Hvem deler vi mennesker Stavanger med?

KRONIKK: I januar startet naturhistorisk avdeling ved Museum Stavanger et kartleggings- og folkeforskningsprosjekt i Stavanger. Ambisjonene var, med publikums hjelp, å registrere hele 900 ville dyrearter i kommunen i løpet av 2025, som en del av 900-årsjubileet til Stavanger by.

Skrukketroll er blant de vi deler byen med. De er viktige nedbrytere. De resirkulerer og bidrar til å lage jord av alt fra døde dyr og planterester til alger og sopp. Foto: Rudolf Svensen

Vi startet med mange spørsmål. Ville vi klare å engasjere «vanlige folk» der ute? Hvor mye arbeid ville det bli for oss? Kunne vi klare å identifisere alt vi fikk inn og ikke minst, var det mulig for «vanlige folk» å finne så mange arter?

I dag vet vi de fleste svarene og 900 arter er nå nådd - og i Naturhistorisk avdeling i MUST går de nå for 1000 arter registrert i Stavanger gjennom 2025. Ja, kanskje blir det nærmere 1100 arter. Vi kan også konkludere med at rundt 100 folkeforskere har engasjert seg. Å fotografere små og ville dyr er vanskelig. Derfor er det ikke alle innrapporterte arter som lar seg identifisere.

Vi er helt sikre på at alle registrerte arter i dette prosjektet bare er en liten del av dem vi deler byen med. Det er de som relativt enkelt lar seg identifisere fra foto, og som er store nok til at man legger merke til dem. Fugler, pattedyr, marine arter som lever grunt nok til at man når dem med vanlig dykkeutstyr, sommerfugler og andre store insekter og edderkoppdyr. Det finnes tusenvis av arter som ikke lar seg identifisere, og det finnes arter som fortsatt er ukjent for vitenskapen. Mange vil nok blir forbauset over hvor mange dyrearter som skjuler seg i kommunen vår, og noen vil kanskje stille spørsmål ved hvorfor er det viktig å vite at de finnes og hva gjør egentlig alle disse artene?

Må vite om for å ta vare på

I en verden der arter dør ut i høyt tempo, trenger vi oversikt over hvem vi deler kloden med. Det er nemlig så enkelt at hvis vi ikke vet at noe eksisterer, kan vi heller ikke bli glad i det eller ta vare på det. Et vanlig spørsmål er: Hvorfor skal vi ta vare på alle disse små og store krekene som ingen kjenner til og som mange betegner som «ekle» eller «plagsomme»?

Mange av dyrene vi deler Stavanger med har vært her mye lenger enn oss. Mennesket bare eksistert i rundt 300.000 år, men manetene som gruppe eksistert i mer enn 400.000.000 (fire hundre millioner) år. I løpet av den lange tiden har evolusjonen laget mange økosystemer der hver art har sin plass og sin oppgave. Noen arter er viktigere enn andre (såkalte nøkkelarter), men alle har sin funksjon i et robust økosystem.

Hva kan naturen gjøre for oss?

Vi mennesker er avhengige av stabile økosystem rundt oss. Naturen og artsmangfoldet gir oss rent vann, frisk luft, pollinerer avlinger, noen arter holder skadeinsekter i sjakk, andre arter sørger for at dødt organiske materiale brytes ned og blir til jord. Alt dette er såkalte økosystemtjenester vi tar for gitt. Artene er byggesteinene i økosystemet, og for hver art som forsvinner, blir økosystemet litt fattigere og mindre stabilt. Forsvinner en vesentlig del av artsmangfoldet, kan hele økosystemer kollapse. Vi får et stort problem når disse “tjenestene” uteblir.

Artsmangfoldet – de tusenvis av arter som er blitt til gjennom hundrevis av millioner års evolusjon – har mange geniale løsninger. Over halvparten av varene på apoteket bygger på virkestoffer fra naturen. Både kjemiske stoff og “mekaniske” løsninger som naturen har produsert utgjør fremtidige generasjoners viktigste reservoar for forskning og bioprospektering.

Hva kan vi gjøre for naturen?

Så langt har vi diskutert vår egen nytteverdi av å ta bedre vare på artsmangfoldet. Men her ligger det også et åpenbart moralsk spørsmål: Har ikke alle arter også en egenverdi? Vi deler jordkloden med millioner av andre arter, burde vi ikke være flinkere til å gi resten av artsmangfoldet eksistensielle rettigheter? “900 arter”-prosjektet har hatt som mål å engasjere publikum til å gå ut og oppdage naturen og artene rundt seg, og skape en forståelse for at dette artsmangfoldet er en ressurs som vi ikke kan klare oss uten.

Det trengs inngripende politiske vedtak for å gjenopprette økosystemfunksjonen mange steder. Ett eksempel er at hele Vestlandet med Rogaland inkludert er Rovviltsone 1. Her er store rovdyr utryddet av hensyn til beitenæringa. Konsekvensene er at vi har økosystem som ikke fungerer, og det gir tapt artsmangfold. Konsekvensen for beitenæringa er at næringa ikke er bærekraftig. Norge er en europeisk sinke i å reversere skadelige inngrep og restaurere skadet natur.

Hva kan du gjøre?

Den gode nyheten er at absolutt alle kan bidra til å ta vare på artsmangfoldet. Du kan gjøre hagen til et bedre sted for pollinerende insekter, parkere robotklipperen og la plenen gro, legge opp en haug med kvist og kvast som både insekter og andre dyr kan bruke til overvintring eller bidra til å kartlegge de lokale biomangfoldet.

Her ligger mange spennende oppgaver for både kommunene og innbyggerne i årene som kommer. Når vi nå, sammen, har dokumentert 900 arter i Stavanger, blir det en gave til framtiden, et tidsbilde som framtiden kan se tilbake på og lære av.