«Hvorfor ikke heller heie på at vi lykkes – i Norge? Er det fornuftig å la være?»

I Lister 24 oppfordrer Gunnar Kasin, leder for programutvalget for energi, industri og næring i Industri og Næringspartiet oss til å tenke helt nytt om kjernekraft.

Vi er enige om mye, men ikke om hva som kreves for å få et kraftsystem i Norge som fungerer godt over tid. La oss ta det punktvis:

1. Har Norge nok kraft fremover? Den akutte kraftkrisen som flere advarte mot tidligere har ikke slått til. Det betyr at vi i dag har bedre tid til å etablere ny produksjon, så som kjernekraft.

Men det er ikke nok å se på årlig energiproduksjon. Utfordringen er også effekt når det ikke blåser og magasinene er lave. Uten kjernekraft har vi et væravhengig strømsystem som kanskje ikke leverer når behovet er størst.

I tillegg er cirka 45 prosent av Norges energibruk fossilt. SSB forventer mange flere innbyggere. Og bedrifter står i kø for mer strøm.

2. Hva blir konsekvensen uten kjernekraft? Statnett, NVE og andre er tydelige på at vannkraften ikke er nok. For å løse fremtidige behov uten kjernekraft så vil det kreve mye mer vindkraft på land og til havs, oppgraderinger av vannkraften, utenlandskabler og mer nett, batterier og hydrogen.

I tillegg forutsetter de «forbrukerfleksibilitet»: For å få kraftsystemet til å gå opp uten kjernekraft må forbruket tilpasses produksjonen, ikke motsatt.

Det vil si høye priser når det er lite strøm slik at forbruket presses ned. Og bedrifter som vil tilknyttes strømnettet kan få «tilknytning på vilkår»; de får kanskje ikke strømmen de trenger når det er lite strøm tilgjengelig.

Alternativet til å også satse på kjernekraft er derfor ikke dagens vannkraft. Det er en omfattende miks av tiltak, med tilhørende risiko hvis noe av dette ikke slår til.

3. Kjernekraft er dyrt å bygge, men vil gi lavere strømpris Kasin viser til at kjernekraft er dyrt å bygge, og mener det derfor vil gi dyr strømpris. Det er en utbredt misforståelse.

Det er riktig at kjernekraftverk er dyrt for utbyggerne. NVEs verdifaktorjusterte kalkulator sier at kjernekraft er det tredje dyreste som kan bygges; etter solkraft på hustak og flytende havvind. Og NVE bruker der tall fra de tre nyeste, store vestlige kjernekraftverkene som ble skandaløst dyre, og ikke små modulære reaktorer (SMR) som skal bygges i moduler på fabrikk nettopp for å få ned byggetid og kostnader.

Men poenget er at strømprisen bestemmes i markedet.

Hvis et kjernekraftverk først er bygget så har det lav produksjonskostnad. Og hvis det selger strøm til spotmarkedet, så vil det bidra til lave strømpriser fra dag én og i 80-100 år fremover.

I en fersk analyse fra Statnett modellerer de at med ny kjernekraft i Norge så vil kraftprisen bli cirka 17 øre/kWh i de timene som kjernekraft er prissettende.

Utfordringen er ikke at kjernekraft vil gi høy strømpris, det er feil. Utfordringen er at kjernekraftverkene kanskje ikke blir bygget, fordi eierne ikke klarer å regne hjem lønnsomhet de første ca 20 årene.

Når kjernekraftverket er nedbetalt så vil det fortsette å produsere strøm i 60-80 år, til en kostnad på cirka 25-30 øre/kWh.

4. Kjernekraft og kraft til ny industri Når det gjelder kjernekraft og tilknyttet industri er vi enige. Det er også en viktig del av Norsk Kjernekrafts forretningsstrategi.

Det poenget er kanskje viktigere enn det kan virke: Denne etterspørselen kommer uansett. Uten ny kraftproduksjon vil den legge beslag på eksisterende kraft, og presse prisene opp for alle andre.

En analyse fra Statnett viser at datasentre kan presse gjennomsnittsprisene opp til nesten 2 kr/kWh, hvis det ikke bygges tilsvarende ny kraftproduksjon.

For å bygge kjernekraft i Norge uten subsidier er vi avhengige av avtaler med betalingsvillige kunder som ellers ikke får strømbehovet dekket på grunn av manglende effekt, eller som har høye alternativkostnader.

Hvis vi lykkes med dette så vil det skjerme eksisterende industri og næringsliv.

5. Er kjernekraft konkurransedyktig? Vi mener at kjernekraft i Norge er konkurransedyktig med riktig forretningsmodell.

For det første vestlige SMR-anlegget som nå bygges i Canada, er kostnadene beregnet til ca 110 øre/kWh. Det er litt lavere enn for bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II. Og det er før de har kommet i gang med å seriebygge SMR-ene på fabrikk i moduler.

Når det skjer vil kostnadene falle ytterligere, kanskje med om lag 65 prosent ifølge Det internasjonale energibyåret (IEA) og det amerikanske energidepartementet.

På sikt kan SMR-kjernekraft også bli konkurransedyktig i spotmarkedet. Ikke bare når det er nedbetalt.

6. Er det fornuftig å la være?

Uten kjernekraft i Norge har vi et væravhengig og mindre robust kraftsystem. Med store behov for forbrukerfleksibilitet og prissvingninger, utbygging av natur, og svakere forsyningssikkerhet.

Vi er i gang i Norge i tett samarbeid med kommuner som Lyngdal og Farsund, med en forretningsstrategi som ikke krever subsidier.

Hvorfor ikke heller heie på at vi lykkes – i Norge? Er det fornuftig å la være?

Øyvind Aas-Hansen,

Norsk Kjernekraft AS, Kristiansand