I tungtvanns­sabotørenes spor

Etter å ha blitt verdensmester i fjor, gikk Endre Strømsheim på en smell i vinter. Og han kom ikke med til OL. Derfor har han i stedet gått i sporene til de som gjennomførte en av norgeshistoriens viktigste eksplosjoner.

– Man kjenner jo litt ekstra på det, når man kommer så nært, sier Strømsheim om turen.

Og på veien fikk han en ekstra dytt i ryggen, da han gikk inn på ei seterbu i Nesbyen. Selv om veien dit bød på litt av hvert:

Motivasjon i isolasjon

I det som var Bø-brødrenes siste VM-renn forrige vinter, var det en annen nordmann som overraskende nok stjal overskriftene. Endre Strømsheim rykket fra og tok gull, etter bare et drøyt halvår på det norske elitelandslaget.

– En dyrisk utøver som har ekstreme egenskaper, sa Johannes Thingnes Bø.

Lovordene haglet. Selv kalte han det et «billig løp» og «flyt i skyting». Altså et perfekt løp.

Slik ble ikke årets sesong, den ble blytung – målt mot fjoråret. Det endte med at han droppet ut av sesongen allerede i januar, da det ikke lenger var noe håp om å komme inn på OL-laget.

Endre Strømsheim ble født i 1997. Lenge etter Berlinmurens fall. Den kalde krigen var bare TV-serier. Og andre verdenskrig, det var historier om noe det var vanskelig å forestille seg.

Likevel er krigen noe Strømsheim har brukt de siste ukene, i jakten på ny suksess i sporet.

Fryktet atomvåpen

Etter at Nazi-Tyskland okkuperte Norge i 1940 fikk de kontroll over fabrikken til Norsk Hydro på Rjukan. Der sørget de for en kraftig produksjonsøkning, og frykten var at tungtvannet skulle bli brukt til atomvåpen.

Britene begynte på sabotasjeplanene og tok kontakt med Kompani Linge.

27. februar 1943 slo de til.

Sabotørene var forberedt på at de risikerte livet, men hadde likevel en plan for hvordan de skulle komme seg til Sverige.

– Før vi startet aksjonen var vi klar over at dette muligens kunne bli en enveistur. Flere av problemene vi hadde forutsett, dukket ikke opp. Det gikk bedre enn ventet, har lederen av aksjonen, Joachim Rønneberg, tidligere sagt.

Planen var å bruke 10 dager, men de endte opp med nesten det dobbelte.

Overnattet i sauefjøs

Da Endre Strømsheim startet på den 600 kilometer lange sabotørruta, hadde han aldri gått på fjellski før.

Han er vant til topp-preparerte løyper og de beste skiene som finnes på markedet.

– Jeg går jo med alt mulig av luksus, har nok mat og klær. Men når de kom til et dalføre, så måtte de legge seg ned i en snøfonn og holde seg der til det ble mørkt. Først da kunne de krysse.

Strømsheim opplevde ikke den samme motstanden som møtte motstandsmennene, men ikke alle nettene ble som planlagt.

Ved Ossjøen, lengst øst på Hardangervidda, kavet han i løssnøen, og brukte over én time på 600 meter. Det begynte å bli ordentlig mørkt, både ute – og inne i hodet hans.

– Jeg krøp inn i et sauefjøs uten ordentlige vegger. Jeg fikk i det minste litt beskyttelse mot været.

To kilo med kaker i pulken

Skiskytteren hadde med seg to kilo Sarah Bernhardt-kake i pulken, som moren hans hadde bakt. Det kom godt med underveis.

Det ga ham noe å glede seg til under dagsetappene, som var langt tøffere enn han er vant til.

28-åringen la ut på turen kort tid etter at skiskytterkompisene kom hjem fra OL-festen i Italia.

– Jeg har gått all in på dette prosjektet. Jeg liker å gjøre ting ordentlig og ikke halvveis.

– Jeg synes sesongen i år ble litt halvveis, så da brukte jeg muligheten til å heller gjøre noe annet. Og så er det mye bra grunntrening i dette. Jeg kjenner at formen er bedre nå enn da jeg startet.

Han skulle ikke bare komme fram til grensepost 106, der krigsheltene gikk over til Sverige. Han skal også tilbake som toppløper i skiskyting.

– Jeg kan bruke dette som et moment inn i treningsjobben til VM neste år. Dette er ikke spesifikk skiskyttertrening, men jeg kan bruke det som en grunnmur for videre treningsarbeid.

«Familiemøte»

NRK traff Endre Strømsheim da han hadde lagt 184 km bak seg, og kommet til Nystølen, øst for Nesbyen. I den seterbua gjemte sabotørene seg og tilbrakte ei natt på sin flukt. En av dem var broren til Endres oldefar.

Sersjant Birger Strømsheim var 31 år gammel da han var med på tungtvannsaksjonen.

– Det gjør det mye mer autentisk å komme sliten og kald til hytta. Akkurat som gutta gjorde i 1943, sier Endre.

Terje Hanserud eier setra i dag. Han forteller at faren hans, i påska samme året, fant en pulk som motstandsmennene hadde satt fra seg i fjøset. I den lå det litt hermetikk, dynamitt og ammunisjon.

– De hadde skrevet en lapp der det sto «Farlig sprengstoff, kast det i elva». Det ble fjernet og pulken gjemt. Heldigvis ble den tatt vare på, og nå står den på Hallingdal museum, sier Hanserud.

«Hvilke medaljer kan vi gi disse tapre menn,» sa Storbritannias statsminister Winston Churchill.

– Det er pratet mye om sprengningen, men ikke så mye om retretten. Jeg synes den fortjener mer enn en setning. Det er en solid skitur, altså, sier Endre Strømsheim

Det er som 12 femmiler i Holmenkollen. Med dårligere utstyr, lite mat og gamle klær.

Ekstremt krevende

Tirsdag klokka 15.07 krysset Strømsheim grensa til Sverige, etter 18 dager.

– Jeg har sovet mye på de originale hyttene som sabotørene sov på i 1943. Det har vært utrolig stas, sier han.

Skiskytteren har trent mye, hele livet. Men dette var noe annet.

– Det har vært ekstremt krevende. Jeg tror kanskje det er det mest krevende jeg har gjort. Så tankene på at sabotørene gjorde det for 83 år siden, med treski og tyskerne i hælene, det er sinnssykt å tenke på.

– Altså, de var villige til å ofre alt for frihet, menneskeverd og demokrati.