Hvem tar ansvar for å stoppe gjengroingen av Store og Lille Stokkavatn?

DEBATT: Hvem tar ansvar for å stoppe gjengroingen av Store og Lille Stokkavatn?

På begge sider av broen der endene mates har siv og vannplanter overtatt. Foto: Privat

Store og Lille Stokkavatn er et fantastisk rekreasjonsområde for Stavanger. Jeg tror det er unikt også i landssammenheng. Området var mitt nærmiljø allerede mange tiår før kommunen begynte å tilrettelegge det for byens befolkning med stier og benker og bro over «Gaggebukten»

Midt på sekstitallet brukte jeg området daglig, og sammen med en venn begynte vi jevnlig å løpe rundt vannene. Vi kalte det «trene», fordi ordet jogging ikke var oppfunnet. Det fantes ingen tilrettelegging, stier var det bare enkelte steder, og vi måtte over steingjerder og jorder. På turene traff vi ikke andre mennesker.

De viktige vannspeilene

Det som har skjedd siden syttiårene da parkvesenet i Stavanger, ved daværende parksjef Sverre Døhlen, anla stien rundt Store Stokkavatn er fantastisk. Dyr og fugler har tilpasset seg menneskenes nærhet, slik at verdien når det gjelder naturmangfold også er blitt bevart.

De som har brukt området over lang tid, vil sannsynligvis ha lagt merke til at i de siste årene har gjengroingen av vannene gått utrolig fort. Nå dekker siv, vannliljer og sverdliljer stadig større deler av vannene. Bukt etter bukt gror igjen, og vannspeilet blir stadig mindre.

For noen få år siden ble det anlagt et nydelig våtmarksområde på Molaugmarka. Et millionprosjekt med stor statlig støtte. Mange små vannspeil ble anlagt og nøye utvalgt vegetasjon ble plantet. NRK hadde en flott reportasje ved åpningen. 

I den forbindelse skrev jeg til kommunen og gratulerte, samtidig som jeg minnet om hvor viktig det er med vedlikehold slik at de åpne vannspeilene kan tiltrekke seg frosk, salamander og mange vannlevende kryp og insekter. Jeg fikk hyggelig svar som sa at det var laget en plan for vedlikehold av hele dette flotte våtmarksområdet som Stokkavannene er en del av. De som nå går forbi dette kjempeflotte anlegget vil knapt merke at dette i starten var et «fyrtårn» når det gjaldt å gjenopprette en våtmark.

Renseparker gror igjen

I mange år har kommunens renseparker også grodd igjen. Jeg har tatt dette opp med kommunen en del ganger. Også her fikk jeg en gang svar om at det ble arbeidet med en samlet plan for vedlikehold av alle renseparkene i kommunen. Dessverre har det aldri blitt gjort noe vedlikehold. Renseparken i Krossbergbekken er nå så gjengrodd at det ikke er mulig å se den lenger. Det er for lengst slutt på mylderet av froskeegg om våren, og i år ser en tydelig at bukten utenfor er i ferd med å gro igjen. Jeg har forstått at ansvaret for disse renseparkene er delt mellom stat og kommune. Kanskje noe av problemet med gjengroing ligger der?

Mange steder nær vannkanten har parkvesenet i mange år prøvd å bekjempe den 2–3 meter høye parkslirekneen. Den sprer seg hurtig med lange krypende røtter og overtar kommandoen overalt der den får utvikle seg. I årevis har kommunen prøvd å bekjempe den med kjemiske midler uten å lykkes. I år er det gjort diverse forsøk på å kombinere sprøyting og tildekking med presenninger. Det er lett å se at heller ikke denne varianten har vært vellykket.

For både barn og voksne har broen over «Gaggebukten» vært et yndet sted for både voksne og barn. Særlig barn fryder seg over å se på og mate endene. Mange spennende vannfugler holder seg også der. Dessverre har siv og vannliljer nå vokst helt inn til broen og området er i ferd med å gro helt igjen.

Vannene vil gro igjen

For kort tid siden satte kommunen opp plakater rundt vannet der turgåerne ble oppfordret om å sende inn forslag til hvordan den videre utviklingen av området skal skje. Dette gjaldt mer tilrettelegging av typen benker, apparater og liknende. Jeg sjekket skjemaet, og fant at det ikke var lagt opp til noe som hadde med vedlikehold av våtmarksdelen av Stokkavannene å gjøre.

Jeg har fulgt utviklingen gjennom flere tiår og syns det er beklagelig at det tilsynelatende ikke er økonomi til det vedlikeholdet som trengs for å holde vegetasjonen i, og ved, vannene under kontroll. Det er et velkjent fenomen at slike vann over tid vil gro helt igjen hvis vegetasjonen får utvikle seg fritt. Derfor er det synd å være vitne til at Stokka-vannene nå gror igjen i økende tempo.