Hvordan unngå å kaste milliarder i et sort hull? – Dette er et enormt beløp.

KYIV: Norge skal bruke 85 milliarder kroner i år på å støtte Ukraina. Men hvordan få mest mulig ut av pengene?

Statsrådene Tonje Brenna og Espen Barth Eide blir tatt imot av den ukrainske utenriksministeren Andrij Sybiha i Kyiv onsdag. Foto: Andrew Kravchenko, AP/NTB

– Et sort hull.

Slik beskrev en av Ukrainas mest kjente brigadesjefer hvordan deler av den ukrainske hæren fungerer. Dårlig styring, ineffektiv organisering og gamle generaler av «sovjetisk» type har kostet ukrainerne mye i løpet av krigen. Siden krigen startet, har ukrainske journalister avslørt flere korrupsjonsskandaler.

– Disse svarte hullene slukker alle ressursene vi har i dette landet, sa brigadesjef Andrij Biletskyj.

Han er ikke alene om bekymringene. Korrupsjon og ineffektivitet er en av grunnene til at ukrainere flest har liten eller ingen tillit til statsapparatet, regjeringen, departementene og byråkratene.

Hvordan skal Norge sikre at den kraftige økningen i Ukraina-hjelpen brukes best mulig og ikke havner på avveie? Det var er et av hovedspørsmålene da utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) kom til Kyiv onsdag.

Enormt mye eller altfor lite?

Sist Eide besøkte Ukraina, i november, hadde Støre-regjeringen bevilget 15 milliarder kroner til Ukraina-støtte i 2025. Beløpet gjorde at Norge kom langt ned på listen til det tyske Kiel-instituttet over donasjoner til Ukraina. Det utløste hard kritikk både internt i Norge fra opposisjonen, fra de baltiske landene og fra Sverige og Danmark.

Etter forliket i Stortinget 6. mars hadde Eide denne gangen med seg 85 milliarder kroner.

Kritikerne mener Norge fortsatt gir for lite. Norge har hatt 1270 milliarder kroner i økte olje- og gassinntekter etter Russlands invasjon.

På den andre siden har den siste ekstra bevilgningen gjort Norge til en bidragsyter på størrelse med Canada og Danmark.

– Dette har gjort Norge til en av våre viktigste hjelpere. Vi vil aldri glemme dette, sa den ukrainske utenriksministeren Andrij Sybiha da han tok imot de norske statsrådene i Kyiv.

En væpnet soldat følger med idet utenriksminister Espen Barth Eide, arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha passerer i korridorene, som er lastet med sandsekker, i det ukrainske utenriksdepartementet i Kyiv. Foto: Per Anders Johansen

– Det er et enormt beløp. Veldig mye av dette er militært, sier Eide til Aftenposten.

Men hva skal pengene egentlig gå til?

Hva vet vi om pengebruken så langt?

Pengene til Ukraina bevilges nå så raskt at ikke engang UDs egne nettsider over Ukraina-bistanden er oppdatert. Det store bildet er imidlertid slik:

Cirka 72,5 av 85 milliarder kroner skal gå til militær støtte.

• Investeringer i ukrainsk forsvarsindustri.
• Kjøp av ammunisjon til ukrainerne.
• Utvikling av droner.
• Opptrening og materiell til en «nordisk» ukrainsk brigade på 3000–5000 soldater.
• Luftvern.

– I tillegg kommer en del andre ting ukrainerne ønsker, sier Eide.

Betydelige deler av hjelpen må skje i det skjulte som følge av den russiske krigføringen. Flere av stedene Eide og Brenna besøker, er mål for de daglige russiske angrepene med droner eller missiler.

Cirka 12,5 milliarder går til sivile tiltak.

• Energiforsyning: Norge ga onsdag ytterligere 1 milliard kroner, som Ukraina skal bruke til å kjøpe gass.
• Humanitær innsats, hovedsakelig til FN, Røde Kors og norske og internasjonale organisasjoner.
• Langsiktig budsjettstøtte: Ukrainerne er blant annet helt avhengig av ren pengestøtte for å betale lønn til soldater og offentlige ansatte.

Mye av pengene skal imidlertid forvaltes og kontrolleres av folk som ukrainerne selv har liten eller ingen tillit til.

Foto: Per Anders Johansen

Fallende tillit for viktige samfunnsinstitusjoner

Takket være Trumps angrep på president Volodymyr Zelenskyj har ukrainernes tillit til presidentembetet økt kraftig de siste ukene. Men ukrainere flest har liten eller ingen tillit til viktige institusjoner som nasjonalforsamlingen, regjeringen, departementene og statsapparatet. Etter tre år med krig og en rekke korrupsjonsskandaler er den til dels fallende.

Det viser en fersk måling fra det ukrainske Razumkov-senteret, som kom samme dag som Norge delte ut milliarder i Kyiv.

79 prosent av ukrainerne uttrykker mistillit til statsapparatet. 71 prosent har mistillit til regjeringsapparatet, som de norske statsrådene besøkte på rekke og rad onsdag.

Samtidig som Norge nå øker bevilgningene til Ukraina, er det flere eksempler på hvordan ukrainske politikere nå gjør det vanskeligere å avsløre korrupte politikere.

– Vi skal møte en rekke ministre for å snakke mer om hvordan denne støtten skal skje, sier Eide i Kyiv.

– Det er veldig viktig for oss at støtten vi gir, er i tråd med hva ukrainerne ønsker. Samtidig må vi hele tiden passe på at pengene brukes best mulig. Det er ekstra viktig nå som Norge gir så mye.