Hvorfor har vi laget utstilling for barn om en 750 år gammel lov?

KRONIKK: Denne våren kom utstillingen Miserabiles Personae, de elendige, om Magnus Lagabøters landslov av 1274 til Utstein Kloster. 750 år gamle lovtekster er ikke et typisk egnet utstillingstema for barn, vil du kanskje tenke? Likevel valgte vi å lage denne utstillingen nettopp for dem.

Abbeden på Utstein drev det også stort i utenlandshandel med eksport og import av varer på handelsfartøyet sitt, kalt Utsteinbussen. Foto: Illustrasjon: Ståle Ådland.

Det er to ting som er unikt med denne utstillingen. Det ene er målgruppen. At vi har valgt å rette oss til barn, i tillegg til voksne. Det andre er en noe uvanlig produksjonsform. Utstillingen er et produkt av en reise over ti år til totalt 12 ulike visningssteder. Utstillingen er videreutviklet i samarbeid med disse stedene. Dette vil vi komme tilbake til. Først litt om loven.

Mer enn 400 år

Landsloven er den første riksdekkende loven vi fikk i Norge. Den tok spesielt hensyn til fattige og hjelpetrengende. Kvinner og barn fikk også styrket rettsvern gjennom loven. Landsloven slår fast en rett til omsorg for alle, for eksempel at alle har rett til noe å spise. Dette er helt nytt, og gjør at Norge blir et bedre land å bo i.

Loven er kanskje det viktigste dokumentet i norsk historie, skriver nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en kronikk i Aftenposten 18.08.2023, «Landsloven fyller 750 år». Den var ikke viktig bare for Norge, men for hele den europeiske rettshistorien, hevder han i Dagsavisen 3. januar 2024. Viktigere enn Grunnloven. Landsloven ble brukt i mer enn 400 år, altså dobbelt så lenge som vi har hatt Grunnloven.

Mye er formidlet om Magnus Lagabøters landslov av 1274, spesielt i fjor da loven fylte 750 år. Jubileet åpnet på Slottet i januar 2024. Nasjonalbiblioteket hadde rollen som koordinator for jubileet. Barnemuseet ble tidlig invitert inn i et landsdekkende nettverk av institusjoner og personer som sto for en rekke arrangementer i løpet av jubileumsåret. Dette året ble Miserabiles Personae vist i Alta, da også på samisk og med egenkomponert landslovjoik, og på Hamar, en bispeby som Stavanger.

Nye fortellinger

Utstillingen er summen av alle stedene den har vært. Nye fortellinger om tilknytning til loven er skapt. Foruten Alta og Hamar har utstillingen vært på Moster på Bømlo, Eidsvoll, Nore og Uvdal, Gulen i Sogn, Frosta i Trøndelag, Shetland, Aga i Hardanger, Bergen og Stavanger. Jørn Øyrehagen Sunde (UiO), professor i rettshistorie, pekte ut stedene og fulgte hele reisen. Det er han og pensjonert tingrettsdommer Astrid Lærdal Frøseth som inviterte Barnemuseet med, og ganske snart fikk vi også følge av professor i middelalderhistorie Erik Opsahl (NTNU).

Visningsstedene har lånt utstillingen, men samtidig fått et eierskap til fortellingene, noe disse avisoverskrifter fra The Shetland Times og Hardanger Folkeblad viser: Museum hosts international Norwegian law exhibition og Landslovutstilling «hjem» til Aga.

I utstillingen kan barn leve seg inn i hvordan det var å vokse opp i Stavanger i middelalderen gjennom en ti år gammel jente og en ti år gammel gutt født i 1270. Tilsvarende formidlingsgrep er gjennomført på reisen. Nye «barn» er kommet til, og barndom i middelalder på ulike steder kan sammenlignes. Samarbeidet var berikende og utstillingslokalene svært ulike, flere museer, men også potetlager og kirkerom.

Fra hospitalet til kongsgården

Utstillingen ble første gang vist i St. Petri kirke i Stavanger: Loven som endret det norske samfunnet, har fått en egen utstilling. Nå er ringen sluttet, og Miserabiles Personae har fått fast tilholdssted på Utstein Kloster. Stedene er ikke tilfeldig valgt.

At Landslovutstillingen nå har fått sin endelige plassering på Utstein, har sin gode grunn. For Magnus Lagabøte hadde en sterk tilknytning både til Utstein-godset og til Stavanger by. Det var nemlig på Utstein han hadde sitt sete etter at han som tronarving i 1258 fikk Ryggjafylke i len av sin far, Håkon Håkonsson. Det var her han hadde sin opplæringstid før han i 1263 overtok den norske tronen. En gang før 1280 ga han Utstein videre til augustinerbrødrene som flyttet dit fra Olavsklosteret i Stavanger. Omsorgen for «de elendige» i Stavanger viste han da han i 1270/71 sammen med biskop Torgils opprettet et hospital for syke og døende på sin eiendom i nærheten av dagens Petri-kirke.

I Domkirkens kor henger et kronet kongehode i stein som ikke kan være av noen andre enn Magnus Lagabøte. Etter den dramatiske domkirkebrannen i 1272 har kongen trolig vært en aktiv støtte for gjenreisningen. For dette, og kanskje også innsats for hospitalet, kan vi anta at han ble æret med den flotte skulpturen som fremdeles pryder Domkirkens kor. En kopi av hodet er tatt inn i Landslovutstillingen på Utstein.

En utstilling for barn og voksne

Møt kongen, «Spør professorene» om loven, politikk, kirke- og kongemakt og bli kjent med middelalderbarna gjennom spill, utkledning, lek tegneserie, fargelegging og film. På Utstein Kloster har vi laget en utstilling der barn og voksne kan lære om – og utforske loven sammen.