Hvordan lage sunn mat uten at lommeboken blir tom? Her får du råd og oppskrifter.

– Det handler mest om kunnskap og tid, sier kokebokforfatter Maj-Britt Aagaard.

Maj-Britt Aagaard er lei av ferdigmat og mener alle bør lære å lage mat. Det tror hun kan hjelpe lommeboken og vil gi større matvariasjon. Her lager hun en ny rett av gammelt brød. Foto: Privat

Ukens tips: Sunn mat trenger ikke å koste flesk. Her får du tips til hvordan du går frem for å lage billig og bra mat.

Eksperten: Maj-Britt Aagaard er aktuell med «Kjøkkonomisk: Deilig mat for en slikk og ingenting». Hun står også bak bloggen spiselandslaget.com. I dette intervjuet deler hun råd og noen oppskrifter fra boken.

1. Du mener det er en myte at sunn mat er dyrt. Hvorfor det?

– De fleste nordmenn kan spise både sunt og billig hvis de skaffer seg kunnskap og prioriterer tiden sin litt annerledes. Hva som er rimelig mat, handler om eget ståsted og hva en selv tenker er rimelig og dyrt. Men det er klart at maten er blitt dyrere de siste årene. Hva som er sunt, er i og for seg udiskutabelt. Personlig er jeg hektet på «billigkroken» i matbutikkene, der matvarer selges til redusert pris. Og på belgfrukter. Men hvis man ikke har grunnleggende kunnskap om matlaging, tror jeg det kan handle like mye om det, som om lommeboken for mange, sier Aagaard.

Hun mener det først og fremst er mangelen på grunnkunnskap som gjør oss mer sårbare.

– Vi vet ikke hvordan vi skal bruke de rimelige råvarene på en god måte. Hvordan belgfrukter vannes ut og kokes, hvordan høne og hel kylling kokes, hvordan seige kjøttbiter kan bli smakfulle og møre, hvordan man baker et deilig brød, hvordan man bruker fisk på flere måter, hvordan billige grønnsaker kan skinne, hvilke smaker som passer sammen og kan bli en kjapp og billig middag.

2. Hvordan gå frem for å spise sunt og rimelig?

– Velg råvarer du har råd til, men velg råvarer! Ikke ferdigmat som frarøver deg både næring og matkultur. Sunn mat trenger absolutt ikke å være det dyreste økologiske kjøttet og grønnsakene, men igjen – velg råvarer, det har ingenting å si om det er butikkenes billigmerker du går for. Råvarer vil si ren mat som fisk, grønnsaker, frukt, korn, belgfrukter og meieriprodukter. Og egg. Kan du lage mat med egg, kommer du langt.

3. Hvordan gå i gang for å lage den sunne, gode maten?

Det er lurt å se til gamle mattrender, som egentlig ikke var trender, men bare nødvendighet. For eksempel ved å servere en suppe før hovedmåltidet.

– Å starte måltidet med en suppe, eller avslutte måltidet med en ikke for usunn frukt- og bærbasert dessert, er et godt gammeldags knep man lærte bort på husmorskoler over hele landet før i tiden, sier Aagaard.

– Det bidrar til at alle blir mette og ernærte, selv om hovedretten ikke bugner av de mest kostbare proteinene. Og det gir variasjon i måltidet, som er noe vi alle trenger mer av, ikke minst barn, legger hun til.

Noen konkrete mattips:

• Velg skiver, hel eller halv fisk istedenfor fileter. Det koster ofte mye mindre. Det krever en litt annen håndtering, men det er ikke vanskelig.
• Velg kål istedenfor ferdigvasket salat. Det er billigere. Kål kan brukes til det meste, tenk på det som erstatning for salat. På denne årstiden er det mange ulike varianter av kål å velge blant.
• Bruk rimelige stykningsdeler av kjøtt og spe på med belgfrukter. Halvere for eksempel kjøttdeigmengden i kjøttboller og sper ut med brødsmuler fra tørt brød og belgfrukter.

4. Hva kaster vi mest av?

– Brød er noe av det vi kaster aller mest av. For å unngå det er mitt tips å ha en pose i fryseren hvor du putter skalker og tørt brød. Jeg kaller min for andematposen. Man kan lage mye godt av gammelt brød, sier hun.

Gammelt brød får nytt liv i en brødpuddingform. Her er det bare å leke seg med ulike smaker og servere med noe søtt, krem, is eller syltetøy. Foto: Maj-Britt Aagaard

Denne dagen er andematposen full, og Aagaard lager en brødpudding med hjemmelaget eplemos.

Slik gjør du:

1. Legger biter av gammelt brød lagvis med eplemos (eller annen frukt/bær/syltetøy) i en form.
2. Hell på en sammenpisket blanding av egg, melk og sukker.
3. Bakes i ovnen i 30 minutter på 180 grader.
4. Servere med krem på toppen, eller iskrem, vaniljekrem, vaniljesaus.

To oppskrifter à la Maj-Britt Aagaard

• 1. Myke pannebrød med rester av syrnede melkeprodukter

  Porsjoner: 8, eller flere hvis du er god på å kjevle tynt.

  NB: Pannebrød finnes i flere varianter rundt i verden, men i Aagards kjøkken er de blitt et sted hvor siste rest av yoghurt, rømme, kesam, kefir eller lignende kan bli brukt opp. De passer til frokost, lunsj og middag. Eller som snacks med dipp.

  Ingredienser:

  600 g hvetemel (halvparten kan være fin sammalt hvete)

  1 ts salt

  2 strøkne ts bakepulver

  4–5 dl syrnet melkeprodukt (som nevnt i innledningen)

  3 ss olivenolje

  1 ss flytende honning

  Slik gjør du

  1. Bland de tørre ingrediensene i en bolle. Tilsett syrnet melkeprodukt, olivenolje og honning. Bland alt sammen med en sleiv.

  2. Spe med mer fuktighet eller mel om nødvendig.

  3. Bytt fra sleiv til hånd, så kjenner du om konsistensen på deigen
  nærmer seg noe du tør kjevle ut på benken.

  4. Dryss mel på benken og kna deigen noen minutter til den er smidig og fin.

  5. Del den så i åtte eller flere emner. Kjevle hvert emne til en lefse.

  6. Stek én og én i en varm stekepanne med litt smør eller olje. De trenger 2–3 minutter på hver side.

  7. Holdes lune i folie eller under et kjøkkenhåndkle.

  8. Server med pålegg eller til supper, gryter, curries, dipp eller tapas.

• 2. Kokt høne eller kylling

  Denne retten gir mange muligheter, den er allsidig og du får til minst tre retter til fire personer. En får minimum 1,5 liter næringsrik kraft som kan brukes i supper, gryter, pastaretter, sauser, risotto, curries og så videre.

  Kjøttet kan brukes i de samme tingene som nevnt, pluss i salater og som pålegg. Hvis du ikke kan bruke alt de neste dagene, fryser du ned kraft og kjøtt som er plukket fra skroget.

  NB: Hvis du ikke finner høne i din nærbutikk, be butikksjefen bestille. Men denne retten går det like godt an å lage med kylling.

  Ingredienser

  1 hel høne eller kylling (ca. 2 kg)

  1 purre

  1 løk

  ½ sellerirot eller 2 selleristenger

  2 gulrøtter

  3 hele hvitløksfedd med skall

  10–15 pepperkorn

  1,5 l kaldt vann

  Slik gjør du

  1. Vask høna/kyllingen godt innvendig og utvendig under rennende kaldt
  vann.

  2. Skrell, vask og del grønnsakene i grove biter. Gi de hele, uskrelte hvitløksfeddene en klem med kniven mot skjærefjølen.

  3. Legg høna i en stor gryte (ca. 6 l) sammen med alle ingrediensene, og hell på kaldt vann. La det hele koke opp.

  4. Skum gjerne av kraften i starten. Det betyr at du fjerner det grå skummet som legger seg på toppen av vannet. Det har ingenting å si for smaken, bare det estetiske.

  5. «Skrap» skummet vekk med en skje og kast det, da får du en klarere, finere kraft. Det pleier ikke å bli så mye, bare tre–fire skjeer.

  6. Skru ned varmen, sett på et lokk og la det stå og småkoke til høna er mør. I ordinær gryte tar det 2–3 timer. I trykkoker blir tiden halvert.

  7. Ta høna/kyllingen ut av kraften, og la den kjøles ned før du plukker av kjøttet.

  8. Kraften siles og oppbevares kaldt i kjøleskap eller fryses ned.