Hvis ingen har noe å skjule, er det heller ikke noe å frykte

KOMMENTAR: Vi er ikke i mål, men vi er ett skritt nærmere mer åpenhet om hvem som påvirker våre politikere mest.

Abid Raja og Guri Melby kan feire at forslaget Venstre har fremmet i 25 år på Stortinget endelig har kommet et lite skritt videre. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tirsdag debatterte Stortinget og voterte over en innstilling fra presidentskapet om å utrede om det er et behov for et lobbyregister i Norge. Bakgrunnen for dette er et forslag fra Venstre om å utrede mulige modeller for en registreringsordning som kan kartlegge lobbyisters kontakt med politikere, både på Stortinget og i regjeringsapparatet.

Etter at forslag fra Venstre om et lobbyregister har blitt stemt ned i 25 år, er det nå endelig flertall i presidentskapet for en slik utredning. Tidligere har de store partiene stemt dette ned. Men nå har både Senterpartiet, KrF, Ap og Høyre snudd. I Frp er ennå skepsisen stor.

Epstein-effekten

Stemningen for mer åpenhet har snudd etter avsløringene om at flere tidligere norske politikere har hatt tett kontakt med den overgrepsdømte, nå avdøde, milliardæren Jeffrey Epstein.

Det har tydeligvis ført til at mange politikere nå mener at åpenhet er viktigere enn de tidligere har ment at det har vært.

Derfor var det litt ekstra treffende at saken Stortinget diskuterte og stemte over tirsdag var innstillingen fra Stortingets presidentskap om mandat, navn og sammensetning av granskingskommisjon av Epsteindokumentene.

Men et lobbyregister handler om mye mer enn Epstein, og det som har kommet fram der. Det handler om åpenhet rundt politiske beslutninger som tas hver dag av politikerne som sitter på Stortinget og i regjering, saker som påvirker folk flest i sin hverdag.

Lobby

Lobbyvirksomhet betyr at interesseorganisasjoner, bedrifter, pressgrupper og enkeltpersoner prøver å påvirke politikere og andre beslutningstakere.

Med dagens regler har tidligere stortingsrepresentanter fri adgang til Stortingets bygninger så lenge de lever. Stortinget har strammet inn noe på denne praksisen.

I 2023 ble adgangreglementet endret, sånn at nå må tidligere stortingsrepresentanter undertegne en erklæring for å få utstedt et slikt adgangskort. Her skriver de under på at adgangskortet ikke skal brukes til politisk påvirkningsarbeid.

Det er riktig vei å gå. Men det er likevel mer behov for åpenhet rundt hvem som har stor påvirkning på beslutningene, og hvilke grupper i samfunnet som ikke har noen eller liten påvirkning i det hele tatt.

Noen eksempler

Det finnes mange eksempler på at lobbyvirksomhet har påvirket politiske belutninger.

Solberg-regjeringen la i 2019 en utvalgsrapport om grunnrenteskatt for havbruksnæringen rett i skuffen.

Det var lobbyvirksomhet som bidro til dette, sa tidligere Frp-statsråd Robert Eriksson til Klassekampen i 2019. Han har siden 2017 vært direktør i Sjømatbedriftene, en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for sjømatnæringen.

I 2016, da Solberg-regjeringen vedtok statsbudsjettet med et omstridt krav om at 20 prosent av all drivstoff på veigående trafikk i Norge skulle være biodrivstoff i 2020, var det to lobbyorganisasjoner som var helt sentrale: Zero og Norges Skogeierforbund.

Akkurat hvor tett på budsjettforhandlingene de hadde vært, kom ikke fram før mediene begynte å grave i denne saken.

Særinteresser

Møter mellom lobbyister, interesseorganisasjoner, næringsliv, andre og politikere kan selvfølgelig være både nyttige og greit, og politikere kan lære og oppdatere seg.

Men et lobbyregister handler om å forhindre at særinteresser, gjennom lobbyvirksomhet, klarer å få fordeler som andre ikke får.

Saksordfører Lise Selnes (Ap) sa i Stortinget tirsdag at «vi ser at tilliten til politikere går ned. Et lobbyregistert vil gjøre at det blir økt åpenhet om hvem som kommer med innspill til oss».

SVs Ingrid Fiskaa sa at et slikt register ikke endrer på at de med mest makt og penger, vil ha større påvirkningskraft på politiske beslutninger.

– Et register vil ikke få slutt på dette, men det vil kaste lys på dette. Kanskje det også vil gjøre at folk som ellers ikke er med in debatten, kommer til orde, sa hun.

Andre land

Et argument mot å innføre et lobbyregister er at det er vanskelig å administrere. Og at sårbare grupper eller enkeltpersoner kanskje ikke ønsker å bli eksponert.

Mange land vi liker å sammenligne oss med har hatt slike registre i flere år, og klarer fint å både administrere dette og ha regler for sårbare grupper og vanlige folk.

Norge har over flere år fått kritikk for manglende åpenhet om hvem som påvirker politikken fra både OECD og Europarådets korrupsjonsorgan.

Åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger, er en demokratisk selvfølge i mange andre land. Nesten halvparten av landene i Europa har innført et lobbyregister. EU, Tyskland, USA og Canada har hatt lobbyregistre i mange år.

Finland har hatt sitt register i to år, og i Sverige har en utredning anbefalt det samme.

Trenering eller reellt forslag

Forslaget som ble vedtatt lyder som følger:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å sørge for utredning av behovet for og mulig utforming av et register for lobbyisters kontakt med politikere og eventuelt andre i regjeringsapparatet og på Stortinget.»

Det er altså ikke en garanti for at et slikt register blir innført.

Venstres Abid Raja sa hans parti kunne ha krevd mer, men at de nå velger å feire dette som en seier og at det er «et lite skritt i rett retning».

– Dette handler ikke om å mistenkeliggjøre noen, men om åpenhet. Det er dette som er forskjellen på lobbyisme og hemmelig lobbyisme, sa han.

Det som likevel er viktig nå er at denne utredningen ikke bare blir et symbolvedtak som treneres. Vedtaket må følges opp med et konkret forslag om hvordan et slikt register kan se ut i Norge, og hvordan det skal innføres.

Hvis ingen har noe å skjule, er det heller ikke noe å frykte