Hvilket litterært univers ville du levd i?

Hei i hengekøya!

På denne tiden av året blir jeg ofte spurt om gode sommerbøker og, ikke minst, tips for å komme i gang med sommerlesinga.

Mitt beste råd er å finne en dyp hengekøye det er vanskelig å komme seg ut av, legge mobilen utenfor rekkevidde, og starte med en lett og fengende bok for å få opp lesekondisen.

Fra dypet av hengekøya di kan du så fundere på om du ville likt å leve i den litterære verden du leser om. Det har nemlig vært et lite sjokk for meg å oppdage hvor få bøker jeg hadde likt å bo i selv, og det handler Bokbrevet om i dag.

Du får også bli med på å kåre vårens beste norske boktittel. Klar for litt bokmoro?

Her om dagen var jeg innom Radio Nova, studentradioen i Oslo der jeg tråkket mine journalistiske barnesko. Jeg var gjest i Tekst­behandlings­programmet, som er deres litteraturprogram.

I tillegg til vanlig intervju, hadde de noen faste spørsmål som var artige, men vanskelig å svare på.

Hva er din favorittbok eller Hva er den beste litterære sjangeren kan virke uskyldig nok, men det er jo som å måtte velge mellom barna sine!

Særlig ett spørsmål måtte jeg gruble mye over på forhånd:

– Hvilket litterære univers ville du levd i?

Jeg var akkurat ferdig med «Stolthet og fordom» sammen med Leseklubben, og tenkte først på Austens univers. Fine kjoler, dans på ball, romantikk og rusleturer i engelsk natur er forlokkende.

Men å leve i en tid der kvinner ikke har arverett engang! Tvi! Det går ikke.

Hva med Sally Rooneys «Normal People»?

Jeg hadde en himla sterk leseopplevelse med den, og identifiserer meg litt med Marianne. (Og Connell er så kjekk!) Så sier kollega Knut Hoem, som også digger boka, men er fra Bergen og vet hva han snakker om:

– Men Siss, det e jo så fuktig i Dublin.

Sant. Jeg er værsyk og kan ikke bli lykkelig i et regnvått klima.

Jeg gidder ikke leve i en norsk samtidsroman, det blir for likt det jeg allerede har.

Alle tragedier utgår naturligvis.

Det samme med alle dystopiene, som «Handmaid's Tale» og «Hunger Games». Spennende å lese om, kjipt å leve i Gilead eller Panem.

Jeg tenkte gjennom noen av mine gamle yndlingsbøker.

«Rødt og svart» (1830) byr på sterk lidenskap i franske aristokratiske miljøer. Men hos Stendahl er det en ironisk forteller som betrakter mennesker som er i sine følelsers makt.

Ingenting er verre enn å bli sett på med et ironisk blikk i det du er på ditt mest lidenskapelige. Da blir man en tragikomisk figur, og hvem vil vel være det?

Dessuten må man spørre seg: Får man hvem man vil være i det litterære universet? Det vil ha betydning for valget av bok.

Den amerikanske filosofen John Rawls lanserte i 1971 en teori for å grunnlegge rettferdige samfunn. Et av hans mest kjente begreper fra «A Theory of Justice» er uvitenhetens slør.

Det funker sånn: Vi tenker oss at vi her og nå skal finne opp et rettferdig samfunn, med gode institusjoner og lover. For å teste om systemet vårt fungerer rettferdig, later vi som om vi ikke allerede har en posisjon i samfunnet. Altså, vi trekker et uvitenhetens slør over bevisstheten.

Er du kong Salomon eller Jørgen hattemaker i dette tenkte systemet? Og er du like fornøyd med rollen uansett hvilken rolle du får?

Jeg syns Rawls sitt tankeeksperiment er genialt, og jeg føler det gjelder i vår litterære lek også. Utfordringen er jo ikke hvilken litterær figur du ville vært, men hvilket litterære univers du ville levd i. Er du Onkel Tom eller slaveeieren? Er du Sherlock Holmes eller liket i biblioteket?

Med dette premisset raser det vekk en hel haug med bøker jeg setter høyt.

Er løsningen da å finne et litterær univers som bare er koselig? Det er jo ikke særlig spennende.

Hva så med nobelprisvinnerne våre? «Sult» og «Markens grøde» er uaktuelt, jeg elsker å spise og drikke.

Kristin Lavransdatter da? Hun er jo en sterk kvinne som får være hovedperson i sitt eget liv.

Så kommer jeg på det Woody Allen har sagt:

– Jeg kunne ikke tenkt meg å levd på et tidspunkt i historien før smertestillende og anestesi var oppfunnet.

Jeg har fått operert vekk både blindtarm og visdomstenner, og var svært glad for ikke å være bevisst da det skjedde.

Ok, så det må være en bok etter at penicillin er funnet opp, og etter at krigen er slutt, og klima må være varmt og kvinner må ha stemmerett og abort må være lov, jeg orker ikke leve ut traumene i «Av måneskinn gror det ingenting» eller Tora-bøkene til Herbjørg Wassmo.

Jeg måtte jo velge en bok da jeg ble intervjuet på Radio nova, og herreminhatt, det er jo bare en selskapslek.

Så kom jeg på et litt sleipt valg.

«Orlando» av Virginia Woolf er en roman om en gutt som blir født på 1600-tallet, og blir yndlingspasjen til dronning Elizabeth I. 30 år gammel faller Orlando i en lang søvn, og våkner opp som kvinne.

Som Lady Orlando lever hun videre i 300 år uten å eldes, til den 11. oktober 1928, dagen da romanen ble utgitt.

Nå vil du kanskje innvende at jeg akkurat sa at jeg ikke ville leve i et litterært univers som foregår før 1945, men «Orlando» er en tullebiografi, en satire over det litterære England, en lek med kjønnsroller, blottet for ting som sykdom og krig.

Jeg velger meg denne romanen fordi da får jeg vært både mann og kvinne, jeg får leve gjennom flere ulike tidsperioder, reist masse og forelsket meg flere ganger, og så ender den godt.

I Sally Potters filmatisering fra 1992 lever Orlando helt fram til vår tid, hun blir mor til en rødhåret datter og de kjører av gårde på motorsykkel med sidevogn. En perfekt slutt!

Forlaget Penguin har laget en quiz som hjelper deg å finne ditt litterære univers, og jeg fikk faktisk Virginia Woolfs London!

Hva med deg? Nederst kan du gi ditt svar. Men først:

Stem på vårens beste boktittel!

Noen ganger tror jeg det er like vanskelig å finne på en tittel til boka si som å skrive den. Tenk hvilke krav som stilles til en god tittel!

Den må være kort nok til å få plass på bokryggen, den skal angi hva boka handler om, den skal vekke nysgjerrigheten og ikke minst: Den skal ikke være brukt før!

Egentlig en umulig oppgave.

Likevel renner det inn skjønnlitterære bøker, alle med hver sin tittel. Langt fra alle fanger oppmerksomheten vår.

Så langt i 2025 har vi hatt noen poetiske titler, som Rune Christiansens «Tragedie under drivende skyer» eller debutant Anne-Lise Frølands «Tynne rivner av lys». (Jeg er ofte svak for nynorske titler.)

Du har også den appetittvekkende «På kjøtt og flesk», men Arild Rossebøs forrige boktittel «Den siste komle» var bedre. Debutromanen til Ingvild Skølt, «Du vil kjenne et lite stikk», fortjener å nevnes, hun er fastlege og har skrevet legeroman.

Vår lille litteraturgjeng har plukket ut de tre titlene som vakte mest begeistring på bokmøtene våre, og du skal få stemme fram den beste!

👉 Sveip til høyre for å se alle tre.

Som du ser har vi holdt oss til norske romaner og novellesamlinger.

Vi ser vekk fra om tittelen beskriver innholdet best, her er det snakk om å skue hunden på hårene, eller boka på tittelen.

Sommerboka

Nå skal jeg straks pakke kofferten og dra på ferie, og går gjennom hodepinen det er å velge ut bøker til ferielesing uten å få overvekt på bagasjen.

Jeg har i hvert fall pakket ned en Maigret-krim, som jeg leser hver sommer, og så har jeg gitt meg i kast med en fantasyserie av Brandon Sanderson, som jeg hører på lydbok. Der har jeg 25 timer igjen med lytting av bok nummer to i «The Stormlight Archives» og da er jeg faktisk akkurat halvveis.

La meg kjapt sjekke hvor mange timer hele serien er på ...

MAMMA MIA!

Hele serien er på 269,5 timer på lydbok!

Altså over 7 arbeidsuker, og Brandon Sanderson har ikke avsluttet serien ennå, så det kan bli mer innen jeg er ferdig.

Da har jeg 201 timer igjen med lytting. Hvordan får dere fantasyfolk tid til noe annet enn å lese? 😃

Vil du la deg inspirere av mine og mine kollegers sommerboktips, finner du en fin liste her:

Og hvis du ikke allerede har vært med på Leseklubbens leseprosjekter, kan jeg gledestrålende fortelle deg at alle fire bøkene er tilgjengelige på NRK Radio-appen til midten av august.

Allerede 9. juli er den neste boka klar, og det er en av mine amerikanske favoritter: «The Great Gatsby» av F. Scott Fitzgerald. Den har jeg lest flere ganger, en perfekt sommerbok om du har sans for luksuriøse fester på Long Island, med en mint julep-cocktail i hånda og levende jazzorkester.

Jeg er ganske misunnelig på Leseklubben-gjengen, som fikk ha fotoshoot med gullfarget Rolls-Royce.

Da setter jeg snuten mot hetebølge ved Middelhavet, og om jeg ikke får solstikk og smelter bort, er Bokbrevet tilbake i august. Ønsker deg en herlig juli måned!

Klem fra Sommer-Siss

Kommentér

Hvilket litterære univers ville du levd i? Syns du det er like vanskelig å bestemme deg som jeg syns? Er det lettere for menn?