Ingen pårørende bør føle at organdonasjon er en forpliktelse

Vi som arbeider med transplantasjoner, er avhengige av at pasienter og pårørende har tillit til at vi vil dem vel, skriver innleggsforfatteren. Bilde fra kirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Foto: Lise Åserud / NTB

Ingen pårørende bør føle at organdonasjon er en forpliktelse.

Kronprinsesse Mette-Marits lungesykdom og transplantasjon har resultert i at rekordmange nordmenn har opprettet digitalt donorkort hos Helsenorge. Kommentator i Aftenposten, Synnøve Vereide Trampe, synes fortsatt ikke dette er nok og gjør organdonasjon til et moralsk anliggende: «Det hjelper ikke å være stilltiende positiv til organdonasjon dersom man ikke sørger for at ens egne friske organer kan komme til nytte.»

Jeg har vært anestesilege på Rikshospitalet i 26 år og har deltatt i behandlingen av potensielle donorer, ved organuttak og transplantasjon, og i intensivavdelingen når transplantasjonen ikke går som forventet. Vi som arbeider med dette, er avhengige av at pasienter og pårørende har tillit til at vi vil dem vel. Det gjelder også når spørsmålet om organdonasjon melder seg. Dersom denne tilliten ikke er der, er det som regel umulig å oppnå samtykke til donasjon.

Det siste vi behøver, er at pårørende får inntrykk av at helsepersonell ser på enhver hardt skadet eller kritisk syk pasient som en mulig organdonor. En slik hard praktisering av gjeldende lov- og regelverk vil gjøre det vanskelig å ivareta tillitsforholdet mellom helsepersonell og pårørende. Det er fordi det kan så tvil om hva som er formålet med behandlingen: Er pasienten et mål i seg selv eller et middel for andre?

Påtrengende nærvær av donoransvarlige leger og sykepleiere, strategisk plassert informasjonsmateriell vedrørende organdonasjon i alle intensivavdelinger, og en vedvarende kampanje i pressen, kan forsterke et slikt inntrykk.

Medisinsk litteratur peker på at tydelig og respektfull kommunikasjon, forsikring om at pasientens behandling har førsteprioritet, og tillit til behandlingsteamet, har betydning for pårørendes samtykke til organdonasjon. Men vi vet for lite om årsakene til at noen sier nei. Derfor bør vi verne om tilliten mellom helsepersonell og pårørende og styrke omsorgen i intensivavdelingene – ikke innføre nye pålegg og moralske pekefingre.

Organdonasjon er en gave som mange ganger gir pårørende mening midt i sorgen, og noen ganger utgjør det en byrde de ikke klarer å forholde seg til. Men ingen pårørende bør føle at organdonasjon er en forpliktelse.