Ikke noe ære i dette

4 hours ago 2

Som en slags generalprøve på straffesaken i februar, varmet Marius Borg Høibys advokater opp med et privat søksmål i Oslo tingrett tirsdag.

Det sentrale vitnet, Borg Høiby, var ikke til stede. Han ønsker ikke å bli avbildet i retten.

Det han krever, er at en bok utgitt på Aschehoug forlag stanses.

Og det er lett å skjønne at Borg Høiby reagerer på «Hvite striper, sorte får» skrevet av Torgeir Krokfjord og Øistein Monsen.

På forsiden er det brukt et bilde av ham kombinert med et bilde av fem striper kokain.

Inni boken handler det om den livsfarlige irske mafiaen og lederen av det kriminelle nettverket Foxtrot.

Det er et stykke fra Skaugum og dit, og det må føles sprøtt å bli fremstilt slik.

Agnete Brun / Ashehoug forlag / Handout / NTB

Marius på forsiden gjør den nok til en mer lettsolgt bok.

Klart det er provoserende. Men derfra til å prøve å stanse boken?

Det er et vanskelig oppdrag hans godt gasjerte advokater har fått.

Det er ikke enkelt å fjerne en bok i Norge hvor ytringsfriheten står sterkt.

Stemningen var tidvis anspent i retten, med revolverutspørring som minnet om dramatiske advokatserier på TV.

Det ble boret i det som er stridens kjerne: Observerte politiet Borg Høiby selge narkotika på Karl Johan?

Dette hevdes i boken. Borg Høiby nekter. Politiet avviste også påstanden like etter bokutgivelsen.

Da forfatter Torgeir Krokfjord inntok vitneboksen, fremsto han som svært trygg på opplysningen.

– Grove beskyldninger, sa Høibys advokat i sin prosedyre.

Han avviste at de er for bokbrenning, men snakket om detaljbeskrivelsene i boken som dypt ærekrenkende.

Og det er klart de er det. Særlig om dette aldri har skjedd.

Men det spørs om det er inntrykket rettens tilhørere sitter igjen med. For denne saken gjenoppretter neppe saksøkerens ære.

Da politimester Ida Melbo Øystese vitnet i retten, kunne hun ikke avvise at de har sett ham selge narkotika.

Hun sa tvert imot at hun ikke kan dele etterretningsinformasjon.

Hun ble spurt om hun ble informert konkret om at Borg Høiby var sett mens han solgte narkotika. Hun sa ikke nei. Hun viste til taushetsplikten.

Hun ble dermed et godt vitne for boken.

Aschehougs advokat pekte presist i sin prosedyre på at politiet er selektive med taushetsplikten når de først svarer nei, men nå ikke kan gi noe svar.

At Borg Høiby faktisk har solgt narkotika avvises heller ikke på det mye omtalte lydopptaket med Borg Høiby og to politimenn som ble avspilt i retten.

Den er også blitt hele Norges lydspor etter at NRK publiserte det i full lengde.

Høibys advokater mener tapen viser at boken er uetterrettelig.

Men det opptaket mest av alt viser, er det alvorlige budskapet politifolkene kom med til kronprinsessens sønn: Kriminelle venner, mistanke om narkosalg, advarsler om at han kunne bli tatt.

Kjeklingen i retten om bokens fremstilling av denne samtalen er relevant og her virket forfatterne på tynnere is.

Men dette kan fremstå som detaljer når spørsmålet er om han ble observert mens han har solgt narkotika.

Den mistanken svekkes ikke av tapen.