på dialekter.
– For meg var det viktigst å kunne samisk, jeg har ikke brydd meg så mye om dialekter, og derfor kan jeg ingen dialekter ordentlig.
Likevel er dialekter viktige for språkmangfoldet, og det er mulig å bevare de, forklarer han. Han viser til en metode som har gitt gode resultater på finsk side av Sápmi.
I Enare skal kursdeltakere besøke noen som kan enaresamisk flere ganger i uken for å lære språket og dialekten.
Rasmussen mener at det kan være mulig også i Sør-Varanger, mens det enda finnes noen som kan dialekten.
Av de omtrent hundre som snakker samisk i kommunen, snakker kun et titalls personer samme dialekt som Inger Elise, anslår han.
Synes du det er viktig å bevare dialekter?
Flere truede dialekter
Også i Nesseby står unge i fare for å miste sin dialekt. Den Nesseby-samiske dialekten er i ferd med å forsvinne med den eldre generasjonen.
Der har de satt i gang et stort arbeid med å redde dialekten, og alle monner drar.
Det har blant annet resultert i den nye podkasten, «De višan gullat», som ble lansert denne uka.
– Det var ikke noe vanskelig å få folk med, for folk tenker jo at det ikke er bra hvis dialekten blir borte. At den ikke lever videre og høres daglig blant folk og unge, sier programlederen i podkasten Thor Thrane.
Det samiske språksenteret Isak Saba i Nesseby har laget podkasten og gjennom den får man høre dialekten og tanker rundt fremtiden.
I tillegg jobber språksenteret med å oppmuntre barn og unge til å snakke den sjøsamiske dialekten.
Sånn håper de at dialekten skal leve videre.
I egne hender
Inger merker at ordene på morsmålet hennes forsvinner.
Hun lærte ikke norsk før hun begynte på skolen. Likevel kan hun ta seg selv i å slite med å huske hva ord som høyre og venstre er på samisk.
– Når man ikke snakker, så glemmer man. Jeg vet at jeg har glemt mye, så jeg må snakke for meg selv.
Gjennom det 82 år lange livet har Inger opplevd at samisk har hatt lav status i samfunnet.
Hun forteller at folk ikke har skjønt hva man skal med språket, eller at de ikke bryr seg om det.
Men for henne er det viktig at morsmålet og dialekten lever videre.
– Jeg bruker jo å tenke på at det er morsmålet vårt. Min eldste sønn forstår, men snakker ikke. Jeg må begynne å holde kurs og lære det bort, sier hun.
Publisert 25.10.2024, kl. 20.59