Hvilken krise? Fødselstallene stiger.

For tredje år på rad økte tallet på nyfødte i Norge i 2025.

Rødt lys viser at en fødsel er på gang. Det skrus på stadig oftere. Foto: Veronica Melå

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Verden har vært mer enn vanlig i ulage de siste årene. Likevel føder norske kvinner flere barn. Tallene begynte å stige i 2023 og har fortsatt oppover. I fjor økte tallene mest i Helse Nord, fulgt av Helse Sør-Øst. Men det var vekst i alle fire regioner.

Nesten 56.000 barn ble født i 2025, viser foreløpige tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Det er 2,5 prosent flere enn året før.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) gleder seg. Overfor NTB knytter hun økningen til regjeringens politikk for å redusere barnehagepriser og øke barnetrygden.

Milde gaver til småbarnsforeldre er ikke noe nytt i norsk politikk, så sammenhengen er ikke opplagt. På den annen side kan den heller ikke avvises. Kanskje virker visse tiltak bedre enn andre.

Samtidig er det viktig å erkjenne grensene for hva politikken kan påvirke. Kanskje betyr det ikke så mye hva staten gjør.

Noen vil si at det er vanlig at det fødes flere barn i krisetider, men dette er en myte. Derfor er endringene i Norge interessante.

Også i starten av 2021 kom et lite byks oppover her i landet. Det var ni måneder etter nedstengningen under pandemien. Norske tall brøt da med bildet i det meste av Europa. – Det vanlige er at man utsetter å få barn i krisetider, så dette avviker fra mønsteret, sa overlege Ferenc Macsali ved FHI da.

Mer detaljerte tall fra 2024 viser at alderen på førstegangsfødende fortsetter å øke. Fruktbarheten, antall barn pr. kvinne, var da høyest i Rogaland og lavest i Oslo.

Flere fødsler gjør det lettere å opprettholde skolestrukturen rundt om i landet og motvirker den såkalte eldrebølgen, for å nevne noe. Økende tall er en god nyhet.

Samtidig er det all grunn til å understreke at fruktbarheten forblir lav. Ifølge SSBs tall var den i 2024 på 1,44 barn pr. kvinne, noe som er langt under de 2,1 som trengs for å sikre reproduksjon og stabilitet. Når Norges folketall vokser svakt, skyldes det primært innvandring.

Fruktbarheten er høyest i fattige land. I Norge lå den over fire før hundreårsskiftet til 1900. Den har variert en del også i nyere tid. Midt på 1980-tallet lå fruktbarheten under 1,7, så kom den helt opp i 1,98 i 2009, før den falt igjen. Nivået i Norge er bare litt over EUs gjennomsnitt.

Det er altså ingen grunn til å ligge på latsiden, hverken i maktens korridorer eller i soverommet.