I Norge er frykt blitt en del av hverdagen for mange med jødisk identitet

Ungdommer forteller at det å vise sin jødiske identitet – for eksempel ved bruk av et halssmykke med davidsstjerne – er en stor belastning, skriver Jan Heiret. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Den europeiske historien pålegger oss som samfunn et særlig ansvar for å reagere når utviklingen går i gal retning.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Snart ett år etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober og den påfølgende israelske krigføringen på Gaza ser vi en markant økning i antisemittiske holdninger og hendelser i Europa – også i Norge.

Dette bekymrer oss som jobber på et senter der antisemittismens historie og samtidsuttrykk opptar en stor del av vårt virke.

Alt fra vage fornærmelser og hatytringer på nettet til fysiske angrep rettet mot jøder, jødiske bygg og jødiske gravlunder har økt i antall gjennom det siste året. I tillegg sprer teknologien antisemittisme på tvers av landegrenser. Eksempler kan være emneknagger som #HitlerwasRight og #DeathtoJews som sirkulerer på X.

Svært skremmende opplevelser

I Norge er frykt blitt en del av hverdagen for mange med jødisk identitet. Det Mosaiske Trossamfund har meldt om en rekke negative og svært skremmende opplevelser blant sine medlemmer. Truende telefoner, lapper i postkassen og oppskårne hjul på en barnevogn er noen av disse. Allerede høsten 2023 lanserte NRK resultater fra en spørreundersøkelse blant jøder i Norge, som viste at 69 prosent har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet.

Senere er det kommet flere rapporter om økning i antisemittiske erfaringer blant jøder i Norge, og antallet politianmeldte saker om hatkriminalitet har økt. HL-senteret har også i 2024 målt en økning i antisemittiske holdninger.

Størst inntrykk gjør kanskje foreldres fortellinger om sine barns erfaringer. Barn som ofte er alene om å være jødisk på skolen der de går, utsettes for hets og hat. Ungdommer forteller at det å vise sin jødiske identitet – for eksempel ved bruk av et halssmykke med davidsstjerne – er en stor belastning.

Antisemittisme kan komme til uttrykk i form av klassiske stereotypier eller hatefull retorikk, men kan også ligne den mer usynlige og noen ganger uintenderte formen for rasisme – den som gjennom flere små stikk og hentydninger danner en samlet opplevelse av å være utenfor det norske fellesskapet.

Trenden har snudd

For eksempel å møte påstander om at du har bestemte meninger eller er bærer av bestemte karaktertrekk, kun i kraft av å være jøde. Antisemittismen har sine særtrekk, men som samfunn kan vi også lære av bevisstheten vi har tilegnet oss om rasisme – om gråsoner og om minoritetens manglende rom for selv å definere hvem de er. Som minoritet har jøder vært utsatt for systematisk forfølgelse og folkemord i Europa, også i Norge.

Jødeforfølgelsens historie ligger som et bakteppe for erfaringer i samtiden og er en historie som pålegger oss å møte antisemittisme med stort alvor.

I februar 2024 gjennomførte HL-senteret en holdningsundersøkelse med flere av de samme spørsmålene som i tre tidligere målinger om holdninger til jøder (Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2024). Undersøkelsen viste at fordommer mot jøder har økt fra 9,3 prosent i 2022 til 11,5 prosent.

Selv om tallene for antisemittiske holdninger relativt sett er lave, har en synkende trend gjennom ti år nå snudd. Det er rimelig å anta at et negativt syn på israelsk krigføring overføres til generaliserte forestillinger om jøder og om «jødenes væremåte».

Vitner om manglende empati

Forholdet mellom antisemittisme og kritikk av Israel diskuteres. Det finnes likevel noen klare grenseoppganger, og disse ser vi blir overskredet. Et eksempel er når antisemittiske stereotypier brukes i kritikk av staten, som for eksempel å hevde at staten Israel er spesielt brutal fordi staten reflekterer en «jødisk mentalitet».

Et annet eksempel er når jøder kollektivt gjøres ansvarlig for israelsk politikk. Det siste året har vi stadig oftere sett at hakekors knyttes til beskrivelser av Israel.

I HL-senterets siste holdningsundersøkelse støttet 51 prosent av respondentene påstanden «Israel behandler palestinere like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». Uansett hvor opprørt man måtte være over israelsk politikk og krigføring, er det viktig å tenke nøye over hva en slik påstand innebærer.

Selv om slike analogier ikke nødvendigvis reflekterer en antisemittisk intensjon hos avsenderen, er de eksempler på holocaust-forvrenging.

Holocaust var et folkemord basert på en systematisk og industrielt gjennomført utryddelsespolitikk som kostet seks millioner jødiske liv. Analogier mellom Israel og Nazi-Tyskland, i form av utsagn, karikaturer eller veggmalerier, vitner om en manglende bevissthet om holocaust som historisk fenomen og en manglende empati med dem av våre medborgere som har arvet traumene etter holocaust.

Trenger mer forskning

Det er behov for mer forskning som kan bidra til å avdekke antisemittismen i det norske samfunnet. HL-senteret vil derfor sette i gang et prosjekt som kan dokumentere antisemittismens ulike uttrykksformer. Blant annet vil vi samle data om hva norske jøder opplever og erfarer i sine nabolag og på arbeidsplasser, skoler og i samfunnet ellers.

Vi vil kartlegge type erfaringer, stedet for erfaringer, omfang av erfaringer, samt konsekvensene slike erfaringer har både på et individuelt og kollektivt nivå. En hensikt bak dette arbeidet er å utvide vår forståelse av hvordan antisemittisme ser ut i praksis, på ulike steder og rettet mot ulike aldersgrupper – og med det etablere noen nye perspektiver på antisemittisme i en ny kontekst.

Å advare mot antisemittisme er selvsagt ikke det samme som å forsvare israelsk krigføring. Antisemittisme er alltid uakseptabelt, og den europeiske historien pålegger oss som samfunn et særlig ansvar for å reagere når utviklingen går i gal retning.

HL-senteret vil advare mot en situasjon der både etablerte og nye fordommer mot jøder får lov til å vokse, og minne om viktigheten av å bevare en aktiv motstand mot antisemittisme.