«Hvorfor kan ikke disse to partiene slå seg sammen til valget 2025?»

1 month ago 37



Ja, hvorfor kan ikke disse to partiene slå seg sammen til valget 2025? Det er disse to partier som mer eller mindre har styrt landet siden etter 2. verdenskrig, med hjelp av noen småpartier til å inneha en flertallsregjering. Men også i disse to partiene har det vært stridigheter, både innbyrdes i partiene og ikke minst seg imellom, for eksempel disse legendariske debattene mellom Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch.

Hvorfor kan ikke disse to partiene slå seg sammen til valget 2025.

For at ikke Norge skal bli isolert, trenger Norge Arbeiderpartiet eller Høyre til å styre landet, siden de er opptatt av samhold og samarbeid med Europa. Senterpartiet hoppet ut av nåværende regjering, og Fremskrittspartiet forsvant ut av forrige regjering, som beviser at en må gi og ta i noen ender for at en flertallsregjering skal fungere.

Hvordan Fremskrittspartiet vil forholde seg til Israel og deres statsminister Benjamin Netanyahu og President Donald Trump i USA fremover, vil nok være avgjørende for stemmegivningen til dette partiet. Etter alt som har blitt gjort og sagt fra nevnte statsledere, så tar nok Fremskrittspartiet også avstand fra mye av det som kommer fra den kanten.

I partiprogrammene lover alle partier det beste for den norske innbygger og befolkning, for eksempel arbeid og arbeidsplasser til alle.

Arbeiderpartiet og Høyre er partier for fornybar energi, som det må og vil satses stort på nå og i overskuelig fremtid, for det er det som blir energien vår for neste generasjoner, om noen liker det eller ikke i dag. Det gjelder både vannkraft, vindkraft på land og til havs, og solkraft. Motstanderne av vind og solkraft vil heller ha atom/ kjernekraft, og det stilles spørsmål fra enkelte om dette er noe de vil ha i sin egen hage eller hos naboen. Dessverre overlot den forrige regjering med Høyre i spissen makten (nesten vetorett) til kommuner å bestemme om det skal bygges vindkraft i deres kommune da de regjerte sist.

Men i 2024 hevdet stortingsrepresentant for Høyre, Bård Ludvig Thorheim, «at vi trenger svenske tilstander i Nord-Norge. I Nord-Sverige har det blitt og blir bygget vindparker på løpende bånd, og har ført til en enorm befolkningsøkning i Nord-Sverige, der industri og jobber skapes i stor skala». Mens på andre siden av landegrensa, i Nord-Norge, er det reinsdyr og vindkraftmotstandere som setter en stopper for utvikling av industri og befolkningsvekst. Vindkraft på land tar svært kort tid å bygge, men Norge har hengt etter det siste tiåret med dette, dessverre. Mange kommuner sliter økonomisk i Norges rike land, men kan tjene hundrevis av millioner kroner hvis de bygger en vindpark eller to i deres kommune, men i distriktsnorge blir vindkraft effektivt stoppet av motstandere, som blant annet har egeninteresser som jaktterreng, beite til egne dyr eller egeninteresse i vannkraft.

Det blir alltid sagt i forbindelse med kraftutbygging, både store og små vann- og vindkraftverk, at kraften er nok til å dekke for eksempel 3600 husstander eller 14.700 husstander. Da havvindprosjektet i sørlige nordsjøen ble lansert, ble det sagt at det kunne dekke cirka en million husstander. Men det er jo ikke slik det fungerer, for da skulle vi her i Kvinesdal nesten hatt gratis strøm alle sammen, siden det er kraftverk i bøtter og spann oppover elvene her i bygda.

Men det er vel i kraftbransjen, som ellers i nærings- og industrivirksomheter, eierne og toppene som er pengevinnerne der, og selvsagt kommuner som har kraftinntekter. På grunn av mangel på kraft om få år, som det har blitt sagt lenge nå, så kvier investorer og andre seg med å starte industri- og næringsvirksomhet. Her må kommuner ta mer ansvar og bygge ut vindkraft med avtaler med utbyggere og folk som vil starte nærings- og industrielle virksomheter, slik at kraften skal gå til slike virksomheter med gode rabatterte avtaler. Slik kraftpolitikken er i dag til industri- og næringsvirksomhet, er det snart håpløst å drive slik virksomhet med de galopperende strømpriser som overskrider det meste de seneste årene.

Nils Edvin Eiesland,

Kvinesdal

Read Entire Article