I år må Europa slåss for sin plass i verden

Da hele Frankrike holdt på å ta sommerferie, sendte helsemyndighetene ut et notat. Notatet, som er datert 18. juli, ble lekket og skrevet om i fransk media senere på høsten. I notatet beordres sykehusene til å kunne ta imot et stort antall skadde fra en militær konflikt i Europa.

De skal være klare innen 1. mars 2026. I tillegg til sykehus, skal det kunne tas imot ofre på havner, flyplasser og andre transportknutepunkter. De skal kunne håndtere flere hundre skadde om dagen, og samlet opp mot 10.000 i en periode fra 10 til 180 dager.

Litt senere på høsten sa den franske forsvarssjefen at Frankrike må vende seg til tanken om å «tape sine barn». Han sa også at franskmenn trenger styrke til å lide for å forsvare «det man er» i møte med trusselen fra Russland.

Uttalelsene fra forsvaret skapte stor debatt i Frankrike. Helseministeren sa på sin side at det var normalt for stater å planlegge for forskjellige type kriser. Men disse tingene kan ikke sees isolert.

De samme signalene kommer fra andre europeiske stormakter. Forsvarsbudsjettene øker over hele kontinentet. Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius har snakket om at Europa kan måtte forberede seg på «sin siste fredssommer». Sjefen for britisk utenlandsetterretning sier Storbritannia trenger flere folk som er klare til å slåss for landet sitt.

Det kan høres skremmende ut. Det er i hvert fall uvant for land som for tre generasjoner siden nesten utslettet hverandre i Den andre verdenskrig. Advarslene møtes da også med politisk kritikk, fra både ytre høyre og ytre venstre.

Til grunn for utspillene ligger trusselen fra Russland. I et intervju med NRK sa den tidligere franske presidenten François Hollande at Russland ønsker å gjenskape kontrollen de hadde da Sovjetunionen eksisterte.

Hvis det stemmer, er særlig de baltiske landene utsatt i årene som kommer. Da vil også vår kollektive forsvarsvilje bli satt på prøve. Vil Spania og Italia sende soldater dit for å slåss? Og hva med Norge? Alle de tre baltiske landene er Nato-medlemmer som oss.

Spesialistene strides om hva Vladimir Putins egentlige mål er. Men etter fullskala-invasjonen av Ukraina for snart fire år siden, må det tas høyde for at alt er mulig. Det betyr ikke at krigen må komme, men at man må forberede seg.

Derfor er også fredsforhandlingene som nå pågår så viktige for Europa. Utfallet av disse, vil påvirke hele kontinentets sikkerhet.

Trues økonomisk av Kina

Europas store utfordring er at trusselen fra øst ikke kommer alene. Økonomisk er Europa truet av Kinas enorme eksportindustri. Eksportunderskuddet til Kina for EU ligger årlig på godt over svimlende 300 milliarder euro, over 3,6 billioner norske kroner.

Europa trues ikke lenger bare av tungindustri og arbeidsintensive næringer innen for eksempel tekstil, men også av avansert teknologi og forbruksprodukter. Europeisk bilindustri må nå reise til Kina for å lære å lage elektriske biler mens europeiske konsumenter handler billige varer på Shein eller Temu.

Dette rammer Europas evne til å ta vare på velferdsordningene vi har blitt vant til. Det gjør det mer krevende å bygge opp en forsvarsindustri og hjelpe Ukraina samtidig. Noe kommer til å måtte gjøres for at Europa skal klare å hegne om sin livsmodell. Det er vanskelig å se hvordan dette skal gjøres uten å bygge opp egne tollmurer. I 2026 vil den diskusjonen presse seg enda mer på.

Utfordres politisk og teknologisk av USA

I 2026 vil vi også se hvordan kontinentets gamle allierte, USA, fortsetter å presse Europa politisk. I Europa regnet de fleste med vanskelige tider da Trump vant valget, men kanskje ikke å bli utpekt som en slags hovedfiende. Det er vanskelig å tolke USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi på annen måte enn nettopp det.

Rapporten pekte på noen geopolitiske sannheter, som at Europa ikke lenger veier like tungt økonomisk eller forsvarspolitisk. Det er normal tankegang for en stormakt som vurderer sine allianser. Men strategien går også til angrep på det politiske systemet europeerne har bygget opp gjennom EU-samarbeidet og blander seg direkte inn i europeiske valg til fordel for ideologien til ytre høyre-partier.

Europeisk offentlighet er også sårbar for påvirkning gjennom de amerikanske teknologigigantene. Disse dominerer mye av den offentlige samtalen i Europa, og kan påvirkes gjennom hvordan algoritmene justeres. De store landene har ikke nasjonale valg til neste år, men en første test kommer i det franske kommunevalget i mars.

Europa risikerer også å bli akterutseil av både Kina og USA i kampen om framtidens KI-teknologi. Du skal lete et godt stykke ned på lista over mektige teknologiselskap i verden før du finner nederlandske ASML og tysk SAP.

Fred i Ukraina?

Ukraina-forhandlingene er òg talende for hvordan USA ser på Europa: Mer som et brysomt problem enn som en alliert. USA har stilt seg uforstående til de europeiske posisjonene som de har kalt «urealistiske».

Forhandlingene har gjennom julen vært inne i en intens fase, blant annet med toppmøte mellom USA og Ukraina i Mar-a-Logo.

Det kan være konturene av en mulig fred, i det minste en stans i krigen, nå tegnes opp, men det er fortsatt et godt stykke fram. Først må Ukraina, USA og Europa omforenes om sine posisjoner, og så må Russland ta sine beslutninger.

Selv om Trump snakker mye direkte med Putin, er det også kontakt med de europeiske statslederne. Ukrainas president Volodymr Zelenskyj sa etter toppmøtet at de var 90 prosent i mål. Problemet er at de 10 siste prosentene er de vanskeligste. Det handler særlig om territorium og hvem som skal kontrollere Europas største kjernekraftverk i Zaporizjzja.

Skulle det ikke lykkes i denne fasen, kan det bli lenge til neste mulighet. Krigen vil i så fall fortsette inn i sitt fjerde år i 2026.

USA under Donald Trump nøyer seg ikke med å utøve politisk press. Det truer også europeisk territorium direkte gjennom sine utspill om å ta over Grønland fra Danmark. Det presset vil øke gjennom 2026. Utnevnelsen av en amerikansk utsending til Grønland like før jul, taler sitt tydelige språk. Dette er ikke bare en trussel mot Danmarks og Grønlands selvstendighet, men hele ideen om samarbeid på tvers av Atlanterhavet.

I USA er det mellomvalg til Kongressen til høsten. Det er den første ordentlige testen til Trump siden han ble gjenvalgt. Akkurat nå virker han mer politisk presset på hjemmebane enn på lenge. Det kan igjen føre til flere utenrikspolitiske grep og kontroverser.

I sum tegner dette et mørkt bilde av hva som er i vente for 2026, men det betyr ikke at alt håp er tapt. Tvert imot. Samlet sett representerer de europeiske landene en stor og sterk økonomi, vitale demokratier og framoverlente industrier, men i en verden som i mindre grad preges av lov og regler, teller størrelse mer og mer.

For Europas del, må vi derfor finne en måte å samarbeide på, i og utenfor EU, som gjør at den europeiske stemmen blir hørt. Kanskje må også Europa finne ut hva vår stemme skal være i den nye verdensorden som tegnes opp. I motsatt fall må vi finne oss i å bli dominert av andre.