I kø for å ligge?

1 month ago 23

Verden snakker om «Bonnie Blue», men ikke nok om dem som står i kø for å ligge med henne.

Onsdag 2. juli kl. 10:44

Av: MARIA JAHR BUSKERUD

Sosiolog, samfunnsanalytiker og PPU-student

Det skal ikke handle om «Bonnie Blue».

Kvinnen som ble verdenskjent for å påstå å ha hatt sex med over 1.000 menn på 12 timer, og som selv sier hun kan tjene opptil 2 millioner dollar i måneden.

Det skal handle om guttene og mennene som melder seg på, og stiller seg i kø.

For hva er egentlig mest oppsiktsvekkende – at én kvinne tilbyr kroppen sin, eller at tusenvis av menn stiller seg i kø for å bruke den, uten at noen stiller spørsmål ved dem?

Hvem er «Bonnie Blue?»

Navn: Tia Emma Billinger
Kjent som: Bonnie Blue
Født: 14. mai 1999, Nottinghamshire, England
Yrke: Innholdsskaper og tidligere rekrutteringsmedarbeider
Kjent for: Stunt der hun hevder å ha hatt sex med over 1 000 menn på 12 timer
Inntekt: Har uttalt at hun kan tjene opptil 2 millioner dollar i måneden
Plattformer: OnlyFans, TikTok og andre sosiale medier
Kontroverser: Har blitt permanent utestengt fra OnlyFans for brudd på retningslinjer etter en rekke omstridte innholdsstunt

For å forstå fenomenet, må vi likevel stoppe opp ved det:

Bonnie Blue er ikke bare en voksenfilm-skuespiller. Hun er et internettfenomen. En TikTok-profil. En OnlyFans-milliardær.

Nå er hun permanent utestengt fra appen.

En kvinne som bygger karriere på å presse grenser for hva som kan gjøres – og filmes – med en kropp.

Hun har arrangert verdensrekorder i gruppesex, delt videoer der menn står i kø utenfor studio, og omtales som «kulthelt» i deler av nettet.

Hennes nyligste kontrovers er den såkalte «Bonnie Blues Petting Zoo», hvor hun sa at hun skulle bindes fast i et bur, og at publikum fikk «gjøre hva de ville med henne» i 24 timer.

Stuntet ble avlyst.

Det sies mye om henne.

Men dette handler ikke om én ekstrem kvinne.

Hun er kulissen. En scene menn bruker for å spille ut noe mye større enn lyst: Maskulinitet.

Handler dette om sex?

Det er ikke snakk om intimitet og nærhet. Det er snakk om sekunders penetrering.

Så hva står de egentlig i kø for?

En jeg snakket med mente det handlet om konkurranseinstinkt:

«Hvis andre menn vil ha henne, vil jeg også.»

Det tror jeg stemmer. For dette handler ikke om henne – det handler om han. Og om mennene rundt ham.

Det er ikke et begjær for kvinnen vi ser, tror jeg – det er objektivering i sin reneste form.

Det handler ikke om å være nær, men om å ha vært der. Og i dette lyset blir Bonnie Blue bare et redskap.

Et speil. Ikke for kvinnelig seksualitet, men for mannlig selvhevdelse og makt.

Og midt i dette står unge gutter – og ser på.

De skroller. Leser. Kommenterer. Deler. Lærer.

Lærer at kvinnekroppen er til forbruk. Lærer at menn må måles. At seksuell erobring gir verdi. At konkurranse, kvantitet og grenseløshet er en form for identitet.

De lærer ikke å føle. Ikke å forstå. Ikke å være nær.

De lærer å stille seg i kø.

Sexen er tom, men symbolikken er enorm: En kropp. Tusenvis av menn. På løpende bånd. Et samlebånd av maskulin bekreftelse.

Det handler ikke om henne.

Det handler om hvem de får være – gjennom henne.

Så når vi snakker om «fenomenet Bonnie Blue», burde vi heller snakke om fenomenet menn i kø.

I stedet for å spørre: Hvordan kan én kvinne gjøre noe så ekstremt?

Bør vi spørre: Hvordan kan så mange menn synke så lavt?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article