Hvorfor diskvalifiseres søkere med ADHD? Det fremstår urimelig og diskriminerende.

Mange med ADHD har sterke sosiale evner og tilpasser seg turnusarbeid godt. Det er ulogisk at de diskvalifiseres, mener innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB

Personer med ADHD blir utelukket fra opptak uansett hvor mild diagnosen er. Kravene fremstår som urimelige og diskriminerende.

Politihøgskolen stiller strenge medisinske krav for å bli politi. Det er forståelige med tanke på yrkets krevende natur. Men kravene fremstår som urimelige og diskriminerende når det gjelder ADHD.

Personer med ADHD blir utelukket fra opptak uansett hvor mild diagnosen er, eller hvor godt symptomene kontrolleres – selv med en positiv legeerklæring.

I kontrast kan søkere med bipolar affektiv lidelse (type II) og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (som Aspergers syndrom) og Tourettes syndrom vurderes for opptak, forutsatt en gunstig spesialisterklæring. Dette skaper en uforståelig dobbeltstandard som bør endres.

Ulogisk

Politiyrket innebærer uforutsigbarhet, høye krav til sosial fungering i kritiske situasjoner, turnusarbeid og intenst stress. Likevel virker det ulogisk at en person med mild ADHD uten atferdsvansker automatisk diskvalifiseres, mens andre diagnoser får mulighet til å dokumentere egnethet.

En person med bipolar lidelse type II er ofte avhengig av en stabil døgnrytme og minimalt stress for å unngå episoder. Mange krever daglig medisinering for å holde symptomene i sjakk.

Autismespekterforstyrrelser kan gi utfordringer med sosial forståelse og rigiditet. Dette er kritiske faktorer i politiyrket.

I denne sammenhengen er det paradoksalt at en person med mild ADHD ikke vurderes som egnet. De med ADHD har ofte stabil psykisk helse, trives med aktivitet, elsker variasjon og kan holde roen under stress. En ADHD-hjerne kan faktisk blomstre i politiets varierte og spennende miljø. Den aktiveres og skjerpes av utfordringer heller enn å bli satt ut av spill.

Mange med ADHD har sterke sosiale evner og tilpasser seg turnusarbeid godt. Symptomene forverres sjelden av slike forhold.

Moderne ADHD-medisiner, med en virketid på 10–12 timer, er fullt forenlige med en politihverdag og kan bidra til optimal funksjon.

Vil styrke politiet

Det er ikke usannsynlig at mange politiansatte i dag har udiagnostisert ADHD. Mange av dem kunne ha hatt nytte av medisinsk behandling, spesielt når de med alderen flytter over i mer administrative roller med papirarbeid og kontorarbeid. I slike stillinger ville en person med Aspergers syndrom ofte fungere bedre enn en med ADHD. Dette understreker hvor urimelige dagens krav er.

Politihøgskolen bør revurdere sine strenge krav til ADHD-søkere. Det bør innføres en fleksibel tilnærming, som for bipolar lidelse type II og autismespekterforstyrrelser, der en spesialisterklæring kan dokumentere kontroll over symptomer, stabilitet og egnethet.

En slik endring ville ikke bare være rettferdig, men også styrke politiet ved å inkludere motiverte, kvalifiserte kandidater som kan bidra med unike styrker. Diskrimineringen av ADHD-søkere rammer ikke bare enkeltpersoner, men også samfunnet, som taper talent til et viktig yrke.