Ingen sier kvinner er late

3 hours ago 4



  • Norske kvinner anklages ikke for å være late, ifølge VGs kommentator.
  • Spørsmålet er hvorfor flere gravide sykmeldes i Norge. Det handler om å granske strukturer i samfunnet, og finne årsakene til at flere gravide sykmeldes.
  • Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Til VG kommer det massevis av innlegg fra provoserte kvinner. Bakgrunnen er at NAV-sjeflege Marit Hermansen har reist debatten om at gravide sykmeldes for ofte.

Det var som å stikke hånden rett inn i ti kommentarfelt.

 Janne Møller-Hansen / VGLØFTET DEBATTEN: NAVs sjefslege Marit Hermansen. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Influencer og trebarnsmor Marte Larsen (33), kjent fra «Foreldrekoden» på TV 2, forteller til VG at gravide føler seg truffet.

– Herregud, er hennes spontane reaksjon. Hun får støtte av kommuneoverlege Sonni Schumacher i Hammerfest, som sier at skam er skadelig.

– Sjeflege Hermansen bidrar til idiotforklaringen av gravide ved å uttale at «det er ikke farlig å være sliten», skriver Astrid Hauge Rambøl i Manifest Analyse.

– Oser av mistillit, sier KrFs Ida Lindtveit Røse. Hun forteller til VG at hun angrer på at hun ikke var sykmeldt i sitt første svangerskap.

 PrivatREAGERTE: Influencer og jordmor Marte Larsen. Foto: Privat

Kritikerne er altså ikke engang enige i premisset: De mener, i motsetning til Hermansen, at gravide sykmelder seg for sjelden.

De peker på at vi heller bør snakke om «strukturen», altså bakenforliggende problemer.

Men det vil vel egentlig sjeflegen, også?

Det er ingen som mener å si at norske kvinner er blitt late og mangler arbeidsmoral.

Spørsmålet er hvorfor flere gravide er sykmeldt i et land med et strengt regulert arbeidsliv, god folkehelse, høye utgifter til helsetjenester og stadig bedre arbeidsdeling i hjemmet.

Snarere enn å påføre gravide skam, handler det vel nettopp om å granske «strukturen» og finne årsakene og løsningene.

Er det arbeidslivet det er noe feil med, samfunnets normer eller glansbilder i sosiale medier?

 KrFs  Ida Lindtveit Røse mener i ettertid at hun burde ha blitt sykmeldt i graviditeten.UENIG: KrFs Ida Lindtveit Røse mener i ettertid at hun burde ha blitt sykmeldt i graviditeten.

Jeg tror ikke problemet – i store tall – er at for få sykmelder seg. Tallene tyder på det motsatte: Det er blitt vanligere for gravide å bli sykemeldt de siste årene.

Da er neppe sykmelding blitt mer tabu.

Hermansen sier at det største ansvaret ligger på arbeidsgiverne.

Kanskje blir sykmelding en for enkel løsning? For helsepersonell og arbeidsgivere kan det være lettvint. Man slipper å sette i gang med deltid, behandling eller tilrettelegging.

Og slik kan sykmelding for gravide bli mer normalt.

Men det er ikke gitt at det er best for alle kvinner.

Er dette en viktig debatt? aAbsolutt ikke, gravid er man totalt sett kort i et arbeidsliv bJa, det er for lav terskel for sykmeldinger blant gravide cUsikker

Hermansen har også et viktig budskap som tolkes vrangvillig: Hun sier at det ikke er farlig å være sliten.

Det betyr nok ikke at hun mener gravide er pingler. Det handler snarere om at man kan se vekk fra «gode råd» på TikTok og i sosiale medier. Og ikke minst i enkelte avisartiker, som en i VG, der du kan lese at ungen din kan få ADHD om du stresser.

Sånt blir man i alle fall stresset av.

Så oser selvsagt Hermansen av en privilegert kvinne i en fri stilling som sikkert kunne kommunisert enda klokere.

Av og til har hun anstrøk av noe Marie Antoinette-aktig.

Ser vi på statistikken, var gravide enda mer sykmeldt i 2010.

Sosiale medier og andre endetidstegn kan altså ikke være en fullgod forklaring.

Sykmeldinger blant gravide viser heller ingen ensidig økning i perioden. Det går litt opp og ned.

At den rause, norske sykelønnsordningen forklarer økning i sykmeldinger, kan vi også se bort fra.

For den har vært lik i tiår, samtidig som sykmeldingene har bølget.

Samtidig er det ikke så enkelt som at vi er blitt sykere heller. For nordmenn som folk blir stadig friskere.

Mange faktorer spiller inn, som virus, normer, arbeidsdeltagelse og jobbmarked. Og det handler – som alle egentlig er enige om – noe med samfunnet rundt oss.

Kanskje er det bedre tilrettelegging i typiske manneyrker?

Om normene er endret, er det heller ikke den enkeltes ansvar.

Hva det enn er, bør vi finne ut av det. Og kvinner vil gjerne debattere dette.

Vi er ikke persilleblader. Det er folk som ikke vil ha denne debatten som kjører kvinner foran seg og fremstiller oss slik.

Men selvsagt ikke.

Vi tåler tross alt svangerskap og fødsel. Stort hardere tak finnes ikke.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article