Hva skjedde med høyresiden?

Hvis Høyre, KrF og Venstre til sammen kan bli mindre enn Frp, kan det få store konsekvenser for norsk politikk.

BORGERLIG SIDE: Hvem blir statsminister hvis de borgerlige partiene vinner valget? Foto: Helge Mikalsen / VG

Onsdag 6. august kl. 10:31

TRYGVE SVENSSON

leder i sentrum-venstre Tankesmien Agenda

Ingen kan beskylde politiske meningsmålinger for å være kjedelige. I fjor sommer snakket alle om høyrebølgen, og Ap-Sp-regjeringens manglende popularitet.

Mange klødde seg i hodet over at Erna Solberg var kommet nærmest uskadet fra aksjehandel-saken.

Nå, ett år senere, er vi inne i en valgkamp hvor Frp på mange målinger er større enn både Høyre, KrF og Venstre til sammen, og et mulig jordskjelv i norsk politikk.

Frp har vært større enn Høyre i flere valg tidligere, men de gangene det har skjedd, har de andre borgerlige partiene lukket døren for Frps vei til makt.

Nå er bildet annerledes.

I en fersk måling fra ABC Nyheter og Altinget har Frp over 23 prosent. Høyre under 16. Både KrF og Venstre er under sperregrensen. Målingen viser rød-grønt flertall. Men det dreier seg om små marginer.

Hvis høyresiden får flertall, er altså Listhaug som statsminister mer sannsynlig enn noen gang. KrF-leder Ulstein åpnet nylig for det i VG.

Venstre-nestleder Rotevatns oppfølger var en oppvisning i dobbeltkommunikasjon, uten en eneste tydelig garanti.

For alle som er opptatt av politikk blir det da interessant å spørre: Hva er årsaken til den tradisjonelle høyresidens store fall?

Og hva betyr det?

For de tidligere sentrumspartiene KrF og Venstre skal det lite til for store utslag.

Det er blitt tydelig for moderate velgere at en stemme til disse partiene vil føre til et svært tungt Frp-avtrykk i regjering. For nå snakker vi ikke lenger om en regjering som trenger Frp for å ha flertall i Stortinget.

Nå snakker vi om en Frp-ledet regjering.

For en urban Venstre-velger er Israel-og eksos-vennen Listhaug som statsminister omtrent like attraktivt som uønskede bløtdyr i sommerregnet.

For en verdiorienterte KrF-velger er Elon Musk-aktige bistandskutt, legalisert sexkjøp og sprit på bensinstasjon omtrent like attraktivt som kryptonitt.

Og så har vi Høyre.

På et år har Høyre falt ti prosent på snittet av meningsmålingene. Nå gjennom sommeren har Høyre falt fem prosent.

Hvordan kunne det skje?

For det første så har Erna Solbergs popularitet som statsministerkandidat falt bratt.

51 prosent foretrakk Erna Solberg i august 2023, mens 35 prosent foretrakk Solberg i tallene fra februar 2025 hos NRK.

Målinger hos TV 2 viste i juli 2025 at Sylvi Listhaug nå er en mer populær statsministerkandidat.

Foto: Emilie Rydning / VG

For Solberg er det nok mer en sum av saker enn én enkeltsak som gjør at populariteten svikter.

Hun ga velgerne uriktig informasjon om ektemannens aksjekjøp i rett før valget 2023.

Hun kjente ikke til Moldes ordførers kontakt om coronahåndtering, i Nav-skandalen kunne hun ikke huske hvordan hun ble informert, og da Bent Høie brukte embetsverket for å utrede abortloven, visste Solberg heller ingenting.

Da det kom varsler mot Unge Høyres leder, var også svaret at Solberg ikke hadde vært orientert – selv om mange i partiet var informert.

Det samme gjaldt omfanget av Høyre-politiker Linda Hofstad Hellelands styreverv i Rema 1000 og Norlandia.

I mange år har Høyre satset alt på Solbergs personlige popularitet. Men tilliten til Solberg har fått riper i lakken. Og det virker for sent å snu og lage en ny strategi.

Hør VG-podkasten Giæver & gjengen

Det gjør det krevende å møte et Ap som har kommet styrket ut av vinteren, og hentet flere av de styringsorienterte velgerne.

Når styrkeforholdet mellom partiene endres, vil også både partistøtte og organisasjonsressurser i politikken flyttes til Frp fra særlig Høyre, men også fra de andre partiene.

Oppsummert har kanskje både Høyre, KrF og Venstre tatt noen uheldige strategiske valg ved inngangen til valgkampen.

Venstre og KrF har bundet seg til høyresiden. Det blir krevende når Frp er det dominerende partiet der.

Mens Høyre har bundet seg til Erna Solberg. Det blir krevende når folk ikke riktig stoler på henne lenger.