18 hours ago
4
Meninger
Debattinnlegg
Slagordet «globaliser intifadaen» uttrykker både støtte til palestinernes kamp og en oppfordring til et internasjonalt opprør for en annerledes verden.
Lars Guleførsteamanuensis (p), Midtøsten-forsker, styremedlem i Fellesutvalget for Palestina
ETTER BONDI BEACH-TERROREN: – Sikkert er det at intifada ikke betyr «angrep på jøder fordi de er jøder», skriver Lars Gule i en replikk til Louise Kahn og Ester Nafstad. Foto: Esa Alexander / Reuters / NTBI Dagsrevyen forsøkte nylig forstander i Det mosaiske trossamfund, Marius Gaarder, å forklare hva intifada betyr, og at uttrykket forstås av ham og mange jøder som en oppfordring til (fysiske) angrep på alle jøder.
Samme forståelse har også Ester Nafstad og Louise Kahn i kronikken «En global intifada» i VG.
Denne forståelsen er fundamentalt forfeilet. Det er en pro-israelsk tolkning som utgjør et propagandaangrep på hele den internasjonale solidaritetsbevegelsen for Palestina.
Intifada har den arabiske grunnbetydningen å bli ristet, riste seg eller riste av seg noe.
Den første intifadaen, fra 1987 til 1993, handlet nettopp om dette. Det var et palestinsk forsøk på å riste av seg den israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gaza.
Dette var et ikke-militært opprør som omfattet demonstrasjoner, skattenekt, alternativ undervisning når skoler og universiteter ble stengt osv., samt ungdom som konfronterte israelske tanks med slagord og stein.
Ordet intifada ble synonymt med (et palestinsk) opprør – en grasrotbevegelse som kom overraskende på det palestinske lederskapet i eksil.
Det la også grunnlaget for etableringen av Hamas, men i første omgang fokuserte også Hamas lite på væpnede angrep.
Med Oslo-prosessen brant den første intifadaen ut.
Palestinerne fikk forventninger om at forhandlinger skulle lede til en reelt suveren palestinsk stat. Frustrasjonene over manglende framgang førte til den andre intifadaen i 2000.
Dette opprøret ble utnyttet av deler av det palestinske lederskapet til væpnede angrep på israelere.
En intifada, eller et opprør, kan ta mange former og har gjerne mer enn én årsak.
Sikkert er at intifada ikke betyr «angrep på jøder fordi de er jøder».
Intifadaene i Palestina retter seg mot okkupasjon, undertrykkelse og apartheid, mot etnisk rensing og tyveri av land.
15 mennesker ble drept i terrorangrepet på den berømte stranden i Sydney. Foto: Steven Markham / AP / NTBOver tid har opprøret omfattet mange ulike elementer – inkludert boikott av israelske varer som sendes inn i de okkuperte områdene.
Det palestinske sivilsamfunnet har bedt om internasjonal støtte – og fått det, også gjennom bevegelsen for boikott, desinvesteringer og sanksjoner (BDS).
Dette er en ikkevoldelig internasjonal solidaritetsform som intet har med hat mot, eller angrep på, jøder fordi de er jøder å gjøre. Det handler om press på staten Israel.
Den internasjonale solidaritetsbevegelsen er mangslungen.
Les også: Kronikk: En global intifada
Store deler har vokst ut av en radikal venstreside som ser den palestinske motstanden mot Israel og Israels støttespillere som en del av en videre global kamp for internasjonal rettferdighet og sosial utjevning, og mot vestlig imperialisme og kolonialistisk politikk.
Slagordet «globaliser intifadaen» uttrykker både støtte til palestinernes kamp og en oppfordring til et internasjonalt opprør for en annerledes verden.
En slik global intifada kan også ta mange former, inkludert solidaritet med væpnede grupper og nasjonale frigjøringsbevegelser.
«Globaliser intifadaen» er derfor ikke en oppfordring til drap på jøder.
En slik forståelse av uttrykket er i beste fall en uvitenhet om hva som skjer i den internasjonale solidaritetsbevegelsen, og i verste fall en bevisst fordreining av hva dette handler om.
Likevel, noen innenfor denne bevegelsen klarer ikke å skille mellom frigjøringsbevegelser og motstandsbevegelser.
Motstandsbevegelser mot okkupasjon og undertrykkelse, som Hamas, kan selv være undertrykkende. Støtte til slike grupper er ikke støtte til frigjøring.
Slik støtte utgjør også en fare for at skillet mellom Israel som stat og jøder som jøder viskes ut. Da står man i fare for å ytre seg antisemittisk.
Det er ikke solidaritet med palestinerne. For palestinere flest vil ikke bytte ut israelsk undertrykkelse med et islamistisk eller autoritært nasjonalistisk diktatur.
Både Israels støttespillere og jøder i Norge, så vel som deler av den propalestinske solidaritetsbevegelsen, bør opptre forsiktig og nyansert i diskusjonen.
Uten å velge en uriktig anklagende retorikk, eller en retorikk som omfatter antisemittiske stereotype forestillinger om jøder.
English (US)