Hvem kommer til å ta over i Iran hvis regimet faller?

Lørdag gikk USA og Israel til angrep på Iran. USAs president Donald Trump ber RevolusjonsgardensRevolusjonsgardensDen islamske revolusjonsgardens korps (sepah-e pasdaran-e enqelab-e eslami) er en uavhengig gren av Irans væpnede styrker,. Revolusjonsgarden ble grunnlagt etter revolusjonen i 1979 for å forsvare den nye islamske republikken mot indre og ytre trusler. Kilde: SNL soldater legge ned våpnene og oppfordrer landets innbyggere til å reise seg mot regimet, og sier at «frihetens time er nær»

– Når vi er ferdige, ta over regjeringen deres, sa Trump i en videotale tidligere lørdag.

Iran har over 90 millioner innbyggere. De utgjør et lappeteppe av ulike folkegrupper, med mange religiøse og etniske minoriteter, med mange motstridende interesser.

– Det er ikke sikkert at det iranske regimet faller i det hele tatt, sier historiker og forfatter Eirik Kvindesland.

Han mener at selv om USA og Israel har gått til angrep, og det iranske regimet er upopulært, har det iranske militæret forberedt seg på dette i mange år.

– Det er fremdeles veldig uvisst hva som vil skje videre. Det kan bli kaos, og kanskje regimet mister kontroll, sier Kvindesland.

Forfatteren understreker også at både Israel og USA har interesse av å spille opp potensialet for regimefall, og sier at angrepet bærer preg av såkalt informasjonskrig.

Hvem styrer det iranske regimet i dag?

– Det iranske regimet er et veldig fraksjonert system som ikke fungerer gjennom demokratiske partier, og innenfor regimet er det store politiske forskjeller, sier Kvindesland.

Han forklarer at Irans myndigheter er todelt:

1. Det er én republikansk del, med parlament, regjering og president. Masoud Pezeshkian har vært president siden 2024. Ifølge Kvindesland bestemmer det islamistiske styret i Iran hvem som stiller til presidentvalg og hva deres politikk er.
2. Så sitter det islamske prestestyret og Den islamske republikken «på toppen» av dette. Ayatolla Ali Khamenei er Irans øverste leder og har vært det siden republikken ble etablert under den iranske revolusjonen i 1979.

Før den islamske revolusjonen i 1979 ble Iran styrt av sjaen Mohammad Reza Pahlavi. Her sammen med dronning Farah og andre familiemedlemmer i 1967. Foto: Ap

Den islamske republikken kan overvåke og overstyre den republikanske delen av staten. Revolusjonsgarden er en egen militær- og sikkerhetsorganisasjon som ble opprettet etter revolusjonen. Denne opererer selvstendig ved siden av det iranske militæret.

I januar i år sa Kvindesland i et intervju med NTB at «dersom regimet kommer i en skikkelig krise, er det presidenten og den valgte regjeringen som er best posisjonert».

Medlemmer av Irans revolusjonsgarde poserer sammen med barn foran Azadi-monumentet i Teheran 11. februar. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB

Dette sier han at nå kan fremstå virkelighetsfjernt i dagens situasjon.

– Presidenten er i praksis helt parkert av landets øverste leder, Ali Khamenei, Revolusjonsgarden og det nasjonale sikkerhetsrådet i Iran. Khamenei og Revolusjonsgarden har i praksis tatt over alle områder i statsapparatet nå, sier Kvindesland.

Klokken 22.37 lørdag kveld skrev USAs president Donald Trump på Truth Social at Khamenei er død.

En amerikansk tjenesteperson har bekreftet overfor Fox News at mellom fem og ti iranske toppledere skal være drept i et israelsk angrep.

I 23-tiden lørdag har Iran ikke svart på Trumps uttalelse. Iranske statlige medier siterte tidligere lørdag kveld en kilde nær Khameneis kontor som hevdet at lederen lever:

– Jeg kan si med sikkerhet at revolusjonens leder har full kontroll over situasjonen.

Ayatolla Ali Khamenei er en iransk religiøs leder og politiker som siden 1989 har vært Irans statsoverhode. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader / Reuters

Hvordan ser opposisjonen ut?

– Opposisjonen internt er veldig lite organisert. Det er stort sett snakk om spontane demonstrasjoner fra handelsstanden og studenter, men det er ikke en samlet bevegelse med felles krav, ledelse eller militærkraft, forklarer Kvindesland.

Han sier også at det finnes en delvis væpnet opposisjon.

• Den kurdiske bevegelsen befinner seg i grenseområdet mellom Irak og Iran. Den militære delen av organisasjonen holder til på den irakiske siden. Den kurdiske bevegelsen er den største trusselen mot regimet i Iran. I dag ledes bevegelsen av Kurdistans parti for det frie liv (PJAK).

Utover dette er opposisjonen i Iran vanskelig og fragmentert, og Kvindesland understreker at de fleste fraksjonene ikke tilhører formelle grupperinger.

Noen av dem kan likevel kategoriseres slik:

• Monarkistene vil tilbake til monarkiet, og da særlig Pahlavi-familien, som falt under den iranske revolusjonen i 1979. Prinsen Reza Pahlavi har levd i eksil siden monarkiets fall. Mer om monarkiet kommer litt senere.

Irans leder i eksil, Reza Pahlavi, og konen Yasmine Pahlavi, deltok under årets sikkerhetskonferanse i München. Foto: Ebrahim Noroozi / AP

• MKO-fraksjonen er en venstreorientert islamistisk bevegelse. MEK er sterke motstandere av monarkiet. De ønsker en sekulær republikk, regimeendring, valg og likestilling. De er omstridte og upopulære i Iran, delvis på grunn av vold, spesielt da fraksjonen var basert i Irak under Saddam Hussein.
• Republikanerne ønsker et statsoverhode og styresett som kommer fra valg. Det er imidlertid et stort spenn blant republikanere: Noen er mer nasjonalistiske, andre mer religiøse, mens noen er mer opptatt av demokratisk maktfordeling og skille mellom stat og religion.
• Reformistene er politiske krefter innenfor Den islamske republikken som ønsker å endre systemet gradvis, men ikke nødvendigvis avskaffe det. De er mer åpne for å forhandle med Vesten. Også innad i reformist-bevegelsen er det uenigheter og ulike fraksjoner. 1997 til 2005 regnes som «reformist-tiden» i Iran, da Mohammad Khatami var president over to perioder. Irans sittende president, Masoud Pezeshkian, er reformist.

Masoud Pezeshkian har vært president i Iran siden 2024. Foto: Vahid Salemi / AP

Hvem er prinsen i eksil?

– Jeg tror ikke Reza Pahlavi vil overta ved et regimefall eller i tilfellet borgerkrig. Han er ikke en samlende figur i Iran, mener Kvindesland.

Han forklarer at Pahlavi, kalt prinsen i eksil på folkemunne, har mye støtte blant iranere i eksil, både i Norge og USA. Også USA og Israel viser ham støtte, men det er ikke fullt så enkelt, sier Kvindesland.

Pahlavi har vært i eksil siden familiemonarkiet ble styrtet i den iranske revolusjonen i 1979. Han bor i dag i delstaten Washington i USA. Han uttalte i januar at han ønsker å lede Iran i en overgangsperiode. Kvindesland mener at mye av Pahlavis støtte er drevet av israelsk påvirkning.

– USA og særlig Israel viser Pahlavi symbolsk støtte. Siden de to landene er så opptatt av regimeendring, må de ha et alternativ å vise til, og det er prinsen, sier forskeren.

Hvor mye støtte Pahlavi har internt i Iran, er imidlertid svært vanskelig å vite. Det skyldes delvis mangel på fri presse og meningsmålinger.

Iran har over 90 millioner innbyggere. De tilhører mange ulike folkegrupper. Bildet er tatt i Teheran sentrum 22. februar. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB

Ulike folkegrupper

I tillegg har Iran mange ulike folkegrupper. Regimet har styrt motsetningene mellom disse gjennom frykt og makt.

• Perserne dominerer i landets sentrum, rundt Teheran og Isfahan, men de utgjør faktisk mindre enn halvparten av befolkningen. En studie fra de iranske myndighetene anslår andelen til rundt 47 prosent.

Rundt dette maktsenteret lever de største minoritetene:

• Aserbajdsjanerne i nordvest – Irans største minoritet, anslått til over 20 prosent – har tette språklige og kulturelle bånd til Aserbajdsjan og Tyrkia. De er godt representert i statsapparatet; landets øverste leder, Ali Khamenei, har Aseri-bakgrunn.
• Kurderne i vest og nordøst har dype forbindelser til kurdiske områder i Irak, Tyrkia og Syria. Kurdiske opposisjonsgrupper er organisert både politisk og militært utenfor Irans grenser.
• Lurer bor i sør og i deler av det sentrale Iran.
• Gilaker og mazandaranere lever i nord, langs Det kaspiske hav.
• Araberne i sørvest holder til i de oljerike områdene.
• Balutsjerne i sørøst lever på tvers av grensene mot Pakistan og Afghanistan.

Iran har også religiøse minoriteter som sunnimuslimer, bahaier, zoroastriere og armenere.

Erstattes av «hardlinere»

I forkant av angrepene lørdag vurderte den amerikanske etterretningstjenesten at selv om Khamenei skulle bli drept i operasjonen, ville han trolig blitt erstattet av «hardlinere» fra Revolusjonsgarden, skriver nyhetsbyrået Reuters, som viser til to kilder med kjennskap til etterretningen.

Denne vurderingen, som skal ha blitt utarbeidet i løpet av de to siste ukene, så nærmere på hva som kunne skje i Iran etter en amerikansk intervensjon, og i hvilken grad en militær operasjon kunne føre til et regimeskifte i Iran.

Ifølge Reuters' kilder konkluderte ikke CIAs rapporter med sikkerhet om noe bestemt scenario. CIA har ikke kommentert Reuters' opplysninger.

Teheran har rundt ni millioner innbyggere. Irans myndigheter har oppfordret folk til å forlate byen på grunn av angrepene fra Israel og Iran. Bilder viser trafikken i hovedstaden lørdag. Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

Hva er sannsynlig at vil skje nå?

Kvindesland skisserer noen scenarioer for veien videre, men understreker at dette kun blir synsing.

Tidligere i år ble trolig tusenvis av mennesker drept da regimet slo ned omfattende demonstrasjoner.

Han tror ikke at demonstrantene som tidligere har gjort opprør mot regimet er godt nok organisert til å ta over makten i landet.

– Det første er at det kan bli totalt kaos i Teheran. Kanskje vi da kan se for oss en stat som fortsatt er Den islamske republikken Iran på papiret, men hvor makten i realiteten er delt utover forskjellige militsgrupper, slik som situasjonen er i Irak, sier han.

Han skisserer også en situasjon der angrepene ikke fører til regimeskifte.

– I dette scenarioet kan USA og Israel få bombet fra seg, men dagens regime i Iran blir sittende, sier han og fortsetter:

– Det foregår nå en eksistensiell krig for Den islamske republikken. Men så snart atomanleggene er ferdig ødelagt, og kanskje de iranske missilene er ødelagt, er det fortsatt en stor politisk prosess som vil skje internt i Iran før regimet blir erstattet.