Hvorfor øker renta i Norge, men ikke i Sverige?

KOMMENTAR: Renta stiger igjen. Burde Norge hatt svenske tilstander? Der måler de annerledes, og renta holdes lav. Eller er det så enkelt?

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache setter opp renta igjen. Det vil mange få merke på lommeboka. Men hva om hun regnet som svenskene? Foto: Heiko Junge / NTB

Torsdag formiddag kom beskjeden mange nordmenn med høy gjeld hadde fryktet: Norges Bank setter opp sin utlånsrente med 0,25 prosentpoeng, til 4,25 prosent. Dette vil i sin tur få norske banker til å heve sin utlånsrente til sine kunder, noe som vil merkes på lommeboka.

Årsaken, ifølge Norges Bank, er at prisene stiger for mye. Da brukes renteheving som et virkemiddel for å trekke ut penger fra økonomien. Ifølge læreboka vil etterspørselen etter varer og tjenster da synke, og bidra til å dempe prisveksten (også kalt inflasjonen).

Norges Banks rentekomite vurderer at utsiktene for norsk økonomi ikke er vesentlig endret siden mars, ifølge en pressemelding. Norges Bank skriver at konflikten i Midtøsten fortsatt skaper stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene.

«Overraskende prisvekst»

«En overraskende høy prisvekst og utsikter til høyere lønnsvekst enn tidligere lagt til grunn tilsa at prisveksten fremover ville bli høyere enn komiteen tidligere hadde sett for seg. Økte priser på olje og gass som følge av krigen i Midtøsten kunne løfte prisveksten ytterligere».

– Komiteen mente det var riktig å sette renten opp nå. Prisveksten er for høy og har ligget over målet i flere år. Informasjonen vi har fått om inflasjonsutsiktene de siste ukene støtter opp under analysene vi la frem i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Men i en interessant nyhetssak i Aftenposten påpekes det at grunnen til at Norges Bank mener at prisene stiger så mye at renta må opp, er at sentralbanken forholder seg til en bestemt målemetode for inflasjon. I vårt naboland Sverige måler de på en annen måte, og finner at prisstigningen slett ikke er så ille.

Bolig måles annerledes

Inflasjonen måles av Statistisk Sentralbyrå (SSB) ved å sette sammen en teoretisk «handlekurv» med alt mulig fra mat, bil, husly og forsikringer til personlig pleie, møbler, sko, øl og tobakk.

Hovedgrunnen til at inflasjonen måles høyere i Norge enn i Sverige, er at boligutgifter blir målt helt forskjellig.

For det første er boligutgifter en større del av handlekurven i Norge enn i Sverige. I SSBs handlekurv går over en fjerdedel av utgiftene til bolig. Tar du med poster som oppvarming og vedlikehold, utgjør den over 31 prosent.

I Norge bygges det få nye boliger, samtidig som strømmen av ukrainske flyktninger har satt leiemarkedet under hardt press. Dette presser leieprisene opp.

30 prosent opp

I Stavanger og Sandnes (og de andre norske storbyområdene) har leieprisene for eksempel steget med rundt 30 prosent siden pandemien. Denne historisk høye prisveksten gir seg store utslag i SSBs beregning av prisveksten i Norge. I Sverige, som har en annen målemetode, gir økte leiepriser langt mindre utslag.

I Norge bruker SSB leieprisene for å finne et tall på bokostnadene, også for dem som eier egen bolig. For boligeiere legger svenskene til grunn kapitalkostnaden samt slitasje på boligen.

Men når dette er sagt, er økonomer som vanlig uenige om grunnene til at Sverige og Norge vurderer situasjonen forskjellig. Det er ikke sikkert at det bare handler om hvor mye leiepriser blir vektlagt.

Staten går så det suser

For det hører med til historien at Sverige opplever generelt dårligere tider enn Norge, som har enorme inntekter fra olje og gass. Arbeidsledigheten i Sverige er høy, mens den er rekordlav i Norge. Det gjør at det er mindre aktuelt å bruke rentevåpenet i Sverige.

Det kan virke ironisk, men norske bankkunder blir på sett og vis straffet for at Staten håver inn.

På den annen side: Norske forbrukere har enormt mye gjeld. Da blir vi også svært sårbare for selv mindre rentejusteringer. En styringsrente på litt over 4 prosent er fortsatt ikke veldig høy, sammenliknet med historiske tall.