Hvorfor skal vi ikke ha spill, dating, porno og sosiale medier i videregående skole?

Foto: Stein Bjørge

Politikere får makt til å bestemme hva elevene får vite. Ønsker vi det?

Utdanningsetaten i Oslo har i et internt høringsdokument fremmet et forslag om å stramme inn vesentlig på nettfilteret for den videregående skolen i Oslo. De vil fjerne spill, dating og sosiale medier. Jeg har jobbet med IT som yrkesfag i Oslo-skolen i over 20 år og aldri hørt at dette har vært et problem. Hvis vi blokkerer dette uten at det er et problem, hva gjør vi da? Er dette kun moraliserende sensur?

Når Utdanningsetaten nå sier at «bilder som er laget for å fremkalle seksuell opphisselse» er skadelig for ungdommer som passerer den seksuelle lavalder det året de starter på videregående, mener jeg vi bommer grovt. Poenget her er ikke om det hører hjemme på skolen, men om det er skadelig innhold for elevene.

Urovekkende politikk

Utdanningsetaten i Oslo opererer med begrepene «skadelig innhold» og «uønsket innhold» på det som sensureres. Politikerne eier definisjonen av disse, og det påvirker direkte hva elevene får tilgang til. Så hvis vi får et enda mer konservativt byråd, risikerer vi et filter som inkluderer legning, religion og kjønnsidentitet. Kanskje til og med politiske retninger. Ønsker vi virkelig å legge til rette for det?

Finnes det noe tryggere sted enn i klasserom og verksteder på skolen for å la ungdommer ha et åpent nett? For de trenger et åpent nett hvis de skal lære seg å tenke kritisk og handle etisk, slik som formålsparagrafen i opplæringsloven sier. Den sier også at elevene skal møtes med tillit, respekt og krav, og få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Da kan vi ikke løpe rundt med puter under armene, digital tannbeskytter og hjelm og aldri oppleve virkeligheten.

Gode erfaringer

Jeg tror de fantastiske ansatte vi har i Oslo-skolen, er et av de beste virkemidlene mot alle de digitale ekkokamrene ungdommene befinner seg i. Vi har erfaring med å varsle PST om bekymring for innblanding i ekstreme miljøer. Vi har hatt samtaler med elever om porno, vold, drap, mobbing og hatefulle ytringer. Hvis en elev er så avhengig av porno at den må se porno på skolen, ja da er det fint at en lærer kan plukke opp det og hjelpe eleven til hjelp med dette problemet. Vi som står sammen med ungdommene i hverdagen, kan ikke bare trekke lua ned over øynene og late som om ting ikke finnes.

Mer enn skolefag

Alt arbeidet vi får gjort når elever tråkker utenfor, er nesten umulig å måle. Dette arbeidet kan kanskje være det som stopper den neste Anders Behring Breivik eller Philip Manshaus, men virker det, så vet man det jo ikke.

Vi som jobber på skolene, er gode på å snakke med ungdommer som har tråkket utenfor. Enten det er en slåsskamp, en krangel eller en hatefull ytring på sosiale medier. Ja, til og med om de har vært inne på en nettside med såkalt skadelig innhold.

Vi som jobber på skolene, er der for å veilede dem innenfor igjen på en verdig måte som de forhåpentlig også kan lære av. For elevene skal lære mye mer enn bare fag på skolen. Men det virker som om noen har trukket sensur-lua litt for langt ned og glemt nettopp det.