Ammehjelp organisert som Foodora komplett med elektrisk scooter, er nok noe mang en ammende mor har fantasert om en våkenatt.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
KJÆRE HEKSEDOKTOREN,
Jeg ammer en baby på seks måneder.
Jeg elsker det! Det er koselig! Og så godt å være babyens ubestridte favoritt. Jeg elsker at han slutter å hyle sekunder jeg løfter ham fra svigermors fang og vipper ut puppen. Jeg vil aldri slutte! Samtidig er det et slit. Jeg har hatt brystbetennelse, melkeblemme og smertefulle utdrivninger. Han tar ikke smokk, han nekter flaske. Vi er ikke i gang med fast føde. Det er bare pupp som gjelder, enten det er for å spise, sovne, roe eller kose. Helst til alle døgnets timer. Jeg har ikke vært ute av huset uten ungen siden han ble født. Og nå har han fått tenner også.
Barnets pappa er fantastisk, men her strekker han ikke til. Det er jeg som har melk, dermed er det min jobb å amme. Men en del av meg skulle så gjerne hatt hjelp med ammingen! Bare litt! Bare av og til! Hvor har det blitt av fortidens ammer? Tenk å kunne bestille barnepass med pupp inkludert. Hvorfor ser vi ikke venninner i barselgrupper som ammer hverandres babyer?
Har du noen trøstende ord?
Hilsen puppedame.
Heksedoktoren svarer:
Les hele saken med abonnement